lørdag 29. mars 2014

Sønnen av Jo Nesbø

Jeg hadde bursdag for noen dager siden, og det jeg ønsket meg var "Sønnen" av Jo Nesbø. Og den boken fikk jeg, og den leste jeg fort ut gitt. Det var vel ikke først og fremst fordi jeg ble så imponert, for her er det en orgie i vold og drap, det må jeg si med en gang. Men Jo Nesbø skriver så vannvittig godt, så da er det umulig å legge fra seg boken. 

Handlingens hovedmenn er den narkomane Sonny Lofthus og politimannen Simon Kefas. 

Sonny har sittet i fengsel de siste 12 årene og finansierer heroin-misbruket med å ta på seg andre medfangers forbrytelser. Han var en flink gutt på skolen, og en lovende bryter inntil hans far og politimannen Ab Lofthus tok sitt eget liv da det kom frem at han var korrupt. En dag forteller en medfange til Sonny at faren slett ikke var korrupt, men ble drept. Den dagen bestemte Sonny seg for å hevne de som ledet til drapet og søker rettferdighet, på sin egen måte.

Simon Kefas er en politimann som nærmer seg pensjonsalderen, og som var bestevenn med Ab Lofthus. Og når et drap i Oslo leder til Sonny Lofhus, som i tillegg er rømt fra det sikre fengselet Staten, så bestreber Simon seg for å finne morderen og Sonny Lofthus. 

Mer av handlingen kan jeg ikke legge til, for den er ganske kompleks og en skal følge med for å holde tritt med Nesbøs krumspring. Mange har skrevet mye om de bibelske symbolene i boken også. At Sonny Lofthus er "Sønnen" som søker rettferdighet. At hans far het Ab en forkortelse for Abraham. Simon Kefas er politimannen som vil løse drapsgåtene og Simon var en av Jesus disipler som han ga navnet Peter /Kefas som betyr klippe. Og Simons sjef heter Pontius Parr, og i Bibelen var Pontius Pilatus han som tok beslutningen om å korsfeste Jesus. I tillegg heter kvinnen som tar i mot Sonny på Ila hybelhus Martha, som betyr "husets frue". Og Martha er nettopp den som er "fruen" i hybelhuset, som passer på de som leier og de som jobber der.

Det ble mye om dette med det bibelske og symboler, men jeg har googlet det litt da jeg leste om det og syntes det var veldig spennende, og gir boken en ekstra dimensjon. Noe annet jeg også liker godt ved Nesbøs bøker er de gode Oslo skildringene. Selv om det er de belastede områdene som ved Alexander Kiellandsplass og langs Akerselva, så er de stedene så godt beskrevet at du kan se det for deg. Også hvordan de narkomane doper seg, er så godt beskrevet at du ser det for deg mens du leser det.

Men det er et stort men med denne boken, det er utrolig mange bestialske mord. Ei blir drept med et skudd som ikke dreper henne med en gang slik at hun lider en sakte død. En blir skutt i ryggen så han blir lam, lempet i en fryser hvor han fryser i hjel. Og en blir drept i sitt eget dop osv. Så på en måte skulle jeg ønske at drapene ble færre, men handlingen like god. Da tror jeg at dette kunne ha blitt en favorittbok. 

Men savnet jeg super-helten Harry Hole? Nei, jeg gjorde faktisk ikke det! Jeg synes han har kjempet og fightet nok, og kan leve som han gjør da "Politi" ble avsluttet. Kommer jeg til å lese flere Nesbø bøker etter denne? Å ja, det er helt sikkert!

torsdag 27. mars 2014

Det skulle være sol, vi skulle reise til Lódz av Marit Kaldhol

Jeg må si det med en eneste gang, men det er noe eget med bøker som er skrevet på nynorsk. Språket er ofte malerisk og poetisk så det er en fryd å lese, og slik er det også med Marit Kaldhols bok: "det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz".

Når jeg ser på bokomslaget og leser på tittelen, så tenker jeg at denne boken må være fin og lystig bok å lese, men det er en trist bok.

Boken handler om søstrene Jenny og Solrun, som bor i et hus med moren sin og bestefaren i nabohuset. Barnas far reiste tilbake til Polen da barna var små. Det er lillesøstra Jenny som er fortellerstemmen, og den som passer på storesøstra som blir rusmisbruker. Hun blir den som må passe på søsteren sin, da moren  omkom i en ulykke med en eksplosjon. 

Og det er Jennys engstelse og fortvilelse over sin storesøster som jeg mener er bokens tema. Et søsterforhold, der den er en yngste som må passe på den eldste. Et annet tema er også Jenny som er en pårørende til en rusmisbruker. 

Romanen er skrevet som små historier, som går over en kvart side til en og en halv side. Historiene hopper litt i tid, slik at en får vite at Solrun var ivrig svømmer får hun begynte med rus, og at Jenny så opp til henne. Disse små historiene blir knyttet strålende sammen gjør at romanen er lett å lese og i tillegg til at språket er nydelig. 

