torsdag 31. desember 2015

Tiger i hagen av Ari Behn

Da har jeg lest årets siste bok, som ble Ari Behns novellesamling. Jeg har ikke lest noe av Ari Behn tidligere, og var svært spent på denne, tynne flisa av en bok.

Det er 11 fortellinger, fordelt på 96 sider, og det er også blanke ark mellom novellene, derfor går det relativt fort å lese den. 

Ari Behn skriver om mennesker som flykter fra de som kan sende dem ut av landet, om mennesker som skal dø, om mennesker som blir lurt på jobbreise i Japan og en mann som ser en tiger i hagen. Geografisk sprer historiene seg fra Missingmyr (Norge), til Japan og Las Vegas.

Jeg synes Behn skriver godt. Jeg har ikke noe å sammenligne med fra tidligere heller, siden jeg ikke har lest noe av han fra før. Men jeg har hørt han bli intervjuet og synes da han er svært pompøs og svulstig, men det er han ikke i denne novellesamlingen. Her er fortellingene korte og presise, uten mye ekstra ord og det er derfor jeg likte denne best. Av og til så sitter jeg og tenker at noe inspirasjon har han hentet fra sitt eget liv og reiser. Men det er bare noen som slo meg.

Takk til Kolon Forlag for leseeksemplar, Har kun sett noen omtale av denne tidligere, og det er hos Tine og Anita.

onsdag 30. desember 2015

En kamp til av Claus Lundekvam

Denne boken fikk jeg til jul, den enste norske 2015-boken også, og derfor var det den som ble lest først. Jeg trodde ikke jeg skulle like den, for jeg er ikke noe fan av Claus Lundekvam. For det første så synes jeg at han ser sur og gretten ut, men det er kanskje bare de triste øynene som gjør det. I tillegg er det en dramatisk historie om en lysende karrière som fotballproff, hvor Lundekvam endte som avhengig av alkohol, narkotika og sex.

Men jeg likte boken - og jeg tror det er på grunn av det er en brutal sannhet som legges frem for leseren, uten filter. Boken har to parallelle historier. Den ene er om hans karrière i Southampton, hvor han ble i ti år og spilte 411 kamper og til slutt ble kaptein. Han fikk en testimonial kamp, som er en avslutnings-kamp hvor hovedpersonen bestemmer hvem som skal spille på sitt lag og hvem de skal spille i mot. Alle inntektene går til spilleren som takker av.

Den andre historien starter med begynnelsen på misbruket av narkotika, alkohol og sex. Hvor mye disse misbrukene styrte livet til han, hans kone og to barn får vi også et eksempel på, når kona måtte kjøre han til et postkontor noen mil unna og ungene måtte sitte på fordi de kunne ikke være hjemme alene. Han kunne ikke kjøre selv, fordi han hadde mistet førerkortet da han kjørte i påvirket tilstand.

Vi hører om at han melder seg inn på klinikker, sprekker og melder seg inn i en ny klinikk. Men jeg tenkte mye på kona og barna da jeg leste boken. Om hvordan han oppfører seg og ikke minst hvor mye penger han rekker å sløse bort.

Begge disse historiene er begynnelse, den ene på hans fotballkarrière og den andre som misbruker. Det som kanskje kan trekke ned for noen er at det er veldig mye kampreferater og fotballnavn som for spesielt interesserte  er artig å lese, men som for mange kan bli litt kjedelig, uten at det ødela min leseopplevelse.

Dette er med andre ord en tøff og brutal biografi og jeg lot meg begeistre. Flere andre bloggere som har lest boken er: Berit, Tine, Silje (så rart), Elisabeth

tirsdag 29. desember 2015

Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt

Jeg har lest en bok som mange likte ganske godt her på høsten. Og en bok som fikk en del oppmerksomhet, fordi Henriette Steensrup kjøpte filmrettighetene til boken og skal spille hovedrollen som Ingrid Winter. 

Ingrid Winter er er trebarnsmor som kjøpte et hus en million over prisantydning uten å ha solgt sitt eget og advokatmannen gir Ingrid beskjed om å selge så fort som mulig. I tillegg er det FAU møter, konflikter på jobb og dørselgere som vil selge alarmer. Og til alt overmål, sendes hun til St, Petersburg for å få til et samarbeid over landegrensene med russerne. Og her er det et ikon som stjeles og hostesaft som drikkes og det hele blir ganske vilt.

Jeg likte boken godt halvveis. Da kjempet Ingrid hjemme med barn, mann, jobb, kollegaer og det som hører med i et helt vanlig familie liv. Men når hun da sendes til St. Petersburg tar det helt av og jeg synes det blir for hysterisk. Ingrid Winter går fra å være morsom og troverdig til å bli en parodi av en hysterisk dame.

Men jeg synes Ingrid Winter skriver morsomt og godt. Det er en bok med mye dialog som gjør at det går fort å lese.  Etter mange triste og litt trege bøker trengte jeg en sånn oppkvikker av en bok, men for meg dalte kvaliteten da det tok helt av i St. Petersburg.

Andre bloggere som har lest boken er: Tine, Ellikken, Marianne, Solgunn, Berit, Lena, Tone og Ingalill. Jeg har lånt boken av Elin. Bildet er lånt av Tiden Forlag.

tirsdag 22. desember 2015

Ada splitter naken av Kari Wæge

Denne boken plukket jeg med meg fra Bokbloggertreffet og Mari (som hadde den med) ba meg innstendig om å ikke lese bakside-teksten, for da ville alt bli avslørt. Jeg fulgte rådet, og det er jeg glad for. Dette er en ungdomsbok som jeg leste med tanke på nominering til åpen klasse i Bokbloggerprisen 2015.

