torsdag 28. april 2016

Fie faller av Therese Aasvik

Jeg fant en bok på e-bib igjen og jeg har lest "Fie faller" og var litt engstelig for om dette var noe som var likt "Ni dagar i veka" og "Ingrid Winters makeløse mismot", for jeg syntes det var forsøk på morsomme bøker, som ikke lyktes, selv om Ingrid Winter lyktes delvis.

"Fie faller" er historien om 37-årige Fie som er fra Kolbotn og kapret drømmemannen Håvard som var rederisønnen som hadde arvet et vakkert hus på Snarøya, hvor de var naboer med hans venner og deres koner og barn. Fie og Håvard har to barn, Amanda som danser ballett og har hovedrollen i Svanesjøen og Bastian som enda ikke er skolegutt.

Fie jobber noen dager i interiørbutikken til Håvards venninne Pernille, og dagene flyter av gårde hvor hun pynter og ominnreder stuen uten at mannen legger merke til det, helt til Fie finner kortet fra Sigrid i Håvards bag. Forestillingen om en feiende flott dame som kapret mannen hennes tar tak i Fie, men sannheten er at hun er på Håvard sin alder. Den perfekte fasaden som Fie har bygget opp med å ta avstand til egen familie og egne venner er i ferd med å gå i stykker.

Fie skjønner at hun må starte på nytt, selv om Håvard tilbyr seg å kjøpe en leilighet til henne, så vil hun heller klare seg selv, finne jobb og et sted å bo. Hun skjønner også at hun må tilbake til røttene sine, og besøker sin foreldre som har blitt gamle siden sist og tar opp kontakten med sin tidligere beste venninne.

Dette er en OK bok. Den er lettlest, den er forutsigbar til tider, men jeg kjedet meg aldri. Og Fie gikk aldri over streken til å bli hysterisk, slik som kvinnene i de to ovennevnte bøkene ble etterhvert. Jeg likte ikke og syntes ble overdrevent var den by-turen med Lotte hvor de tok kokain og hadde med seg svenske unggutter hjem. Men heldigvis hentet forfatteren seg inn igjen, slik at det ikke fortsatte på den stien. Dette er en lovende debut, men det gikk ikke helt hjem hos meg dessverre.

Flere bloggere har lest boken, og likt den - blant annet: Beathe og Berit. Bildet har jeg lånt fra Vigmostad og Bjørke.

søndag 24. april 2016

Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Jeg har lånt enda en bok på e-bib, og jeg valgte nok en kort bok. Synes det ofte er greit når jeg leser på iPhonen, selv om jeg leser bøker med mange sider, hvis boken fenger meg.

Men altså "Far og Sachsenhausen" av Karin Kinge Linboe valgte jeg først og fremst fordi jeg synes historier fra overlevende i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen er spennende. Jeg blir så imponert over at disse mennene, som jeg har lest mest om, at de holder ut. 

Dette er historien om Steff Kinge som overlever over 2 og et halvt år i konsentrasjonsleiren. Han ble tidlig introdusert for ovnen, hvor de døde ble brent. I begynnelsen var sovesalen kald og trekkfull, men de fikk en mindre trekkfull brakke etterhvert.

I begynnelsen måtte de gå ute i all slags vær og teste støvler som tyskerne skulle bruke i krig, og de ble servert samme suppa med en brødbit hver kveld. Etterhvert fikk de lov til å sende brev hjem til Norge, men de måtte være skrevet på tysk, og brevene de fikk i retur måtte også være på tysk. Det som holdt Kinge opp var brevene fra foreldrene og Mari som var kjæresten hans, og som han senere giftet seg med.

Karin Kinge Linboe har skrevet en varm bok om faren sin, og den er fin å lese. Innimellom at vi leser det som skjer i konsentrasjonsleiren så leser vi at faren er dement og på hjem hvor han savner sitt eget hjem. Det er også litt rørende.

Bildet har jeg lånt fra Haugen Bok.

tirsdag 19. april 2016

Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo

Jeg har igjen funnet en bok på e-bib, og siden jeg ikke umiddelbart fant noen romaner eller krimbøker som jeg ønsket å lese, så fant jeg en ungdomsbok. Faktisk så husket jeg at jeg hadde lest denne anmeldelsen hos Beathe, og tenkte den kunne være fin å lese. I tillegg er det greit å lese forskjellige sjangere når en skal nominere til Bokbloggerprisen neste år.

Denne boken handler om Jonathan som bor sammen med sin mor og sin eldre bror Trym. Jonathan går på ungdomsskolen og er beste kompis med Axel. Axel kan bli kjæreste med Savannah, men kun hvis Jonathan blir kjæreste med hennes beste venninne Liva, men Johathan er forelsket i Alina, den peneste jenta i klassen.

