mandag 30. januar 2017

Moderato Cantabile av Marguerite Duras

Da har jeg lest min femte bok i år, også en julegave, denne gang fra Elisabeth. Det er en tynn bok, men en bok som jeg måtte lese sakte, for den var ganske krevende i dialogene mellom de to hovedpersonene.

Det er Anne Desbaresdes som er velstående og godt gift. Hun er ganske ensom, men går hver fredag med sønnen til en pianolærerinne, slik at han skal lære å spille piano. En fredag blir en kvinne drept av sin elsker i en kafe. Dette drapet blir et vendepunkt for Anne for hun oppsøker kafeen igjen, og der treffer hun arbeideren Chauvin. Disse to finner tonen, og blir sittende å drikke og snakke med hverandre.

Det er ikke noen ytre handling i men det er dialogene mellom de to sin driver handlingen. De lever seg etterhvert inn i livene til hun som ble drept og han som drepte og filosoferer litt over det.

Jeg synes det var en tung bok å lese i den forstand at det dialogene som driver handlingen, og dialogene er veldig intense. Men det var spennende å lese en bok jeg faktisk ikke hadde hørt om, selv om jeg har hørt om forfatteren. Jeg likte boken når jeg fikk tenkt meg om, det var bare det at den var krevende. Og på grunn av det er det kanskje lurt at boken ikke er lengre, for da ville ikke dialogene ha blitt så intense, og da ville boken blitt mindre krevende.

Takk Elisabeth for en super julegave :)

torsdag 26. januar 2017

Noe skal skje av Therese Aasvik

Da har jeg lest første norske bok fra 2017, men denne kommer nok ikke på nominasjonslisten til neste års Bokbloggerpris, den var ikke god nok til det dessverre.

Therese Aasvik kom i fjor med chick-litt boken "Fie faller". Heller ikke den likte jeg så godt, men den var nok hakket bedre enn "Noe skal skje". Denne boken handler om Fred, som jeg antar er i mellom 30-40 år. Han bor i Oslo, besøker søstra sin en gang i uken, og moren sin en gang i måneden. Jobben hans er å oversette brukermanualer for teknisk utstyr, en jobb han ikke skjøtter så godt.

Livet hans er rutinemessig, i tillegg til å besøke familien sin så drar han ut og fisker og en dag finner han en lappe under vindusviskeren hvor det noe skal skje. Senere får han flere lapper og andre hint om at fortiden er i ferd med å innhente han.

For forfatteren har to tidsvinkler, den ene er nåtiden og den andre fra da han var et sted mellom 15-20 år og var sammen med Kai og Stian om sommeren. Boken gir mange hint om at det var noe grusomt som skjedde i ungdommen, og dette får vi vite til slutt. 

Boken bygger opp til noe spennende som jeg synes ender med et litt slapt mageplask. Det var liksom ikke noe spennende med det og handlingen var treg. I tillegg likte jeg ikke så godt språket, det skurret litt hos meg også (og ikke bare Tine) med alle a-endingene, som orda "fjøla", "skorpa" "ønska" som noen eksempel. Dette ble med andre ord en litt for treg og kjedelig bok for meg.

Boken fikk jeg av ei venninne som selv hadde fått den fra noen. Andre bloggere som har lest boken er Tine og Beathe.

søndag 22. januar 2017

Bokhyllelesing #1 2017

Første runde av Heddas Bokhyllelesing går av stabelen nå i januar og temaet er les en bok med blått omslag. Jeg leser da "Hår gjøken galer" av Robert Galbraith. En bok jeg kjøpte på salg i Bokklubben for noen år siden, og jeg har ikke orket å begynne med den. Mest av alt for at det virket som om det var mange navn og komplisert plott å holde styr på. Men med bokhyllelesing, så fikk jeg en ekstra motivasjon til å lese den. Og boken er god. 

Privatetterforsker Cormoran Strike får et oppdrag om å etterforske et selvmord av Lula Landry. Hun var en ung og vakker modell som ble funnet utenfor sin balkong i et eksklusivt boligstrøk i London. Hennes bror tror at hun ble drept og ønsker at Strike skal finne ut av det.
Cormoran Strike er en tidligere krigsveteran. Han har protese fra kneet og ned på den ene foten og har akkurat flyttet fra forloveden sin da vi begynner historien i boken. Han har også en assistent i Robin, som er nyforlovet og har en sjalu forlovede hjemme. Disse to er et originalt par på tokt etter drapsmannen eller drapskvinnen og historien rulles troverdig opp.

Galbraith, som er J.K.Rowling, er en dyktig krimforfatter og det var en spennende historie å lese. Selv om historien er god så var det den jeg hadde som mistenkt først som var morderen og det var litt dumt. Jeg skulle ønske at løsningen var litt mer intrikat enn som så, men det var så absolutt spennende og avsløringen av mordet var mer spektakulært enn hav jeg trodde.

