lørdag 31. desember 2016

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

Årets siste bok er lest, og det ble en fransk bok som er oversatt til norsk; "Hatet mitt får dere ikke". Det er en bok som ble til etter attentatet i Paris i november 2015, og denne boken fikk jeg av fineste Silje til jul.

Boken er tynn, det er mye luft og det går lett å lese sånn sett men handlingen og det som Antonie Leiris er bare kjempetrist og grusomt.

Fredag 13.november 2015 ble 90 mennesker drept på en rockekonsert i Bataclan, og deriblant var kona til Antonie, og han var hjemme med dere 17 månender gamle sønn. Da meldingene om attentatet tikket inn så prøvde han forgjeves å få kontakt med sin kone, men hun var da drept.

Noen dager senere skrev han et åpent brev til terroristene på Facebook, som ble delt tusenvis av ganger og som til slutt førte til denne boken "Hatet mitt får dere ikke". 

Det er tydelig at dette snur opp ned på Antonies verden. Nå må han være både mamma og pappa for sin sønn, klippe negler, lage barnemat (selv om de andre mødrene i barnehagen ikke tror han greier det selv). 

Flere bloggere som har lest boken er: Beathe, Rose-Marie, Ann-Christin, og Bente.

torsdag 29. desember 2016

Når det mørkner av Jørn Lier Horst

Jeg liker Wisting bøkene fra Jørn Lier Horst og har lest flere av dem. Ikke i kronologisk rekkefølge, men det gjør ikke så mye, for bøkene står godt alene også, synes jeg.

Siste bok i serien er "Når det mørkner", en bok jeg ønsket meg til jul, og det ble den første boken jeg leste av bunken jeg fikk til jul. Denne boken er litt annerledes enn de andre bøkene i Wisting-serien. Her tenker William Wisting tilbake på den første mord-gåten han løste som nyansatt ved politikammeret i Larvik. En sak som senere gjorde at han fikk jobben som etterforsker.

Egentlig starter hele saken med at han er med på å arrestere en biltyv rett før jul. Men den saken overtas av andre mer erfarne politifolk, mens han selv treffer på bekjent som har noen spørsmål angående en veteranbil som står gjemt i en gammel løe. Den bilen interesserer Wisting, og ved en inspeksjon av den, oppdager han noen kulehull og skjønner at det er foregått en forbrytelse.

Denne etterforskningen tar mye tid for Wisting, da han jobber som konstabel med denne private etterforskningen på si, i tillegg til at han akkurat har blitt tvillingpappa til Line og Thomas.

Historien er troverdig, det er en type krim som ikke byr på brutale og spektakulære mord og Jørn Lier Horst er god til å skape liv i karakteren William Wisting. Dialoger flyter lett og handlingen er god, og når en skrur tiden tilbake til 1983 så er det mye å huske på hvordan ting var da. Uten datamaskiner, internett og mobiler ble etterforskningen en helt annen enn det er nå. Jeg likte som sagt boken, men som flere bloggere påpeker, den var kanskje litt vel kort.

Andre bloggere som har skrevet om boken er: Anita, Randi, Ann Christin, Bjørn, Bente.

torsdag 15. desember 2016

Biografi lesesirkel XXII


Amundsen - roman av Espen Ytreberg

Dette er en god bok, lest i årets siste runde av biosirkelen til Ingalill. Jeg liker egentlig ikke å lese om polarhelter, men etter å ha lest om Hjalmar Johansen i fjor, så syntes jeg historiene om polferdene til Nansen og Amundsen virket spennende. Og denne boken som er både fakta og fiksjon er facinerende lesing, og en god bok.

Amundsen fikk egentlig låne "Fram" av Nansen for å dra til Nordpolen, og at han i tillegg tok med seg Hjalmar Johansen. Han bestemte seg på Madeira for å bli første mann til Sydpolen, i et kappløp mot engelskmannen Scott. Dermed lurte han på mange måter Nansen, noe den gamle polkjempen ikke satte pris på.




 


Boken er oppdelt slik at vi hører om ekspedisjonen og hva som skjer på Fram og Framheim, mens andre kapitler tar for seg tiden etterpå hvor Amundsen drar på en foredragsturné for å fortelle om bragden. Dette for å finansiere turen som ble litt i overkant dyr.

Og det var også noen tumulter mellom de som var med på ekspedisjonen  og Amundsen følte nok at han ikke hadde full respekt blant alle deltakerne. 


Dette er blitt en god bok, og til tider spennende, selv om vi vet at han kom først til Sydpolen. Det er en bok som lar oss få følelsen av å være med på ekspedisjonen og at det et Amundsen som forteller. Dette er en bok som fortjener en nominasjon til Bokbloggerprisen.
Bildet er lånt fra Tiden. Les flere omtaler på av biografier på bloggen til Ingalill i dag.

fredag 9. desember 2016

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

"Arbeidsnever" av Jan Kristoffer Dale er en veldig bra novellesamling. Seks noveller er samlet i denne lille boken, som jeg håper flere vil komme til å lese.

