mandag 15. juni 2015

Biografi lesesirkel XIII

Kristine Bonnevie - et forskerliv

Etter noen runder med litt "slappe" og tamme bøker, er jeg denne gang på plass med en skikkelig vitenskapsperson, og en kvinne til Moshonistas biorunde. Kristine Bonnevie var en norsk biolog og Norges første professor. 

Hun levde fra 1872 til 1948, og hadde hele ni søsken. Opprinnelig var Bonnevie trønder men hele familien flyttet til Christiania i 1886. Det var ikke lett for Kristine Bonnevie å bli Norges første professor, for hennes far hadde et gammeldags syn på jenters muligheter til å studere realfag. Men hennes far, Jacob Aal Bonnevie, myknet opp etterhvert, slik at Bonnevie fikk ta de mulighetene hun ønsket.

Boken er full av årstall, steder hun studerte og forsket, mennesker hun møtte enten som medstudenter eller som elever og det er veldig spennende å lese. Blant annet var Thor Heyerdahl en elev av henne og det er morsomt å lese.

Opprinnelig studerte Bonnevie zoologi, men senere begynte hun å studere biologi. Hun er mest jhent for arvelighetsforskning. 

Som foreleser var inspirerende og glimrende leser jeg i boken, og gledet seg over interessene og fremgangene til studentene sine. Hun var en inspirator for sine elever og hadde en iver som smittet over på dem.

Selv om hun ga mye til forskningen så var hun allikevel familiekjær. Men sine ni søsken, så ble det mange nieser og nevøer å passe på, og to tvillinggutter bodde hos henne en god stund også. Det var sønnene til søsteren hun hadde best kontakt med Honoria. Søsteren var gift med Vilhelm Bjerknes og på slutten av sitt liv, da han var enkemann, bodde hun i samme hus som han, slik at han fikk hjelp med husholdningen.

Hun opprettet også studenthjem for unge piker i Oslo, som jeg mener å ha hørt, eksisterer den dag i dag. 

Jeg har så mange bokmerker på Ipaden og Iphonen, men jeg klarer ikke å skrive noe mer sammenhengende enn dette. Hun var spennende å lese om, en bok med mange svart-hvitt bilder og tegninger, men også utdrag fra brev som hun sendte hjem. Jeg tror det ville ha vært lettere å lese denne boken som papir-bok.

Avslutningsvis kan jeg nevne at biologibygningen på Blindern heter Kristine Bonnevies hus, og hun har en gate kalt opp etter seg på Tonsenhagen i Oslo. Hun fikk Kongens fortjeneste medalje i gull i 1920, St.Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935. Dette leser jeg på Wikipedia.

Bildet er lånt fra Cappelen Damm. Flere biobøker finner du hos Ingalill.

19 kommentarer:

  1. Interessant om ei spennande dame.
    Eg les om Heyerdahl - og i den boka kjem det fram at Kristine Bonnevie var ein viktig person i livet hans. Ho var veiledaren hans på universitetet og var den som inspirerte han til den fyrste reisa til Polynesia.

    SvarSlett
    Svar
    1. Virkelig spennende dame, og kommer boken for salg en gang, så skal jeg kjøpe den og lese på nytt. Lettere å bla i en papirbok.

      Ja, det kom frem i boken at Bonnevie inspirerte han til hans første reise til Polynesia, men det ble ikke brukt mange linjene på han i boken om Bonnevie.

      Heyerdahl har jeg ikke lest noe av, men han er en fascinerende mann å høre om.

      Slett
  2. Et formidabelt fruentimmer!
    , som jeg må innrømme jeg har aldri har hørt om.
    Jeg noterer meg at du ikke nevnter noen ektemann eller egne barn, og tenker det er kanskje derfor hun kom så langt, uten at konvensjonelle hustruplikter/morsroller kom i veien. Hadde hun både mann og barn bøyer jeg meg i støvet for de kampene hun sikkert måtte ta på hjemmebane - hun tok nok mange nok som det var....