Boken er en nydelig perle, den er på bare 176 sider, men jeg skulle ønske den var lengre. Takk til Samlaget for leseeksemplar. Les også Lenas sin fine omtale.

mandag 24. mars 2014

Fugletribunalet av Agnes Ravatn ("reblogget")

Jeg leste denne boken i november og likte den veldig godt. Det er den første boken jeg har lest av Agnes Ravatn og den er nominert til Bokbloggerprisen 2013 og er månedens bok i samlesingen som Knirk har ansvaret for.

Boken handler om Allis Hagtorn som reiser fra en skandale til en avsidesliggende bygd og tar seg jobb som husholderske hos enstøingen Sigurd Bagge. Denne boken er rett og slett fengslende. Allis er redd for Sigurd i starten, men etterhvert faller hun for han. 

I starten er det korte dialoger og lite samtaler med nysgjerrighet og usikkerhet i luften. Det er mye Allis lurer på, og spesielt hvorfor det er så mange dameklær i huset og hvorfor Sigurd er på arbeidsrommet sitt hele dagen.

Sakte men sikkert kommer sannheten frem og Ravatn holder på leseren til siste slutt. Slutten var forøvrig veldig overraskende og jeg leste den flere ganger. I tillegg til en fin og spennende historie så er også språket veldig vakkert i denne boken.

Anbefales.

Lese flere omtaler på Norske Bokbloggere

lørdag 15. mars 2014

Folkelesnad av Agnes Ravatn

Mens Mammutsalget pågikk, så jeg mange poste et bilde av "Folkelesnad" av Agnes Ravatn på Instagram. Og jeg ble med en gang litt misunnelig, for jeg fikk sånn sansen for Ravatn da jeg leste "Fugletribunalet", og gleden var stor da jeg til slutt fant den i bokhandelen. 

Denne boken går veldig fort å lese. Det er en essay-samling over så og si alle ukeblad sjangere som finnes, for Ravatn har delt opp ukebladene i 14 kategorier. Og her skriver Ravatn morsomt over alle ukebladene.

Boken er som sagt delt opp i kategorier og derfor kapitler. Hvert kapitler starter med ukebladforsidene av de bladene hun tar for seg i kategorien. Hun sammenligner og harselerer over alle ukebladene og det er en fryd å lese. Jeg satt og trakk på smilebåndet rett som det var.

Det begynte med de tradisjonelle ukebladene som Norsk Ukeblad, Hjemmet og Allers og avsluttet med kjendisbladene Se & Hør og Her og Nå, en fin måte å binde det hele sammen, hvor matblad, mannfolkblad, jenteblad, interiørblad osv kommer innimellom. Det er ikke så mye mer å si, annet enn at denne var verdt et par timer, for det går fort å komme seg gjennom boken på 210 sider hvor ca 1/4 var bilder av ukebladene. 

Andre bloggere som har lest boken er: Kulturguffen, Janke, Det er boka mi, Nina.

mandag 10. mars 2014

Gapestokk av Monika N Yndestad

Jeg har lest mye bra om Monika N. Yndestads første bok og jeg var veldig spent da jeg fikk denne fra Vigmostad & Bjørke.

Yndestads "heltinne" journalisten Alice Bratt mottar en pris, "Gullparaplyen" sammen med kollegaen Hassan for en reportasje om en bussulykke hun var med i som ung jente. Flere unge jenter omkom i den ulykken, blant annet Bratts to beste venninner og grunnen til ulykken var fyllekjøring. 

Stor blir skandalen da Alice blir funnet overstadig beruset i sin egen bil, som har kjørt av veien. hvordan kunne hun kjøre i fylla, bare timer etter at hun vant en pris for en sak hvor hun tok opp konsekvensene av dette. Alice Bratt henges ut med krigstyper i sin en egen avis BA og har selv problemer med å huske hva som skjedde.

Alice reiser til utlandet, unna all tabloidene og beskyldningene, men to uker etter den hendelsen dør en annen prisvinner og tidligere klassevenninne av Alice, er det tilfeldig?

Denne boken var spennende. Monika N. Yndestad er en helt ny forfatter for meg, så derfor var jeg spent på boken, som ikke skuffet meg. Forfatteren kjører to parallelle handlinger, en i utlandet med Alice og en i Bergen hvor kollegaene, samboeren og delvis politiet prøver å finne ut av hva som skjedde. I tillegg kommer en "stemme" inn innimellom, som tydeligvis vet noe, som ikke blir avslørt før helt på slutten.

Dette var en bok som holdt meg fanget hele tiden, og jeg trodde jeg visste hvem morderen var, men traff ikke helt, og det er et veldig positivt trekk. God bok som anbefales.

Andre bloggere som har lest boken er: Beathe og Tine. Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...