For å være grei mot Axel så blir Jonathan sammen med Liva, men gir beskjed om at han kommer til å slå opp dagen etter, noe Jonathan ikke greier. Ikke fordi han er forelsket, men fordi han synes det er vanskelig. 

Boken er skrevet for  ungdom mellom 12-16, så på den måten synes jeg denne kanskje ble litt for barnslig for meg. Det var noe som ble veldig forutsigbart. Men Henmo skriver lett og det går fort å lese denne historien. Og jeg kjenner igjen mye av det som boken peker på, nemlig å gi etter for press, enten det er kompiser som ønsker en tjeneste eller storebrødre som er ufine.

Bokens bildet har jeg lånt fra Gyldendal.

fredag 15. april 2016

Biografi lesesirkel XVIII

ROD - Min selvbiografi av Rod Stewart


Jeg har lest biografien om Rod Stewart, en artist jeg ikke akkurat liker så godt, men de er aller mest fordi jeg ikke er så glad i musikken hans, men siden boken stod ulest i hyllen og Anita hadde valgt rockeartister i Ingalills biografi-lesesirkel så ble det den. Og jeg ble overrasket, og faktisk syntes jeg at det var nesten trist å bli ferdig med boken, fordi jeg syntes Rod Stewart virker som en sjarmerende og hyggelig mann. Ikke rart han har sju barn og vært gift fire ganger :)

Boken er inndelt i kronologiske kapitler, men innimellom er det noen avsnitt som han kaller "Intermezzo", hvor han blant annet forteller om fotballinteressen og interessen for å bygge jernbane. Kapitler som gjorde historien mer interessant.
Rod Stewart ble født på slutten av andre verdenskrig i 1945, som en attpåklatt etter to brødre og to søstre. Han begynte tidlig å interessere seg for musikk, og ble med i diverse rockeband, blant annet Faces. Han beskriver en tid hvor en kunne kjøre bil uten førerkort og med promille, og Rolling Stones som satt på puben og holdt konserter i strikkede jakker. Det hele virket sorgløst, og Stewart hadde en viss suksess, uten at det tok helt av.

Han forteller om damehistorier, hvor han bedro sine koner, og at han ble far før fylte 20 år og den datteren ble adoptert bort.En datter som senere tok kontakt med faren sin og har nå et godt forhold til han.

Hans karrière var delvis på hell på begynnelsen av 2000-tallet, hvor han da fikk en idé om å synge gamle slagere i en ny versjon. Den cover-satsingen gav han den største kommersielle suksessen han noen gang hadde, og han lever godt på å synge de den dag i dag. Han er selv litt overrasket over all suksessen, han er tross alt en mann med "frosk i halsen" som han sier.

Denne boken var rett og slett en opptur og jeg koste med fra første til siste side og den anbefales om du en gang skal lese en rockebiografi. Flere biografier inne hos Ingalill. Bildet har jeg lånt fra Gyldendal.

mandag 11. april 2016

Bokhyllelesing #3 2016

Noen ganger går det veldig trått med lesingen og det gjorde det med denne boken, som jeg leste i forbindelse med Bokhyllesingen som Hedda administrerer.  Denne gangen var utfordringen å lese et middelalderverk, eller en bok med handling lagt til middelalderen. Jeg valgte det siste, da jeg leste Sigrid Undsets "Kransen". En bok jeg slepte meg igjennom som 20-åring, men som jeg 23 år senere likte veldig godt.

"Kransen" er første bok i trilogien om Kristin Lavransdatter, en velkjent romanserie som Sigrid Unset skrev. Bok starter når Kristin er ei lita jente, og følger henne gjennom oppveksten, hvor hun blir lovet bort til nabogutten Simon, men selv om hun er trolovet forelsker hun seg i Erlend fra Husaby. En staselig mann, men ikke med det beste ryktet og Lavrans og Ragnfrid, Kristins foreldre er ikke ikke veldig begeistret.

Kristin velger å bo blant nonner i et år, og under dette året møtes Erlend og Kristin og kjærligheten blomstrer. Og innen de rekker å bli gift er Kristin gravid og er bekymret for at det skal synes når hun tar på seg brudekjolen.

Boken var tung å lese i den forstand at språket er umoderne. Jeg brukte veldig lang tid på denne boken, men i motsetning til forrige gang jeg leste den, så syntes jeg at det er en veldig fin historie. De to andre bøkene i serien er uleste, for jeg ga opp etter denne tidlig på nittitallet, men nå i sommer skal jeg finne dem fram igjen og lese dem. Jeg har blitt inspirert til å fullføre historien nå.

Bildet har jeg lånt fra Aschehoug

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boke...