tirsdag 30. juni 2015

Farvel, Rune av Marit Kaldhol

Jeg kan ikke ha Marit Kaldhol måned uten å omtale "Farvel, Rune". Dette er Marit Kaldhol sin første bok, skrevet i 1986 og med illustrasjoner av Wenche Øyen. Boken har jeg lånt av snilleste Silje.

Og for å si det med en gang, jeg hadde ikke hørt om denne boken før i fjor. I 1986 var jeg 13 år gammel og gikk i 7.klasse og da var ikke denne boken helt i min målgruppe, men jeg leste den i helgen. Og det er en fin, men veldig trist bok.

Boken handler om bestevennene Rune og Sara. De går opp til dammen for å leke, men en dag mister Sara votten i dammen. Hun løper hjem for å hente et nytt par, men når hun kommer tilbake ser hun ikke Rune på land. Men etterhvert ser hun han liggende i dammen med alle klærne på. Han hører ikke at hun roper, og derfor løper hun til foreldrene sine for å få hjelp.

Og måten Marit Kaldhol skriver om det å miste en du er glad i, det å sørge og et barns tanker om død og begravelse er veldig vemodig måte og trist å lese, men det blir aldri klissete. Du skjønner og forstår det Kaldhol skriver og det gjør vondt i hjertet. I tillegg til tekstene så utfylles de veldig fint av illustrasjonene. 

Denne boken er blitt en klassiker og billedboksjangeren og det kan jeg forstå. Silje har skrevet et veldig fint innlegg om boken, Dagbladet har skrevet om boken her.

søndag 28. juni 2015

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Jeg har lest en bok som mange har snakket om som en favoritt til Bokbloggerprisen neste år. "Redd barna" av Tiril Broch Aakre  er en god bok, men jeg syntes ikke den var fantastisk, og det er så synd. 

Bokens handling foregår den 8.desember. Ute på landet på Østlandet, for Tanja og mannen vil redde barna sine fra byens farer.

Tanja er gift med legen Paul, som skal på jobb reise til Brussel, de to forbereder 20-årsbryllupsdag, men først skal barna til skole og SFO. Denne dagen laver snøen ned og det blir aldri lyst og Tanja må ta kollektivt for å komme seg noen sted.

Vi får også høre om sorgen av en datter i tenårene som døde tidligere det året, men vi får aldri vite hva hun døde av. I tillegg brukes 22.juli som symbol på døden mye i denne boken også.

I løpet av denne dagen får Tanja besøk av sin bror som har rømt under permisjonen fra fengselet. Mannen hennes, Paul, vet ikke at hun har kontakt med han, men trøster seg med at han sikkert har en hemmelighet ovenfor henne også.

Alt i alt er dette bra, men jeg har på en måte lest mye av det før. I fjor leste jeg Brit Bildøens "Sju dagar i august" som handlet om et ektepar som mistet sin eneste datter på Utøya, men også boken "I beste mening" av Benedicte Meyer Kronenberg har mange av elementene som jeg kjenner igjen i "Redd barna". For også i boken "I beste mening" er det snøstorm, men hun venter på mannen som skal komme hjem.

Broch Aakre har skrevet en bok som en får lyst til å lese ut når en har begynt med den, men det er ikke en roman som fester seg helt til nomineringen av bøker til Bokbloggerprisen begynner.  Les Beathes fine omtale her. Takk til Flamme Forlag for leseeksemplar.

onsdag 24. juni 2015

Bokhyllelesing 2015 #5

Det er femte runde i Bokhyllelesingen som Hedda administrerer, og denne gangen skal vi lese ei bok som handler om barndom. Jeg valgte da å lese Anne B Ragde sin debutbok for voksne som kom ut i 1990 og heter "En tiger for en engel". 

Jeg kjøpte denne i Bokklubben for mange år siden, rundt ti år siden tenker jeg. Jeg prøvde å lese den for mange år siden, men da ga jeg opp, jeg likte den ikke. Denne gangen slet jeg også litt i starten, men etterhvert ble boken ganske så god og jeg er glad jeg leste den.

Boken handler om Lotte på åtte år som bor i en blokkleilighet med moren sin i Trondheim, etter at foreldrene hennes ble skilt. En skjønner at dette er på 60-tallet eller 70-tallet. Moren er ikke i jobb og de må inn til naboen for å ringe. Og det var mange andre referanser som henviser til at dette var for flere ti år siden.