Og om det er lite blått på omslaget, så er boken blå når en tar av papiromslaget så da føler jeg at jeg er innenfor :)
Gå inn på Heddas blogg for å finne flere bokhylle-omtaler. Ellers er det flere andre bloggere som har lest boken også, som blant annet Marianne, Mari og Silje

tirsdag 17. januar 2017

Rettstridig forføyning - en roman om kjærlighet av Lena Andersson

Da har jeg lest enda en bok i år og enda en bok jeg fikk til jul, denne gang av snilleste Line. Og dette var en god bok. En bok som ikke var så lang, men som jeg allikevel brukte lang tid på.

Bokens hovedperson er Ester Nilsson. Hun skriver essay og får et oppdrag å skrive et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Hun er i utgangspunktet veldig begeistret for kunstneren og han sitter begeistret i i salen. Etter foredraget møttes de to for første gang og Ester faller for Hugo. 

Men begeistringen er ikke gjensidig. Hun "ofrer" nesten alt for Hugo. Hennes samboerskap går i oppløsning og hun flytter inn i en liten leilighet etter først å ha bodd sammen med sin mor - voksen alder. Hugo viser henne aldri noen særlig interesse og hennes venninner ber henne glemme mannen og komme seg videre, men det greier hun ikke.

Dette er både trist og morsomt på samme tid. Trist fordi Ester ikke vil gi opp, ikke vil se at Hugo Rask ikke vil han henne.Men også morsomt, fordi Lena Andersson beskriver dette ikke-forholdet på en fornøyelig måte. 

Mange bloggere har lest og likt denne: Anita, Tine, Ingalill, Belinda, Mette og Beathe.

mandag 9. januar 2017

Blodskraft av Lise Forfang Grimnes

Den første boken jeg leste i 2017 var en ungdomsbok av selveste Super-Lise Forfang Grimnes. Jeg skriver det fordi jeg møtte henne mange ganger i perioden 2012-2014 da vi arrangerte bokbloggertreff, og derfor er den forfatteren jeg kan si at jeg kjenner (ihvertfall litt). Så derfor kan ikke dette bli helt objektivt, men fordi jeg vil holde oversikten over hvilke bøker jeg leser i gjennom et år, så må jeg omtale den.

Dette er den andre boken om Minja, og fortsetter der "Kaoshjerte" slapp. Minja er kvart-hulder og har svært sterke krefter. Hun har koblinger til underjorden som hun ikke visste om før i "Kaoshjerte", og dette er spennende. Hun drar til Åslia til mormoren og hennes venninne Karen for å bli opplært i hvordan hun skal takle kreftene sine. 

I tillegg er hun lei seg for at bestevennen Josef har snudd ryggen til henne, og etterhvert og da med god hjelp av søstra til Josef finner Minja ut at også han har hemmeligheter og dette skal snart bli farlig for Minja.

Som Aschehoug skriver på sine nettsider så er dette en bok om tillit og kampen for å behandle et vennskap men også å oppdage nye hemmeligheter i i egen fortid.

Dette er en god bok, en bok for ungdom og med innslag av fantasy. Og jeg som voksen dame som ikke liker fantasy og leser helst bøker for voksne, likte jeg denne boken godt. Dette er en "pageturner" og jeg kjedet meg ikke et øyeblikk. Historien har handling fra drabantbyen-Stovner og landlige-Åslia og det er så bra flettet sammen. Og den lille kjærlighetshistorien mellom Minja og Even, den var så fin og i akkurat passe dose. 

Andre bloggere som liker boken like mye som meg er: Tine, Elin, Eli, Lena

Lise jeg gleder meg allerede til neste bok. Forresten har jeg lånt bildet fra Aschehoug.

søndag 1. januar 2017

Oppsummering 2016

Godt nytt år!

Det er igjen 1.januar og på tide med en oppsummering over bøkene jeg har lest dette året. Leste 52, men en ble ikke omtalt, det bare rant bort i sanden. Jeg synes derimot at det har vært et svært bra bokhøst, og de fleste av de bøkene jeg likte best kom ut nå i høst.  Her er min lille oppsummering, som jeg har pleid å ha.

Årets beste bok:
Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø. Rett og slett et høydepunkt i høst. En fascinerende bok om forfatterinnen Anna Munch og om hennes forhold til Knut Hamsun.  
Årets dårligste bok: 
Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag. En svensk kjendis blir forlatt av sin like kjente mann til som falt for en kollega. Måten hun fant ut av mannen var utro ble utgangspunktet for boken, som var kjedelig og dårlig.


Årets skuffelse:
Vær snill med dyrene av Monika Isakstuen. Enn bok som ble svært omdiskutert blant bloggere, og som vant Brage-prisen for beste roman. Jeg syntes denne boken var en stor skuffelse sammenlignet med hennes forrige bok, og historien falt heller ikke i smak hos meg.

Årets overraskelse:
Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde. Ikke nødvendigvis fordi boka var så god, for den var bare OK. Men fordi det kom en ny bok om Neshov-folka, det trodde jeg ikke. Boken avsluttet slik at det er lett å forstå at det kommer flere historier fra Neshov-gården på Byneset.

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...