Groskro leser

Desember var en måned med lite lesing for meg, begynte på High Fidelity og leste 25 sider, men det var ikke kjedelig, jeg klarte bare ikke å konsentrere meg. Og til jul fikk jeg en del bøker, og nå er en av de lest, nemlig Vinterstengt av Jørn Lier Horst. Denne boken fikk årets Bokhandlerpris, så da tenkte jeg at den er verdt å lese og jeg har lest en bok av forfatteren tidligere i år som jeg likte. Boken starter med et mord på en hytte til en TV-kjendis, og når politiet kommer dit så oppdager de flere innbrudd i hyttene rundt omkring og etterhvert dukker to andre lik opp. Og når det i tillegg faller døde fugler ned fra himmelen så er dette en vanskelig og spesiell sak for William Wisting og hans folk. Jeg likte boken veldig godt. Språket er så lett å lese, og plottet er lett å følge, uten at oppklaringen er opplagt. I tillegg er det en troverdig politietterforskning siden forfatteren selv er etterforskningsleder ved et politikontor. En bok som anbefales! Bildet har jeg lånt fra Gylde...

Ned til hundene av Helle Helle er også en bok jeg kjøpte på bakgårdssalg i høst. Boken er bare på 154 sider, men allikevel brukte jeg en uke på den, for det er ikke en "sluke-bok", men en bok jeg måtte lese sakte. Boken handler om en kvinne med rullekoffert, som er forfatterinnen Bente, som venter på en buss på Sjælland i en storm. Hun har reist fra mannen sin og leter etter et sted å gråte. John som bor sammen med Putte i nabohuset til bussholdeplassen inviterer henne inn, til stormen har gått over, siden alle bussavgangene er innstilt. Og handlingen er lagt til den som skjer de nærmeste dagene, rundt Bente, John og Putte, Puttes bror Ibber og naboen Elly. Det er ikke så mye som skjer, og paret i huset har småjobber etter at de sliter med whiplash som følge av en bilulykke. Historien om John, Putte og bilulykken er noe som Bente først får høre om når hun er i dagligbutikken for å handle mat, for de snakker ikke så mye om livet sitt. "Ned til hundene" er vel den før...

Jeg har omsider lest ferdig "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Grunnen til at det tok så lang tid var ikke bokens skyld, men at jeg har hatt det litt travelt, og det har blitt lite lesetid. Boken handler om Jarle Klepp, 17-åring som bor i Stavanger, og noen hektiske uker i januar og februar 1990. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med bestevennen Helge og Andreas, og bruker mye tid sammen med dem og kjæresten Katrine. De går på fester, drikker og røyker og er de kuleste på skolen, men så møter Jarle Yngve. Plutselig skofter han bandøving for å gå på tennis-trening med Yngve og han endrer hårsveis, noe som forvirrer Katrine og Helge. Jeg skal ikke fortelle hele handlingen, men mange har vel sett filmen også, som kom i 2008. Jeg likte filmen og jeg likte boka. Men allerbest likte jeg måten Tore Renberg starter og avslutter boken på. Han starter med å ramse opp nesten alt som dukket opp fra 1990 til 2000-tallet. Med at internett og SMS var science-fiction og Kurt C...

Denne boken plukket jeg opp på bakgårdssalg i høst, for jeg likte godt " Få meg på for faen " fra i fjor. Men denne boken likte jeg ikke. Boken handler først og fremst om Liv og Ølgjer fra Skoddeheimen i Sogn og Fjordane, og deres oppvekst som de mimrer tilbake til når de nå studerer i Bergen. Denne boken er rotete, med liten og stor skrift, med og uten kursiv skrift og med og uten fet skrift. Mange kan vel synes at denne er original og morsom, men jeg hengte meg opp i at den ble for rotete. Siden boken er bare på 179 sider, med mye luft og korte avsnitt, så leste jeg hele, men det var noen dager jeg hadde lyst til å legge den fra meg. Men fordi jeg likte "Få meg på for faen", så kommer jeg nok til å lese en bok av Olaug Nilssen igjen. Bildet er lånt fra Samlaget . Boken: kjøpt på bakgårdssalg.