Lottes mor sitter mest og griner, og passer på at Lotte har minst mulig kontakt med faren, som har flyttet sammen med en ny dame og hennes to barn. Dette er noe som barna i klassen til Lotte synes er store nyheter, og det blir hvisket om det på skolen. 

Lottes store glede er de åtte ukene hun er sammen med farens familie på Vestlandet. Hun er veldig glad i sin farmor og går etter henne hele tiden. Dette er hennes flukt fra morens sorg av samlivsbruddet. Men dette paradiset på jord blir ødelagt når faren og hans nye samboer kommer på besøk, og pappaen bryr seg lite om datteren. 

Jeg tror noe av grunnen til at jeg ikke likte den sist var at jeg ble så sliten av å lese dialekt. Ragde skriver på bokmål, men Lotte og moren snakker trøndersk og familien til faren på Vestlandet snakker vestlandsdialekt, en dialekt Lotte skifter til når hun er der på ferie også. Akkurat dette var ikke forstyrrende nå, men gjorde heller romanen mer levende.

Dette er en fin og vemodig roman om en tapper åtteåring som sliter mellom to verdener. Lottes hverdag er mange barns hverdag nå, men for 30 - 40 år siden var det med skilte foreldre ganske spesielt, men akkurat det klarer Ragde å formidle på en fin måte. 

Se inn på bloggen til Hedda for å lese flere omtaler fra denne rundens bokhyllelesing. 

mandag 22. juni 2015

Lena fra Les mye har et gjesteinnlegg om Marit Kaldhol

Lenge tenkte jeg på å snakke med Lena i Les Mye om et gjesteinnlegg på bloggen om Marit Kaldhol. jeg visste at hun hadde god kjennskap til forfatterskapet til Marit Kaldhol og i tillegg er god til å skrive. Men jeg måtte først spørre de andre i komiteen og de likte ideen, og så spurte jeg Lena om hun ville gjøre det og hun takket ja med en gang. Takk for at du tok deg tid Lena, midt i den travleste tiden for dere lærere. Her er hennes fine innlegg:


Ein allsidig forfattar

Juni er Marit Kaldhol sin månad, og fleire av bokbloggarane har vore med på å løfte fram forfattarskapen hennar. Gro her har vore særs flink, som har lese og skrive om fleire av det eg vil påstå er Kaldhol sine beste; Søkeord Ayotzintli - som tar for seg sjølvmord blant unge, Det var sol, vi skulle reise til Lodz, den nominerte romanen gir oss eit innblikk i rusmisbruk blant unge, og set fokus spesielt på korleis dei rundt misbrukaren opplever det. Darwins sporvar tar opp eit ømfintleg tema; Når det er mor som sviktar. I tillegg til dette har Kaldhol skrive dikt, drama, noveller, barnebøker, biletbøker og anna. Mykje meir anna. Ho er ein særs allsidig og produktiv forfattar. Med gjennomgåande sterke tema og intense tekstar i bøkene sine vil Kaldhol lesaren, røske opp lengst inni hjarterota og få oss til å tenkje. Reagere. Ho har greidd det hos fleire av oss, og det er derfor ho allereie har vunne fleire prisar og no har blitt nominert til Bokbloggerprisen 2014. Om ho vinn eller ikkje, får vi sjå i september. Uavhengig av dette, har ho sjansen til å vinne ein enda større pris i oktober. Ho er nemleg ein av 197 barnebokforfattarar som er nominert til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Momorial Award) og premien er heile fem millionar svenske kroner. Vi heiar på Kaldhol!


Sterk historie

Eg hugsar så godt første gongen eg blei introdusert for ei av bøkene til Kaldhol. Det var, ikkje ulikt de fleste andre, den vakre og triste biletboka Farvel, Rune, som kom ut i 1986. Eg meiner eg ikkje var meir enn sju-åtte år da læreren las høgt og viste bilete frå den forferdelege og opprivande boka. Eg hadde aldri opplevd ei slik sorg på nært hald, heller ikkje å bli innlemma i det på den måten. Seinare lånte eg boka igjen og igjen ved biblioteket, tok ho med heim og gret - livredd for sjølv å miste min beste venn. Kritikken var blanda. Nokre var negative og meinte at eit tema av slikt kaliber ikkje hadde noko å gjere i ei biletbok for born, mens andre hadde sakna openheit om dette tunge temaet. I dag har Farvel, Rune lenge vore rekna som ein av dei store klassikarane i norsk barnelitteratur, og er obligatorisk pensum ved fleire lærarstudiar.