Boken handler om Ada som er 14 år, og bestevenninne med Mari og forelsket i Erik, noe hun ikke betror Mari, men til dagboken som hun skriver i hver dag.  

Denne boken leste jeg i november, men jeg har glemt å skrive om den. Det er en bok som er fort lest og fort glemt. En søt historie om forelskelse og sex, og den var lettlest, men litt uoriginal.

Les Mari og Åslaugs omtale også.

lørdag 19. desember 2015

Biografi lesesirkel XVI

Just Kids av Patti Smith

Sekstende runde av biografilesesirkelen til Ingalill hadde teamet "Dame med hatt". Men på bildet her har Patti Smith pannebånd og ikke hatt..., derfor er jeg glad jeg leser på side 252 "Robert tok meg med for å kjøpe ein passande hatt, og vi valde ut ein i mjuk brun filt med eit kraftig silkeband".

Altså Patti Smith er ei dame med hatt og jeg er innenfor! 
Just Kids er for meg først og fremst en historie om vennskapet og forholdet til hennes venn Robert Mapplethorpe. De to møttes da Patti var passert tjue, og han var to år eldre. Det første møtet var på jobben hennes Strand Bokhandel i New York.

Patti Smith beskriver livet de hadde, som var stritt nok med å ha penger nok til mat og husleie, men de ga aldri opp drømmen om å leve av kunsten sin, Smith som musiker og poet og Mapplethorpe som fotograf. de to møter mange kjente musikere og kunstnere på sin vei, som blant annet Andy Warhol og Janis Joplin for å nevne to.

Boken ender trist, for når Patti Smith treffer mannen sin og får barn så blir Robert diagnostisert med AIDS og dør. De siste månedene før han dør er Patti mye hos han og ser at han sakte blir sykere, allikevel er det et slag for henne når han dør. 

Boken er god, og den skal jeg lese opp igjen en gang, men da skal jeg lese den om sommeren når det er lyst og god temperatur, For boken gjorde meg litt trist og det gikk veldig sakte med lesingen, til tross for at jeg likte historien som sagt. 

Litt kort omtale om en bok mange elsker, så det finnes mange gode anmeldelser av denne. Flere anmeldelser av damer med hatt finner du her på bloggen til Ingalill.

tirsdag 8. desember 2015

Bokhyllelesing 2015 #9

Niende og siste runde i Heddas lesesirkel, bokhyllelesing. Om to dager deles Nobelprisen i litteratur ut og temaet var derfor å lese en tidligere vinner. Jeg hadde noen å velge i mellom, men jeg valgte Alice Munro, som vant prisen i 2013. Hun er blitt karakterisert som en mester innen novellesjangeren og jeg var spent på om jeg ville like dette.

Boken er delt opp i to deler. Den ene delen tar for seg en slekt som reiser fra Skottland, og historien om da de kom over til Canada. Dette er noveller som er bygd på hennes forfedres historie, da de tok båten over og bosatte seg i Canada. Andre del forteller, som mange sier er selvbiografisk, er det en ung jente og etterhvert kvinne sin oppvekst og liv som blir beskrevet. 

Novellene er bygd opp slik at de starter med begynnelsen og ender opp i våre dager, som er i begynnelsen av 2000-tallet. På den måten gjør Munro det lett for leseren å følge med på novellene.

Jeg hadde ingen erfaring med å lese Alice Munros noveller fra før, og har heller ikke hørt så mye om henne, selv om jeg selvsagt fikk med meg at hun vant Nobelprisen i litteratur. Men jeg likte denne boken godt. Munro skriver så levende og det er lett å se for seg hennes forfedre på båten på vei over, og hvordan de kjempet seg gjennom hverdagen i sitt nye land.

Jeg ble ikke skremt av denne samlingen, som jeg muligens plukker frem en annen gang også, men jeg har også lyst til å lese mer av Alice Munro.

onsdag 2. desember 2015

Håpet og festen av Kjersti Rogemoen

Jeg har lest to omtaler av denne, Elisabeth som syntes den var morsom og Ingalill som likte den men ikke syntes den var morsom. Det fikk frem nysgjerrigheten min, kanskje kunne dette være en kandidat til Bokbloggerprisen.

Boken handler om en 35-årig dame som bor på en studenthybel i Bergen, selv om den er 10-15 år siden hun studerte. Hun jobber som leder i en avdeling på Fretex som makulerer viktige papir. Vi hører om denne damen, der hun treffer en fetter, ei gammal venninne, drar fra foreldrene sine på nyttårsaften blant annet. Det er små historier om denne damen som blir til denne korte romanen.

Bakside teksten til boken sier at dette er en roman om den latterlige avstanden mellom det lille livet en er bundet i og de store båndene som knytter verden sammen. Og det er jeg enig i. For vi hører mye om det lille livet damen har i student hybelen, mens fetteren og venninnen er blant annet de store båndene fra verden. Men på mange måter er den en litt trist bok også, for damen har bodd i samme hybelhus i 16 år, og det er få nære venner. Den gamle venninnen hun møtte var ikke noen nær venninne. 

Alt i alt så ble dette en midt på treet bok for meg. Jeg synes den ligner på flere andre jeg har lest om damer midt i 30-årene hvor livet står litt stille og ingenting skjer. Men jeg liker måte Rogemoen skriver på. Selv om jeg ikke lo (ler sjelden av bøker), så ser jeg at det er noen morsomme formuleringer underveis som Elisabeth påpekte.

Takk til Kolon forlag for leseeksemplar.

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokblogge...