Groskro leser

Denne boken kom på kort listen til Bokbloggerprisen i romanklassen, og da satte jeg med på reservasjon på e-bib. Det tok bare noen timer før den ble ledig og jeg kunne lese den, og dette var en drøy leseopplevelse. Boken er veldig god, det må jeg si, men historien er så vond og grusom at jeg hadde nest lyst til å legge den fra meg. Jeg gjorde ikke det, og med den slutten som er i boka, så er jeg glad jeg leste den ut. I Kinderwhore møter vi Charlotte, først som sjuåring som bor sammen med sin mor. Hun lar datteren gå for lut og kaldt vann mens hun selv får dagene til å gå ved å ta piller, sove og stadig ta med seg nye menn hjem. Charlotte er flink, greier seg godt selv, har venner på skolen og greier seg veldig bra i timene, helt til hun blir tolv år og en av morens kjærester misbruker henne. Og derfra går det nedover med henne. Hun tar piller fra moren, drikker alkohol, skulker skolen, og prostituerer seg.  Hun kommer innom fosterhjem og diverse institusjoner, men det er fø...

Fikk Jørn Lier Horst sin siste bok i William Wisting-serien til jul, og nå har jeg lest den.  Denne gangen er det også en cold-case historie som dras frem, som i forrige bok, men det kommer fordi William Wisting må sjekke hva som er gjemt på hytta til Arbeiderparti-kjempen Bernhard Clausen som dør av hjerteinfarkt. Han har gjemt unna en betydelig mengder valuta, og dette skal Wisting og hans team finne ut av, etter å ha fått ordre av Riksadvokaten som sitter på gammel informasjon om at Bernhard Clausen kan ha noe å gjøre med en gammel forsvinningssak tidlig på 2000-tallet. Handlingen er tidvis treg, det er ikke heseblesende spennende, som hos andre krimforfattere, men det er ikke det samme som at det er en kjedelig bok. For det er veldig detaljert når politiarbeidet gjøres, og det er spennende å lese. Tidligere likte jeg ikke at Wisting tok med datteren i etterforskningen, datteren Line som er journalist. Dess lengre ut i serien en kommer, så synes jeg ikke det er så dumt, h...

Denne boken "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, ble svært mye omtalt før jul, og jeg ønsket meg den selv til jul. Og jeg var spent, ville den være like god som alle sa. En ting er i hvertfall sikkert, jeg ble ikke skuffet.  Denne romanen hadde alt syns jeg, til tross for at det er en historie som er ganske kjent. Henry Rinnan har vi hørt om, jøder som ble fengslet og drept under andre verdenskrig har vi hørt om, men når Simon Stranger blander inn sin svigerfamilie i disse historiene så blir det mer alvor, og i alle fall når historien er sann. Også måten Simon Stranger skriver denne boken på er original. Han begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetisk rekkefølge, og det gir også boken en ekstra dimensjon, synes jeg. På toget på vei til og fra jobb var det langt mer spennende å ta opp boken, enn å slumre som jeg ofte gjør.  Lenge siden jeg har lest ut en bok på under en uke, men denne gangen greidde jeg det uten problemer, og jeg kjente jeg fikk lyst ti...

Da jeg var på ferie på Tenerife brukte jeg tiden til å surfe litt på utvalget i e-biblioteket i appen som jeg har lastet ned, og der så jeg denne biografien om Anne Karin Elstad. Den vekket med en gang interesse og jeg ble fanget i historien med en gang. For historien om Anne Karin Hestnes fra Valsøyfjord, en liten bygd ikke langt unna min egen på Nordmøre, er interessant. Jeg likte veldig godt å lese om hennes oppvekst, men også om da hun dro til Kristiansund og ble tjenestejente hos Laura Rolfsen. Ei dame som etter krigen tok med seg mann, barn og tjenestejenter til gården som jeg vokste opp på, og tilbragte hver sommer fra 1945 og fra til midten på 60-tallet. Også Anne Karin Elstad ble med dit en sommer, og det husket pappa, noe jeg synes er morsomt å høre om. Men dette var bare en liten parentes. Anne Karin Elstad utdannet seg til å bli lærer, men veien dit var ikke så enkel, da hun mistet sin mor som 12-åring og måtte ta mye ansvar hjemme, men hun satte seg et mål og ...

August, en måned der jeg kjente leselysten melde seg igjen. Jeg har slitt en sommer med svimmelhet og var helt sikker på at jeg så dårlig og synet var ikke på sitt beste. På grunn av det sjekket jeg synet men det var nesten helt perfekt. Men når det sakte og sikkert ble kaldere og regnet kom, så ble svimmelheten borte også. Og jeg begynte å lese i Tante Ulrikkes vei. Siden jeg hadde brukt mye tid på Grensen (leste 23 sider men jeg hadde den med i vesken i 3 uker), og Berge (som jeg leste halve boka), så begynte jeg å bli stresset i forbindelse med nomineringen til årets Bobloggerpris. Derfor lastet jeg ned Fabel og lyttet meg gjennom boken. Og for en bok. Jeg ble veldig begeistret for historien om Jamal og Mo og det var morsomt å høre meg igjennom boka. Oppleserne var kjempeflinke og det var ikke kjedelig et minutt. Jeg syntes også at historiene om Mo og Jamal er svært troverdig. Er veldig glad for at denne kom med som Joker på årets kortliste. Så har jeg lest Jan Grues bok, som...

Dette er en debutant fra Vigmostad & Bjørke .  Boken handler om Zygmunt Svensson. Et litt merkelig navn, men gutten holdt på å dø da han var nyfødt og ble oppkalt etter legen som reddet han. Og navnet passer til hovedpersonen, for han er litt merkelig. Dette er en roman med mange små tekster som danner livet til Zygmunt Svensson. Han er lektor og vi hører litt om lærervirket hans, men plutselig er han i et sydlandsk land og nyter livet der. Plutselig har mannen som var singel blitt gift med Gunhild. Altså små tekster som hopper i tid og sted. Forlaget sier at dette er en eksperimentell bok, og det kan jeg være enig. Eller har jeg lite å si annet at den var relativt lettlest. Den er kort, ca 165 sider så det går fort å lese. Og tekstene var interessante og gode nok til at jeg leste hele boken, for av og til kan jeg legge bøker som ikke fascinerer meg fra meg. Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.