Siden dette er "tidenes beste norske kriminalroman", så var det jo litt små-pinlig at jeg aldri har lest, hørt eller sett "De dødes tjern" av André Bjerke. Men under Bokfestival kjøpte jeg en heftet utgave som jeg nå har lest. På Aschehoug sine sider står det å lese at en gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne ut hvorfor en av deres beste venner begikk selvmord. Og i løpet av noen få høstdøgn opplever disse ungdommene noen skumle opplevelser før psykoanalytikeren i gruppen forklarer sammenhengene og sannheten. Boken er på ca 190 sider, og den er veldig bra og spennende. Selv om den er fra 1942, så er dette en virkelig god historie. Morderen var ingen overraskelse, men det var et godt plott, slik at jeg ble ikke skuffet da jeg skjønte at jeg hadde løst det mysteriet. Og forfatteren går grundig til verks når han løser mysteriet, og plukker opp løse tråder som vi ble presentert for i tidlige kapitler i boken. Allikevel synes jeg at "Rødstrupe" av ...

Jeg har lånt bildet fra Cappelen Damm sine sider og håper det er i orden. I hvertfall har forlaget relansert Anne-Lise Boge's serie Arvesynd denne høsten, og 1.bok i serien ble gitt ut til besøkende på Bokfestivalen i september. Jeg fikk et eksemplar som jeg tok med meg som en ekstra bok på Paris turen min, boken er lett å ta med siden det er pocket-bok, og seriebøker er ofte ganske lettleste også. Og det er denne boken, men jeg syntes ikke det var dårlig. Boken begynner slik som de fleste bøker i denne sjangeren gjør, synes jeg da. Ei ung fattig jente, Mali, gifter seg med en storbonde, som betaler hennes far ut av en stor gjeld mot at han får den unge og vakre Mali som brud. Men ekteskapet blir ikke lykkelig og alle på gården går rundt og hakker på hverandre. Boken avslutter med at et tater-følge kommer til gården og Mali blir tiltrukket av Jo, og derav navnet "Skjebnemøte". Når jeg synes at dette boken var bra, så er det fordi forfatteren bruker ikke klisjeer i språk...

Denne boken har jeg holdt på med en stund, men jeg ble ferdig med den mens jeg var i Paris. På Gyldendal s sine sider står det at dette er et historisk drama om den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe og redaktøren Rufus Griswold. Tiltrekning, misunnelse og avsky driver Griswold og Poe fram og tilbake i et spill som mer og mer ligner en besettelse. Poe og Griswold er faktiske personer som levde den tiden som Frobenius skriver og mye av handlingen er også sann. Dette visste jeg ikke da jeg leste boken, men nå holder jeg på med boken "De dødes tjern" av Andre Bjerke og der var Edgar Allan Poe nevnt, så nå i kveld har jeg googlet navnene til både forfatteren og redøktøren. Hadde jeg visst dette hadde jeg nok lest boken med enda større interesse. Men jeg syntes det var en god bok, og en bra handling, men den engasjerte ikke så mye at jeg slukte den rått. Boken: kjøpt på salg under Bokfestivalen.

"Meg eier ingen" av Åsa Linderborg er en bok jeg har hørt mye om. Om den alkoholiserte faren som tok seg av datteren da moren forlot dem. Dette hørtes ut som en trist og god bok, og jeg liker biografier så denne kunne jeg like, tenkte jeg. Det er forfatterens oppvekst med sin far, boken handler om. Moren finner seg en annen mann, og herdermester Leif Andersson tar seg av lille Åsa. Herdermester fordi han jobbet som herder på metallverket i Västerås i Sverige. Han sykler til barnehagen og setter henne av ute selv om det er iskaldt midt på vinteren, for han skal rekke å komme på jobben for å stemple inn. Han sykler fra barnehagen med Åsa, til besteforeldrene for å spise middag, for han bruker mye av pengene til alkohol. Åsa bor hos sin far frem til hun blir 14 og flytter hjem til sin mor og hennes nye familie. Da går det fortere nedover med faren, og hun unngår han mer og mer. Og det er nettopp da boken blir ekstra sørgelig. Å lese hvordan hun stadig unngår å se han, og hvorda...