Novellene handler i hovedsak om mennesker som sliter i det daglige. Som blant annet Trygve i den første novellen som skal bli far og jobber på det lokale bryggeriet. Han er bare vikar, og samboeren har mistet jobben, og bekymringene henger over han.

En annen novelle handler om Frank som bor hjemme, selv om han er voksen, og han er usikker i forhold til kvinner, og sitter mye på kroa og ser på hun nye servitøren som jobber der.

"I en grøft" handler om tre kamerater som skal på helgetur. Den ene av kompisen har begynt på skole utabygdes og vil spise noe annet enn ferdigpizza. Det reagerer de to andre kompisene som bor på hjemplassen på. Og de liker heller ikke den nye kompisen som deres barndomsvenn har tatt med seg.

En novelle handler om overvektige Andre med høyt blodtrykk. Han sliter med bekymringer for sin demente mor.  Og en annen novelle handler om Richard som sliter med selvmordstanker og tenker på en kamerat som han hadde for mange år siden. Og siste novelle handler om Gunnvår som mister mannen sin i kreft og sitter igjen med svigerfar.

Alle disse novellene er lokalisert på Sørlandet der forfatteren bor, og dialogene er skrevet på dialekt. Selv om novellene handler om mennesker, og mest menn som har havnet litt utenfor, så blir det aldri sørgelig, men litt melankolsk til tider. Karakterene er troverdige og vi føler sympati med de fleste av dem.

Denne boken ble en overraskende god leseopplevelse, siden jeg ikke hadde noen forventninger, til tross for gode omtaler fra andre bloggere som Anita og Beathe. Boken er et leseeksemplar fra Kolon Forlag.

onsdag 7. desember 2016

Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell

I denne boken er det Marian Dahle som er hovedpersonen, og ikke hennes sjef Cato Isaksen. Boken starter noen måneder etter at forrige sak var over, og Marian er preget av det som skjedde da. Hun ble nesten kremert levende, men ble reddet av Cato Isaksen.

Nå har hun kjøpt en toppleilighet for seg og hunden Birka i ett dragehus og hun drikker jevnt. Ikke dritings, men hun super litt hver dag.

På høstparten blir hun oppringt av sjefen sin som vil ha henne på en ny sak, en "cold-case" sak. Ei jente forsvant for 15 år siden, og liket ble aldri funnet. fem-årige Thona Ormberg forsvant nesten i løse lufta i lek med ei jevngammel venninne.

Samtidig som Marian etterforsker denne forsvinningen så er det tre menn i ulik alder og bosted som blir funnet drept, hardt skadet eller rett og slett forsvinner, hva er sammenhengen mellom de og den lille jenta? Marian har også en følelse av at noen forfølger henne og er  inne i leiligheten, men klarer ikke helt å ta denne personen på fersken, så hun vet ikke om det er drøm eller virkelighet.

Som vanlig har Unni Lindell et godt plott, med korte avsnitt og hurtige scene-skifter. Dette gjør at boken blir spennende og drives frem og jeg synes det er vanskelig å legge den fra meg. Jeg syntes kanskje at avslutningen ble litt for spektakulær, og tror ikke helt på den. Og det trekker ned helhetsinntrykket.

Boken har jeg fått fra ei venninne. Andre bloggere som har lest og blogget om boken er: Tine, Berit (Berone), Bjørn, Randi, Rita og Berit (Pippaloppa).

mandag 5. desember 2016

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde

"Alltid tilgivelse" er fjerde bok om Neshov-folkene, Margido, Erlend, Torunn og den gamle. Denne boken er på en måte en oppsummering etter hva som skjedde da Torunn forlot familien sin for tre år siden. 

Torunn flyttet inn til en utro hundekjører som sitter og kjøper og selger aksjer om natten. Hun er lei av livet i Maridalen, og bestemmer seg for å gjøre noe med livet sitt.

Margido driver sitt begravelsesbyrå, men ser at utviklingen går fremover med nettannonser og være på vakt 24 timer, og tar også grep i livet sitt, selv om det er aller mest ved å gjøre bedriften mer moderne.

Erlend er i København, og bor sammen med sin samboer Krumme, de har fått tre barn sammen med et lesbisk par, og har det helt fantastisk som de selv beskriver tilværelsen sin.

Den gamle, som alle trodde var faren til Margido og Erlend men som er broren deres, har flyttet fra gården og på aldershjemmet og trives utrolig bra. Han har blitt lykkelig.

Og denne boken sjonglerer kapitlene mellom de forskjellige personene, og det er lett og ledig forteller stil Anne B. Ragde. Ragde har en stil som gjør det morsomt å følge karakterene, og når de er i København, så er det dialog på dansk.

Det er nok ikke kvalitativt den beste boka jeg har lest i år, men jeg storkoste meg underveis, og jeg håper på flere bøker om Neshov-folkene. Det kan ta litt kortere tid til neste bok kommer synes jeg. Boken er forøvrig en gave fra ei venninne.

Andre bloggere som har lest boken er: Tine, Anita, Beathe, Åslaug og Randi.

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...