Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Denne boken kom på kort listen til Bokbloggerprisen i romanklassen, og da satte jeg med på reservasjon på e-bib. Det tok bare noen timer før den ble ledig og jeg kunne lese den, og dette var en drøy leseopplevelse. Boken er veldig god, det må jeg si, men historien er så vond og grusom at jeg hadde nest lyst til å legge den fra meg. Jeg gjorde ikke det, og med den slutten som er i boka, så er jeg glad jeg leste den ut.

I Kinderwhore møter vi Charlotte, først som sjuåring som bor sammen med sin mor. Hun lar datteren gå for lut og kaldt vann mens hun selv får dagene til å gå ved å ta piller, sove og stadig ta med seg nye menn hjem.

Charlotte er flink, greier seg godt selv, har venner på skolen og greier seg veldig bra i timene, helt til hun blir tolv år og en av morens kjærester misbruker henne. Og derfra går det nedover med henne. Hun tar piller fra moren, drikker alkohol, skulker skolen, og prostituerer seg. 

Hun kommer innom fosterhjem og diverse institusjoner, men det er først når hun møter Kristine at livet kommer på skinner igjen. Kristine møter hun når de begge går for å ta videregående, slik at boken åpner for at det er håp for Charlotte til slutt.

Denne boken er så vond å lese fordi Charlotte går virkelig for lut og kaldt vann, og Maria Kjos Fonn greier å beskrive dette svært troverdig. Det gjør vondt langt inni hjerterota når en leser hvordan hun har det. Det er mange bloggere som har lest denne boken og det er bare å ta et google søk.