torsdag 28. april 2016

Fie faller av Therese Aasvik

Jeg fant en bok på e-bib igjen og jeg har lest "Fie faller" og var litt engstelig for om dette var noe som var likt "Ni dagar i veka" og "Ingrid Winters makeløse mismot", for jeg syntes det var forsøk på morsomme bøker, som ikke lyktes, selv om Ingrid Winter lyktes delvis.

"Fie faller" er historien om 37-årige Fie som er fra Kolbotn og kapret drømmemannen Håvard som var rederisønnen som hadde arvet et vakkert hus på Snarøya, hvor de var naboer med hans venner og deres koner og barn. Fie og Håvard har to barn, Amanda som danser ballett og har hovedrollen i Svanesjøen og Bastian som enda ikke er skolegutt.

Fie jobber noen dager i interiørbutikken til Håvards venninne Pernille, og dagene flyter av gårde hvor hun pynter og ominnreder stuen uten at mannen legger merke til det, helt til Fie finner kortet fra Sigrid i Håvards bag. Forestillingen om en feiende flott dame som kapret mannen hennes tar tak i Fie, men sannheten er at hun er på Håvard sin alder. Den perfekte fasaden som Fie har bygget opp med å ta avstand til egen familie og egne venner er i ferd med å gå i stykker.

Fie skjønner at hun må starte på nytt, selv om Håvard tilbyr seg å kjøpe en leilighet til henne, så vil hun heller klare seg selv, finne jobb og et sted å bo. Hun skjønner også at hun må tilbake til røttene sine, og besøker sin foreldre som har blitt gamle siden sist og tar opp kontakten med sin tidligere beste venninne.

Dette er en OK bok. Den er lettlest, den er forutsigbar til tider, men jeg kjedet meg aldri. Og Fie gikk aldri over streken til å bli hysterisk, slik som kvinnene i de to ovennevnte bøkene ble etterhvert. Jeg likte ikke og syntes ble overdrevent var den by-turen med Lotte hvor de tok kokain og hadde med seg svenske unggutter hjem. Men heldigvis hentet forfatteren seg inn igjen, slik at det ikke fortsatte på den stien. Dette er en lovende debut, men det gikk ikke helt hjem hos meg dessverre.

Flere bloggere har lest boken, og likt den - blant annet: Beathe og Berit. Bildet har jeg lånt fra Vigmostad og Bjørke.

6 kommentarer:

  1. Flott omtale! Jeg har etterhvert blitt ganske så nysgjerrig på denne boken, og har lyst å lese den selv. Ser du ikke er like "i hundre" som noen av de andre omtalene jeg har lest, og jeg legger innvendingene dine på minnet som "advarsler".

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Tine, nei jeg er ikke helt i hundre over boken, men litt over middels. God underholding er det i allefall en god stund! Og hun tar litt av streber-mentaliteten på kornet også.

      Gleder meg til å lese hva du mener :)

      Slett
  2. Likte boken men akkurat den sekvensen du nevner med Lotte og de unge guttene og dopen kunne nesten med fordel vært utelatt, så der er jeg enig med deg. Fikk vel ikke det med meg i omtalen min og sånn sett fint at du fikk det med. Tusen takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den sekvensen med Lotte, gutta og dopen skulle ha vært utelatt. Selvsagt linker jeg, i hvertfall anmeldelser skrevet og publisert før min :)

      Slett
  3. Først: Applaus for alle norskebøkene.

    Skjønner ikke hvor jeg har fått det bra, men har innbilt meg at dette er en barnebok. Noe med tittelen og navnet kanskje. Men dette høres da ut som chic. Heidi Linde aktig? Kanskje jeg skal lese den likevel, har tross alt stor toleranse for kjekke svenske partygutter - i fiksjon - not som much - når de jobber på min lokale bygdekafe. Tror det var hovedårsaken til at de gikk konkurs.

    (Litt forhåndsnegativ til boka angående disse blurbene det ble skrevet om. Venninneblurber?)

    SvarSlett
  4. Det må leses norsk over hele året hvis jeg skal få med meg noen bøker som er verdt å nominere :)

    Dette er nok en chic-lit bok vil jeg si, uten at jeg husket den betegnelsen i går da jeg skrev omtalen. Jeg har lest kun "Nu jävlar" av Heidi Linde, og det er litt i samme gata, i hvertfall ikke helt ulikt.

    He-he, svenske partygutter gjorde ikke sitt til at bygdekafeen til så det suste?? :)

    Alle disse blurbene leste jeg om da jeg nærmet meg slutten av boken, og jeg skjønner deg godt det er litt uheldig. Men siden hun er debutant, har allerede fått negativ publisitet, så valgte jeg å ikke nevne det i omtalen. For jeg lånte boken før jeg visste om dette, men det er litt uheldig syns jeg.

    SvarSlett

Biografi lesesirkel XXVI

Lyn. En roman om Nikola Tesla Jeg har hatt tidenes bloggpause, over en måned faktisk, men jeg har lest noen bøker som jeg kommer til å...