Det seife er kjedeleg

Kaldhol sjølv har sagt at lesaren treng sterke opplevingar for å vekke leselysta. Born og unge må bli tatt på alvor. Berre slik kan dei vekse og utvikle seg. Ho er ueinig i at det ikkje er så farleg kva dei les, berre dei les. Lettfordøyeleg litteratur utfordrar ikkje lesaren. Det som er interessant, er dei sterke og vanskelege historiene som river i kjenslene og vanskeleg let seg gløyme. Det seife er kjedeleg. Vi som kjenner til forfatterskapen hennar veit at ho skriv alt anna enn keisamt. Her kjem det meste fram i lyset, og det er ofte så ubehageleg og fælsleg at vi knapt held ut. Men nettopp derfor er det viktig at vi gjer akkurat det. Det poetiske, neddempa språket, det sagte og usagte mellom linjene er òg med på å styrke lesaropplevinga. Kaldhol er først og fremst lyrikar, og dette ser vi att i historiene hennar. Kaldhol sine tekstar blir lesne over heile verda, og dei fleste kritikarane hyllar ho for å våge å setje ord på vanskelege kjensler. Men av og til er det ein og annan som ikkje lar seg begeistre like mykje. I 2008 kom biletboka Stripekalven ut, og ein av kritikarane meinte at Kaldhol burde meldast til barnevernet for upassande sexinnhald. Sjølv fnyser ho berre av det. Og det med rette.


Lærar og mentor

Kaldhol er utdanna lærar og har arbeidd både i grunnskulen og vidaregåande. Ho var faktisk tilsett ved Fagerlia vidaregåande skule da eg gjekk der. Eg fekk dessverre ikkje gleda av å ha henne til norsklærar, men ei som deriomot nytta godt av det var ikkje ukjende Aina Basso. Ho gjekk musikklinja og har fortalt at Kaldhol gav ho verdifull hjelp på vegen. Basso var flink til å skrive og fekk alltid beste karakter, men det var ikkje før ho fekk kritikk som hjalp ho til å utvikle seg vidare. Kaldhol oppfordra henne mellom anna til å melde seg på eit manusseminar i regi av Samlaget, noko som gav henne ein forlagskontakt. Vidare fekk ho plass på sommarskrivekurs ved Skrivekunstakademiet i Bergen, men ho hadde problem med å finne ut kva ho skulle skrive om. Da foreslo Kaldhol at ho kunne prøve å bruke noko av det ho hadde studert, og bearbeide stoffet til ein roman. Og vips, så har Basso gitt ut fire historiske romanar. 


Ein verdig kandidat

Da eg arbeidde ved ein barne- og ungdomsskule for nokre år sidan, hadde eg ein kollega som heitte Kaldhol. Eg lurte på om han var i slekt med forfattaren, og han kunne fortelje at han var nevøen hennar. -Men korleis veit du kven tanta mi er, spurte han så. Det er da klart at eg veit kven Marit Kaldhol er. Tenk å ha ei tante som er litterær superstjerne utan å vere klar over det! Heldigvis er vi meir enn klar over det. Marit Kaldhol er utan tvil ein verdig kandidat til årets bokbloggerpris. Eg stemmer på henne. Gjer du?


Beste helsing,

Lena frå Les Mye



Kjelder

http://www.nyttiuka.no/default.aspx?menu=617&id=59388

https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Kaldhol

http://fabelaktigformidling.no/artikkel/tekstarkeologen

http://www.dagbladet.no/2008/12/20/kultur/litteratur/barneboker/barneombudet/4107458/

onsdag 17. juni 2015

Darwins sporvar av Marit Kaldhol

Jeg har lest enda en Marit Kaldhol bok, i forbindelse med at hennes siste bok "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" er nominert til Bokbloggerprisen i klassen Årets roman. Boken jeg nå har lest er "Darwins sporvar" som ble utgitt i 2012.

Boken er kort, som de andre bøkene jeg har lest av Kaldhol, den er ganske lettlest, men den sitter i deg etter at siste side er lest. Dette er en historie om svik, og det er en mor som sviker sin unge datter.

Sally er dattera som blir sviktet. Hun reiser sammen med sin mor som spiller teater, fra sted til sted, inntil moren en dag forlater Sally for en mann. Sally tror og håper at moren kommer tilbake, men dager blir til uker, måneder og år. Moren dukker først opp når hun er døende og trenger hjelp.

Boken starter med at moren ligger for døden og ute av stand til å prate. Men Kaldhol formidler hennes tanker, og det er skrevet i kursiv. Hun ser tilbake på sin versjon av historien, som er en annen enn det Sally har. Hennes historie er mer utfyllende og kommer innimellom morens tanker, slik at Kaldhol sjonglerer mellom to fortellere, noe hun gjør på en enkel måte uten å forvirre leseren.