Nok en gang fikk jeg en bok fra Silke Forlag , og det er litt spennende å lese disse bøkene som plutselig ligger i postkassen min. Det er ikke noe krav om å blogge om bøkene, men jeg gjør det fordi jeg liker å ha oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Dette er en ganske gammel bok, som ble publisert for første gang i 1958. Handlingen foregår i New York i begynnelsen av 1950-tallet. Hovedpersonene er unge jenter fra småbyer som reiste til New York for å søke lykken. Caroline fikk jobb i et forlag etter at hun ble forlatt av forloveden, og stiger raskt i gradene fra sekretær til redaktør. April kom fra landet til storbyen, og levde jet-sett livet med en mann som ikke elsket henne. Og Gregg kom til byen for bli skuespiller, men forelsket seg i feil mann. Dette høres vel ut som en typisk dame-roman, og det var det også. Men det var en lettlest og underholdene roman, som absolutt fortjener nye leser. Noen bøker er til for å underholde, som noen teaterstykker eller filmer er, og det netto...

Mattis Øybøs bøker har jeg oppdaget ved å gå på bakgårdssalg. I 2009 fant jeg " Ingen er alene ", ei bok jeg likte veldig godt og i fjor " Alle ting skinner ", men den var ikke en like stor leseopplevelse. Og i år fant jeg altså "Karin og Kareem". Boken starter med at filmen "Huset" er åpningsfilm på en filmfestival i Oslo, og den unge regissøren Kareem er invitert. Han bodde sammen med sine foreldre på Grünerløkka, men er nå bosatt i London. Filmen hans blir av kritikerne tolket som en kritikk til den amerikanske okkupasjonen Irak. Karin, som studerer fransk og er værmelder på si, sitter også i salen. Hun har blitt sett av over to millioner på internett, på relativt kort tid, etter at hennes eks-kjæreste la ut en sexvideo av dem på nettet. Karin og Kareem møtes, og bokens handling skjer i løpet av kvelden, natten og morgenen han reiser tilbake til London. Men med tilbakeblikk på hvordan Kareem kom opp med ideen til filmen, og filmingen av den, ...

Jeg fikk et eksemplar av denne boken fra Silke Forlag , og dette er den tredje boken til Karin Brunk Holmqvist. Hennes to tidligere bøker har jeg ikke lest, men jeg har fått med meg at den første var veldig morsom, og den andre var en blek kopi av den første. Men siden jeg ikke har lest noen av disse to, så var jeg spent på denne boken og dens to hovedpersoner Alma og Margit. Etter min mening to skjønne damer på 79 og 81 år som må flytte på alderhjem under tvang, da husene deres skal jevnes med jorden da kommunen skal legge vei der husene deres står i dag. Med de to damene på samme rom, så går deres liv over fra å være A4 og forutsigbart til å bli spennende. Damene setter inn en annonse hvor de leter etter en mann til hver av seg, de terroriserer aldershjembestyrerinnen etter at de tok henne på fersken med en lokal politiker og kjøper langbukser. Dette var en søt liten historie om damene Alma og Margit og jeg koste meg gjennom hele boken. Jeg må si jeg var litt skeptisk da jeg leste hv...

Snille Mettemor ga meg denne boken da jeg var hjemme på ferie. Hun hadde akkurat lest den ut og lurte på om jeg ville lese den, og det ville jeg selvsagt :-) Bokens hovedperson er Anja. Hun lever et rolig liv på gården, sammen med sine foreldre og lillebror. Men når hun begynner på videregående så blir hun nærmest presset av moren til å bo på hybel i næreheten. På den måten kan Anja få venninner, noe som hun ikke har i bygda hjemme. På skolen blir Anja venninne med Malin, som fester, drikker og røyker, og hverdagen til Anja blir snudd opp ned. Dette er en fortelling en kan kjenne seg igjen i. Jeg kommer selv fra en liten bygd, og husker hvor spennende det var å bo på hybel, men jeg hadde langt bedre venninner enn det Anja fikk. Forfatteren tar opp alvorlige tema som selvskading også, for Anja sliter også med det. Så det er en liten bok med alvorlige tema, men jeg likte så godt språket. Ingelin Røsseland skriver på nynorsk og boken er gitt ut på Samlaget. Jeg kan synes at ...

