onsdag 28. september 2011

Meg eier ingen av Åsa Linderborg

"Meg eier ingen" av Åsa Linderborg er en bok jeg har hørt mye om. Om den alkoholiserte faren som tok seg av datteren da moren forlot dem. Dette hørtes ut som en trist og god bok, og jeg liker biografier så denne kunne jeg like, tenkte jeg.

Det er forfatterens oppvekst med sin far, boken handler om. Moren finner seg en annen mann, og herdermester Leif Andersson tar seg av lille Åsa. Herdermester fordi han jobbet som herder på metallverket i Västerås i Sverige.

Han sykler til barnehagen og setter henne av ute selv om det er iskaldt midt på vinteren, for han skal rekke å komme på jobben for å stemple inn. Han sykler fra barnehagen med Åsa, til besteforeldrene for å spise middag, for han bruker mye av pengene til alkohol.

Åsa bor hos sin far frem til hun blir 14 og flytter hjem til sin mor og hennes nye familie. Da går det fortere nedover med faren, og hun unngår han mer og mer. Og det er nettopp da boken blir ekstra sørgelig. Å lese hvordan hun stadig unngår å se han, og hvordan faren forfaller mer og mer ved å miste tenner og bli mindre blant annet.

Jeg anbefaler boken, selv om den er ganske trist, i hvertfall når en vet at det er en sann historie.

Andre bloggere som har skrevet om boken er:
Janke
Rose-Marie
Av en annen verden
Les mye
Solgunn sitt

Boka: kjøpt i Bokklubben

7 kommentarer:

  1. Denne har jeg også lest, og kan anbefale den på det varmeste. En veldig viktig, dog trist bok. Gråt som ei lekk sil, noe som passet litt dårlig siden jeg satt ombord på et fly akkurat da :p

    SvarSlett
  2. Oj, da passet det dårlig å lese en så trist bok ja. Men en god bok er det!

    SvarSlett
  3. Jeg leste den da den kom ut, ga den terningkast 6! Jeg syns hun skriver så fint om kjærligheten til faren og hvor stolt han tross alt var, selv om alt gikk til helvete til slutt - men en kjempesterk bok!

    SvarSlett
  4. Beklager Solgunn, jeg så ikke din anmeldelsen, men nå har jeg "linket" deg også :-)

    Boken er verdt å lese, jeg syntes så synd på faren, jeg kunne nesten føle ensomheten som Åsa beskriver.

    SvarSlett
  5. Jeg kjenner at jeg må være i rett "lunne" om jeg skal lese sånne triste bøker selv om de er gode. Jeg griner og griner og har egentlig bestemt meg for å holde meg unna og heller velge noe annet.

    Akkurat det med alkohol har jeg litt kjennskap til også og har derfor heller ikke lest Renbergs Kompani Orheim.

    Ha en nydelig kveld

    SvarSlett
  6. Denne boka er så sørgelig at jeg følte meg som en oppvridd klut da jeg var ferdig med den. Nydelig skrevet er den også! Selv om oppveksten til forfatteren var helt skrekkelig, skriver hun så varmt og respektfullt om sin far. Desto tristere at hennes farsslekt har tatt avstand fra henne fordi hun skrev denne boka ... Rett og slett dobbelt trist.

    SvarSlett
  7. Fru Tunheim: ja en må være forberedt på at en bok er trist, når en leser den. Ellers kan en få seg en overraskelse som kan være ubehagelig. Jeg har faktisk ikke lest noe av Tore Renberg enda, men jeg skal det i år, satser jeg på.

    Rose-Marie: det at farsslekten har tatt avstand fra henne etter boken visste jeg ikke, men det er som du sier dobbelt trist. Det er en sørgelig men fin bok ja. Men en annen ting, var du på TV2 her om dagen? Var noen som lignet på deg :-)

    SvarSlett

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...