Som de andre bøkene jeg har lest av Kaldhol er det et poetisk språk, uten store fakter men med en sterk historie. Jeg har lest de fire siste bøkene av henne, og jeg må si at denne likte jeg minst, men det betyr ikke at jeg ikke likte den, det er bare at de tre andre er veldig bra.

Her er en intervju som ble gjort av Marit Kaldhol av Sunnmørsposten, som er spennende å lese. Merete R Granlund har en grundig omtale av boken, Aina Basso har også omtalt boken, Vårt Land har også en fin omtale av boken. Bokmerker har også en grundig og fin omtale men ellers ingen andre bloggere. Bildet er lånt fra Samlaget.

mandag 15. juni 2015

Biografi lesesirkel XIII

Kristine Bonnevie - et forskerliv

Etter noen runder med litt "slappe" og tamme bøker, er jeg denne gang på plass med en skikkelig vitenskapsperson, og en kvinne til Moshonistas biorunde. Kristine Bonnevie var en norsk biolog og Norges første professor. 

Hun levde fra 1872 til 1948, og hadde hele ni søsken. Opprinnelig var Bonnevie trønder men hele familien flyttet til Christiania i 1886. Det var ikke lett for Kristine Bonnevie å bli Norges første professor, for hennes far hadde et gammeldags syn på jenters muligheter til å studere realfag. Men hennes far, Jacob Aal Bonnevie, myknet opp etterhvert, slik at Bonnevie fikk ta de mulighetene hun ønsket.

Boken er full av årstall, steder hun studerte og forsket, mennesker hun møtte enten som medstudenter eller som elever og det er veldig spennende å lese. Blant annet var Thor Heyerdahl en elev av henne og det er morsomt å lese.

Opprinnelig studerte Bonnevie zoologi, men senere begynte hun å studere biologi. Hun er mest jhent for arvelighetsforskning. 

Som foreleser var inspirerende og glimrende leser jeg i boken, og gledet seg over interessene og fremgangene til studentene sine. Hun var en inspirator for sine elever og hadde en iver som smittet over på dem.

Selv om hun ga mye til forskningen så var hun allikevel familiekjær. Men sine ni søsken, så ble det mange nieser og nevøer å passe på, og to tvillinggutter bodde hos henne en god stund også. Det var sønnene til søsteren hun hadde best kontakt med Honoria. Søsteren var gift med Vilhelm Bjerknes og på slutten av sitt liv, da han var enkemann, bodde hun i samme hus som han, slik at han fikk hjelp med husholdningen.

Hun opprettet også studenthjem for unge piker i Oslo, som jeg mener å ha hørt, eksisterer den dag i dag. 

Jeg har så mange bokmerker på Ipaden og Iphonen, men jeg klarer ikke å skrive noe mer sammenhengende enn dette. Hun var spennende å lese om, en bok med mange svart-hvitt bilder og tegninger, men også utdrag fra brev som hun sendte hjem. Jeg tror det ville ha vært lettere å lese denne boken som papir-bok.

Avslutningsvis kan jeg nevne at biologibygningen på Blindern heter Kristine Bonnevies hus, og hun har en gate kalt opp etter seg på Tonsenhagen i Oslo. Hun fikk Kongens fortjeneste medalje i gull i 1920, St.Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935. Dette leser jeg på Wikipedia.

Bildet er lånt fra Cappelen Damm. Flere biobøker finner du hos Ingalill.

onsdag 10. juni 2015

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Jeg har lest boken "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz", enda en gang. Jeg leste den i mars i fjor, men siden den er nominert til Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman så ville jeg lese den enda en gang, Og det er jo tross alt den boken jeg likte best i 2014 vi snakker om. Etter å ha lest den for andre gang, så liker jeg den om mulig enda mer.

Historien om Jenny som er lillesøster til Solrun, disse to har mistet moren sin i en ulykken noen måneder tidligere og bor på en tun hvor den nesten blinde bestefaren bor i nabohuset. Boken er delt opp i små kapitler, det er tilbakeblikk til tidligere opplevelser jentene har hatt, og da moren omkom. Og innimellom hører vi om tingenes tilstand nå, som ikke er så bra.

Jenny er bekymret for sin storesøster som er blitt rusavhengig og for bestefaren som stadig ser dårligere. Hun savner sin mor og tar et for stort ansvar på sine unge skuldrer og det går utover skolen.