Nok en bok jeg kjøpte gjennom salget i Bokklubben, og jeg kjøpte den mest fordi jeg likte historien den gangen jeg så filmen. Den handler om 15-årige Michael Berg som blir syk på vei hjem fra skolen, i etterkrigstidens Berlin. I et portrom står han og spyr, og ei dame som er rundt 20 år eldre, kommer for å hjelpe han. Hun gir han vann, vasker ansiktet hans og skyller bort spyet. Senere går han tilbake for å takke henne, og det blir starten på et forhold mellom de to som varer gjennom en vår og en sommer. Helt til 36-årige Hanna bare forsvinner en dag. Ca ti år senere er Michael jusstudent, og skal ovevære rettsaken til seks kvinner som er tiltalt for mord på jøder under andre verdenskrig. Og blant disse kvinnene er Hanna. Gjennom rettsaken skjønner Michael hvofor han måtte lese bøkene høyt for Hanna, hvorfor hun ikke skrev noen beskjed til han da hun bare forsvant, for Hanna er analfabet. Men boken handler først og fremst om å ta valg. Vil Hanna fortelle retten om sin a...

For en god bok!! Leste denne bloggposten hos Mettemor i fjor og la meg på minne at denne boken skulle jeg lese, og da jeg leste dette hos Solgunn sitt så var jeg ikke i tvil. I et sommersalg hos Bokklubben kjøpte jeg denne boken, for å ta den med hjem til Nordmøre som sommerbok. Boken starter i 1945 og tyske Konrad som frir til japanske Hiroko Tanaka, bare minutter før atombomben slippes over byen. Konrad dør og Hiroko blir skadet. Senere oppsøker Hiroko Konrads halvsøster og mann, som etterhvert blir skilt, men søsteren blir venninne med Hiroko gjennom hele boken. På dette besøket hos søsteren og hennes mann faller Hiroko for parets tjener Sajjad. Vi følger Hiroko helt frem til år 2001 og tiden etter angrepene på World Trade Center i New York 2001. Det er alvorlige hendelser som er kulissene til boken, men det er så godt skrevet og karakterene så fine. Dette er en bok jeg virkelig vil anbefale alle å lese, jeg la boken igjen hjemme hos pappa, mente han burde lese den....

På fjellturen jeg var på leste den ene i gruppa mi denne boken, og hun ble ferdig tok jeg over boken, siden det er en forfatter jeg aldri har lest noe av. Boken starter med at restene av et lik blir funnet i det de graver opp et garderobeskap. Politiet finner ut at det er Felicia som forsvant for nesten 25 år siden. Politiet må finne ut hvorfor hun ble skutt før foreldelsesfristen på 25 år går ut, men i mellomtiden forsvinner ei ung jente på 25 år også. Jørn Lier Horst sin etterforsker William Wisting før altså to saker i fanget, som etterhvert som etterforskingen skrider frem, viser seg å henge sammen. Boken er bra lesestoff på flyturer, fjellturer og mens en venter på bussen. Den har et plot som drives raskt fremover og karakterene er synpatiske. Skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å lese flere av denne forfatteren. Selv om det var bra, så fant jeg raskt ut hvem som var morderen, og det var jo en nedtur.

Jeg fikk en hyggelig forespørsel fra Silke Forlag om jeg ønsket et leseeksemplar av en bok de kommer ut med nå i august. Det fulgte ingen betingelser med, men jeg velger å blogge om den allikvel. Mest for meg selv for å holde "styr på" bøkene jeg leser gjennom et år. Boken skal passe for oss som liker "Tilbake til Riverton" av Kate Morton blant annet, og den boken likte jeg godt så det var med stor forventning jeg mottok boken. Handlingen er lagt til 1. verdenskrig. Nadines store kjærlighet Riley er i krigen, og når han blir hardt såret ønsker han å bryte all kontakt med Nadine. Julia er gift med Peter, han kommer også tilbake fra krigen som en annen mann enn den han reiste ut. Han drikker mye og er deprimert. Peter's kusine Rose er sykepleier og står på natt og dag for soldatene. Det er disse personene handlingen spinner rundt og de første 2/3 av boken var rotete og kjedelig, mens den siste 1/3 var OK når handlingen og historiene trekkes sammen. En skjønner he...

