mandag 21. november 2016

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø har skrevet en interessant biografi, og en meget god sådan, mener jeg. Hun har tatt utgangspunkt i historien om at Knut Hamsun på slutten av 1800-tallet anmeldte forfatterinnen Anna Munch for å nærmest terrorisere han med anonyme brev. Med dette som bakgrunn skriver Selma Lønning Aarø om en, for meg ukjent forfatter, og om hennes tragiske liv.

Boken følger Anna Munch fra hun blir født, som førstefødte i en søskenflokk på 12, og som nærmest løp inn i ekteskapet til fetteren til Edvard Munch. Han het Ragnvald og de fikk en datter sammen. Men ekteskapet ble mer et fengsel enn lykke, og mannen låste inn alt av papir og blekk slik at Anna Munch ikke skulle få skrive. Men på en konferanse møter hun Knut Hamsun, og blir veldig betatt. Og det må ha vært gjensidig, i hvertfall en liten stund,  for det finnes bilder av Hamsun og Anna Munchs datter, tatt hos en fotograf i Kr.Sund.

Men dette gikk over for Hamsun, men ikke Anna Munch og hun nærmest forfulgte han overalt, og skrev brev til han som kom uåpnet tilbake. Til slutt ble dette for mye for Anna og hun levde og døde som ensom. 

Hennes datter, Signe, får også "fortelle" i boken, fra da hun kom hjem fra krigen som enke og helt på bar bakke. Også for henne ble hverdagen vanskelig å komme tilbake til og hun valgte å ta sitt liv i 1945.

Det er måten Selma Lønning Aarø skriver om Anna Munch og Knut Hamsun på, som er så bra. En føler nesten at en er ved siden av dem når de prater, at hun skaper liv i disse to kunstnersjelene. Og hvordan hun greier det, når hun har brevene, bildene og det som sto i avisene å gå etter er veldig bra gjort.

Jeg håper flere leser denne boken, den er lettlest, men en sånn type bok som tåler å bli lest flere ganger. Bildet har jeg lånt fra Cappelen DammBokelskerinnen og Åslaug har også lest boken.

tirsdag 15. november 2016

Arv og miljø av Vigdis Hjorth

Jeg har lest Vigdis Hjorth sin bok "Arv og miljø", en bok jeg likte svært godt. Jeg har aldri lest noe av Vigdis Hjort før, men det burde jeg nok ha gjort, eller så kan jeg glede meg til alle romanene av Hjort jeg har ulest foran meg. I dag vant i hvertfall Vigdis Hjorth Bokhandler-prisen, og etter all positiv omtale å bedømme fra så virket det fortjent.

Bokens hovedperson er Bergljot. Hun har to yngre søstre, og en bror som er litt yngre. Når boken starter kommer vi midt i en arvestrid, da de to yngste søstrene arver hver sin hytte på Hvaler mens Bergljot og broren blir holdt utenfor. Muligens fordi de delvis har brutt med foreldrene, men skal ikke de få arve noe?

Så blir det tilbakeblikk, der vi får forstå hvorfor Bergljot og broren har brutt med familien. De kommer som bruddstykker, mens arvestriden pågår gjennom desember og januar. Og det hele er svært godt bundet sammen og historien flyter lett. 

Jeg synes Vigdis Hjorth skriver svært lett og en blir fort nysgjerrig på hvordan dette vil gå. Debatten har gått i hele høst om dette er en biografisk roman eller ikke. Og jeg tenkte på det innimellom mens jeg leste boken, men det var ikke noe som "forstyrret" leseopplevelsen.

Mange bloggere har lest og skrevet om boken, og noen av de er: Anita, Lena, Ingalill, Tine, Åslaug. Bildet har jeg lånt fra Cappelen Damm.

søndag 6. november 2016

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre

Jeg har lest Linnéa Myhres siste bok, "Hver gang du forlater meg". Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, så jeg hadde ikke så store forventninger, annet enn at jeg hadde fått med meg at denne boken har fått blandede omtale.

Boken handler om ei jente, hun er danser,  som elsker en musikergutt. De er sammen, så må han reise på oppdrag og han gjør det slutt. Hun sørger ved å trene, spise og så spy opp det hun spiser og dette skjer gang på gang. Dette er på en måte hele historien, gutten som forlater jenta, men for å komme tilbake og forlate henne. Ikke bare lider jenta av kjærlighetssorg gang på gang, men også spiseforstyrrelser. 

Linnéa Myhre bruker ikke noe navn på hovedpersonene i boken, men en ser for seg at historien har noen selvbiografiske innslag, siden hun er sammen med en musiker. 

Jeg lot meg ikke blende av denne boken, det må jeg ærlig innrømme. Det ble litt gjentakende etterhvert, og en skjønte hvordan det kom til å gå. Nå er jeg passert 40, så kanskje jeg er litt for gammel for historien også, at jeg ville ha likte den bedre om jeg var 20 år yngre? Linnéa Myhre derimot skriver bra, selv om historien ble kjedelig etterhvert, jeg tror dette er en forfatter med mye på hjerte og vi kommer til til å høre mer fra henne.

Andre bloggere som har lest og skrevet om boken er Ellikken, Beathe, Bokelskerinnen.

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokblogge...