onsdag 30. desember 2015

En kamp til av Claus Lundekvam

Denne boken fikk jeg til jul, den enste norske 2015-boken også, og derfor var det den som ble lest først. Jeg trodde ikke jeg skulle like den, for jeg er ikke noe fan av Claus Lundekvam. For det første så synes jeg at han ser sur og gretten ut, men det er kanskje bare de triste øynene som gjør det. I tillegg er det en dramatisk historie om en lysende karrière som fotballproff, hvor Lundekvam endte som avhengig av alkohol, narkotika og sex.

Men jeg likte boken - og jeg tror det er på grunn av det er en brutal sannhet som legges frem for leseren, uten filter. Boken har to parallelle historier. Den ene er om hans karrière i Southampton, hvor han ble i ti år og spilte 411 kamper og til slutt ble kaptein. Han fikk en testimonial kamp, som er en avslutnings-kamp hvor hovedpersonen bestemmer hvem som skal spille på sitt lag og hvem de skal spille i mot. Alle inntektene går til spilleren som takker av.

Den andre historien starter med begynnelsen på misbruket av narkotika, alkohol og sex. Hvor mye disse misbrukene styrte livet til han, hans kone og to barn får vi også et eksempel på, når kona måtte kjøre han til et postkontor noen mil unna og ungene måtte sitte på fordi de kunne ikke være hjemme alene. Han kunne ikke kjøre selv, fordi han hadde mistet førerkortet da han kjørte i påvirket tilstand.

Vi hører om at han melder seg inn på klinikker, sprekker og melder seg inn i en ny klinikk. Men jeg tenkte mye på kona og barna da jeg leste boken. Om hvordan han oppfører seg og ikke minst hvor mye penger han rekker å sløse bort.

Begge disse historiene er begynnelse, den ene på hans fotballkarrière og den andre som misbruker. Det som kanskje kan trekke ned for noen er at det er veldig mye kampreferater og fotballnavn som for spesielt interesserte  er artig å lese, men som for mange kan bli litt kjedelig, uten at det ødela min leseopplevelse.

Dette er med andre ord en tøff og brutal biografi og jeg lot meg begeistre. Flere andre bloggere som har lest boken er: Berit, Tine, Silje (så rart), Elisabeth

2 kommentarer:

  1. Det er nesten litt forbausende at vi trykker denne boken mot vårt bryst. Jeg har mye fotball i stuen, men mest som bakgrunns-surr, så jeg hadde ikke forventet å like boken så godt. Herlig at også du falt for den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! Det er rart at vi liker boken så godt, for det er ikke så ofte at sportsbiografier blir likt av bokbloggere. Men denne er spesiell, og denne er god. Håper den kommer på kortlista, så flere får lest den :)

      Slett

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boke...