Da jeg skulle på fjelltur så måtte jeg ha med meg en lettlest pocketbok. Valget falt på "Hodejegerne" av Jo Nesbø siden, filmen har premiere i slutten av august. Jeg har lest boken før, og denne handler ikke om Harry Hole, men historien er morsom og god. Hovedpersonen er Roger Brown, han er en hodejeger og i følge han selv underbetalt. For siden han har en kone som er dyr i drift og som i tillegg har et dyrt galleri, og et altfor stort hus med altfor stort lån, så må han stjele for å finansiere alt. Han stjeler kunst. Finner ut hvor sjelden og dyr kunst er og stjeler de med å erstatte den ekte kunsten med en kopiert versjon. Når Roger Brown treffer på en god kandidat til en toppjobb, Clas Greve, som også har kunst i hundremillionersklassen, da ser Roger sitt snitt i å gjøre sitt siste kupp. Og når jakten på kunst, Roger og Clas er i gang, da handlingen på sitt beste. Og ett lite apropos: Underveis i handlingen så gjemmer Roger Brown seg i utedoen. Og på fjellturen så gikk jeg...

Denne boken kjøpte jeg på salg for mange år siden, etter at jeg hadde "flira" meg gjennom "Døde menn går på ski" og "Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen" som var kjempemorsomme. Denne boken handler om en gruppe mennesker som starter en slags klubb, der de bytter på rollene som talkshow-vert, deltakere som journalist, sosionom osv og andre som entusiastiske publikummere. Denne klubben heter Furore, og er strengt hemmelig, og skal ikke bli kjent for omverden. Når en Dagblad-journalist finner ut av dette og publiserer en sak om Furore og lederen Kent blir intervjuet i Først og Sist så slår gruppen sprekker.Og den eneste grunnen til at Furore ble dannet var at de ville leke kjendis! Dette var en tynn liten flis av en bok og det var det beste med hele boken, for denne var kjedelig i forhold til de andre jeg har lest av Knut Nærum. Jeg synes han er morsom i Nytt på Nytt, men her virker nesten som han skulle være overmorsom. Og når historien i tille...

Lite håndarbeid og mye bøker på bloggen min nå, det går i rykk og napp dette her. Men det jeg holder på med av hekling og strikking er halvferdige ting, bøker blir en ofte ferdig med. I fjor høst leste jeg Bokelskerinnens anmeldelse av Kretsen av Alexandra Beverfjord og tenkte at denne skulle jeg lese en gang. Da jeg gikk forbi Bislet Bok i forrige uke, så var denne boken satt ned med 300 kroner, og boka var i hardt cover også, da kunne jeg ikke la den gå fra meg. Boken starter med et drap på en 19-årig BI-student, Helle Isaksen. Hun bor sammen med ei studievenninne og ikke lenge etter drapet forsvinner flere unge jenter for så å bli funnet drept på makabre vis. Journalistene Joakim Lund Jarner og Agnes Lea får til oppdrag å dekke dette drapet og de kommer raskt over spor som hinter om at det er en maktelite som utnytter unge jenter. Dette høres vel kanskje ikke ut som et spennende plott, men Beverfjord har skrevet et skikkelig page-turner. Jeg brukte litt over en dag på boka, og jeg...

Jeg har alltid med meg ei bok på buss eller t-banen, men med "Nattønsket" av Anne B. Ragde, så måtte jeg nesten lese i smug, for innimellom små-rødmet jeg. Boken handler om den single 38-årige, snart 39-årige Ingunn, som jobber som musikk-journalist i Adressa i Trondheim. Hun kan bare karakteriseres som en man-eater. Og det får vi lese om også. Anne B.Ragde skriver om den ene one-night standen etter det andre. Jeg likte Anne B.Ragdes "Berlinerpoplene" og "Arsenikktårnet". Men de to siste bøkene i Neshov-triologien og denne boken, overbeviser meg ikke om at jeg kommer til å lese mer av Ragde. "Nattønsket" er lettlest, litt morsom, men også litt trist. Det som slår meg er at Ingunn til tross for sitt tøffe ytre og oppførsel ovenfor mennene er ensom, og tør ikke å satse på et forhold, fordi hun er redd for å bli forlatt. Hun er alltid den som trekker seg unna, når forholdet blir alvorlig, og hennes rekord er et 11 måneders forhold. Les forøvig også ...