Men igjen er språket det fineste. Det er en trist og sørgelig historie om Jenny som pårørende til en rusavhengig og hvordan hun takler og lever med det, men det er språket til Kaldhol som er så vakkert. Siden jeg leste og omtalte boken i fjor så skriver jeg ikke så mye mer, men flere omtaler finnes her.

Boken anbefales! 

torsdag 4. juni 2015

søkeord: ayotzintli av Marit Kaldhol

I forbindelse med at vi samleser Marit Kaldhol sin bok "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" nå i juni, så leser jeg en av hennes tidligere utgitte bøker. Grunnen til det er at Line har snakket veldig varmt om den, og at jeg liker de to siste bøkene som hun har gitt ut, nemlig "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" og "Zweet". Og "søkeord: ayotzintli" skuffer ikke.

Boken handler om Mikke. Han sitter ved PC'en sin, alene om nettene. Han leser om små skilpadder, både om de som klarer seg og de som dør. Moren og kjæresten Idar har reist på ferie til Chile, det er russerfeiring men holder seg unna, han gjør det slutt med kjæresten sin Siri og svarer ikke på meldingene fra henne. 

Boken er delt opp i tre deler. Den første delen er Mikkes del. Han skriver dagboknotater og leser at det er en gutt som er støttekontakt for Sverre, at han interesserer seg for skilpadder og truede dyrearter. En skjønner fra det han skriver at noe trist vil skje.

Andre del er morens del. Hun kommer hjem fra ferie og finner Mikke død, og vi får lese hvordan han var som barn, at hun går rundt i tingene hans og hun stiller seg spørsmål om hvorfor han gjorde det. Hun får besøk av kjæresten og Sverre, og føler det er godt å snakke med noen som kjente sønnen hennes på en annen måte enn hun som mor.

I tredje del så er det faren som skriver et avskjedsbrev og forteller litt om da Mikke kom til verden, men også morens kjæreste, Idar, Mikkes kjæreste, en av hans beste venner og Sverre skriver avskjedsbrev over hvor mye de savner han.

Dette høres trist og sørgelig ut, og det er det. Men det tipper liksom aldri over, det er så troverdig og det er så fint skrevet. Marit Kaldhol har et språk som gjøre at sidene flyr når en leser, men at en i tillegg blir grepet av historien. Jeg håper mange flere kan finne frem til denne boken, og lese den. Den er kategorisert som ungdomsroman, men jeg synes den passer veldig godt til voksne også.

I tillegg til Lines gode omtale så har Ann Helen, Moonstar. Og takk til Samlaget for lese-eksemplar.

mandag 1. juni 2015

Samlesing av Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Først publisert på Norske Bokbloggere.

I juni samleser vi "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" av Marit Kaldhol, kortlistet i kategorien Årets roman til Bokbloggerprisen 2014.



Marit Kaldhol er født i 1955 og gav ut sin først diktsamling i 1983, som het "Lattermilde laken", I 1986 kom billedboken "Farvel Rune", som har blitt en klassiker i barneboksjangeren. Den er oversatt til 12 språk og er den norske billedboken som har fått størst oppmerksomhet internasjonalt. Både i 2006 og i 2010 har Marit Kaldhol Fått Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur. i 2006 for "Kino" en novellesamling for ungdom og i 2010 for "Søkeord: Ayotzintli". Kaldhol fikk også Samlagprisen i 2001.


"Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" handler om søstrene Jenny og Solrun som vokser opp sammen med sin mor og bestefar Olvar. De leker på stranden, i skogen og bygger hytte i det store tuntreet. Mamma leser eventyret om Rødhette og Ulven. Storesøster Solrun skulle alltid passe på Jenny. Ingen skulle gå seg vill. Mamma skulle være der. Det skulle være sol. det som hender skulle ikke hende. Jenny må være sterk og ta ansvar, vise omsorg. Men hvem skal ta ansvar for Jenny? 

"Det skulle være sol, vi skulle reise til Lodz" er en roman om et nært og sårt søsterforhold, men også om det å være en pårårende.


Boken er lest og likt av mange bokbloggere og dere kan legge kommentarene i kommentarfeltet på Norske Bokloggere. Dere som enda ikke har lest boken, kan legge link i det feltet etter at dere har publisert omtalen.

På bloggen vil det bli publisert to andre omtaler av Kaldhol-bøker i juni, og send gjerne en link i kommentarfeltet mitt om dere har omtalt noen av hennes tidligere bøker. 

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...