    Svært spennende, Gro!
    (artig også med denne linken til Heyerdahl, biosirkel kryssreferanser.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette var litt av ei dame altså, hun var spennende å vite litt mer om. Men hun hadde ingen mann eller barn, hun pleiet bare nevøer og svoger. Og ja, jeg tror det var derfor hun nådde lengre enn andre kvinner på den tiden :)

      Ja, det var artig med Heyerdahl, men også hadde hun nær relasjon til Nansen. Men det fant jeg ikke igjen i alle mine bokmerker, det ble så mange til slutt... :)

      Slett
  3. Ukjent kvinne for meg, men veldig interessant å lese om. Jeg hadde en helt annen Bonnevie i tankene da jeg startet innlegget og var ikke klar over at hun var Norges første professøse! ;-) Ikke rart hun ikke hadde mann og barn i tillegg. Det ville vært litt av en pille å svelge for mannfolka på den tiden...

    SvarSlett
    Svar
    1. Norges første profføse :) Det var en artig betegnelse!

      Den damen der hadde nok mer enn nok med sine forskninger enn å ha familie, særlig på den tiden da det ikke var likestilling som nå. Men interessant dame som jeg likte å lese om :)

      Slett
    2. Disse foregangskvinnene burde vi ha lært mer om på skolen. Sjekket ut med min datter om hun hadde hørt om Bonnevie, men det ringte ingen bjelle. Sørgelig egentlig.

      Slett
    3. Jeg hørte navnet første gang, da Mettemor (møter massene) bodde i Kristine Bonnevies vei på Tonsenhagen, men jeg ante ikke at hun var sånne en foregangskvinne, før jeg leste boken. Og ja, jeg er enig - det er trist, og det burde absolutt ha vært noe vi lærte mer om på skolen :)

      Slett
  4. Kjenner igjen det med alle bokmerkene. Jeg hadde også det, og det som skjer er at en ikke finner igjen noenting. Kanskje må vi lage et ekstra store bokmerker-system i tillegg , med litt færre? Hm, ikke godt å si..
    Men tilbake til Bonnevie ( en av Marias formødre kanskje?), som jeg heller aldri har hørt om, selv om hun var trønder. Hun var jo virkelig en foregangskvinne.. Hadde hun vært mann hadde vi sikkert hørt mer om henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne damen hadde ingen barn og var ikke gift. Jeg googlet vitenskap og biografier, eller så søkte jeg på Bokklubbens sider, og der fant jeg frem til Kristine Bonnevie, men om Maria er i slekt med henne sier ikke boken noe om, men det skal ikke forundre meg :)

      Bokmerker på e-bøker er vanskelig å finne frem igjen, tror det er bedre å notere underveis, så det må bli neste plan :)

      Slett
    2. Ja, bedre å notere underveis, da ja…:) Marie kan være tanta ellers søstra til tippoldefaren til Maria eller noe sånt, kanskje?

      Slett
    3. Nå måtte jeg Google Maria og Kristine Bonnevie og de er etterkommere etter samme slekt :) Det var artig!

      Slett
  5. Kjempeflott omtale! Det blir ofte sånn med sakprosa, en blir revet med av alt en lærer og blir glad i personen det handler om, men når en skal skrive så er det så mye en vil ta med at, ja, jeg skjønner deg :) Bonnevie hadde jeg ikke hørt om....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Tine :) Det er godt å høre at det er flere som har det som meg når det gjelder sakprosa. Og så er det gøy å ha lest om en person som er ganske ukjent for mange :)

      Slett
  6. Denne fikk jeg veldig lyst til å lese, høres ut som en spennende person å lære mer om. Som nylig student på Blindern har jeg sett navnet hennes i oversikten over bygninger mange ganger, men jeg har visst lite om hvem hun er. Takk for inspirasjon :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du fikk lyst til å lese denne boken Elisabeth :)

      Og hurra for Ingalill og biografilesesirkelen, ellers ville det fremdeles ha vært mange som ikke visste hvem Kristine Bonnevie var, og det hadde vært synd!

      Slett
  7. Hehe, mye man lærer. Jeg trodde Kristine Bonnevie var sangerinne. Så jeg skjønte ikke hvorfor du skulle lese om henne når sjangeren var vitenskap ...
    Hun høres ut som ei som er verdt å lese om! Takk for fin omtale og godt bidrag i biografisirkelen!
    Ønsker deg en glad sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he, Kristine Bonnevie er en skikkelig vitenskapsdame som fortjener at folk vet hvem hun er :) Og jeg visste heller ikke hvem hun var før jeg googlet om henne til denne lesesirkelen altså.

      God sommer til deg også Pia! :)

      Slett

Biografi lesesirkel XXVI

Lyn. En roman om Nikola Tesla Jeg har hatt tidenes bloggpause, over en måned faktisk, men jeg har lest noen bøker som jeg kommer til å...