fredag 24. juli 2015

Sammen av Andy Jones

Jeg har lest en bok som passer veldig godt å lese om sommeren, dette er en lettlest bok om et par som møtes på jobb forelsker seg og har nitten heftige dager sammen før de skal besøke hans familie. Da dabber romantikken veldig av og hva skjedde? Og har jeg ikke egentlig lest denne boken eller sett denne historien på film før?

Jeg ble litt skuffet etterhvert som historien gikk fremover, men dette var ikke noen ny og original historie som tok pusten fra meg. 

Ivy er 41 og Fisher er 32, han forelsker seg i den eldre kvinnen med arr i ansiktet og på kroppen etter at hun steppet på et glassbord som åtteåring. De møttes på settet da de spilte inn en reklamefilm, han regissør og hun ordnet hår og sminke til skuespillerne. De ble svært tiltrukket av hverandre, men etter tre uker ble de nødt til å bli kjent med hverandre, som andre par gjør når de går på date.

Dette er en bok om livets små og store oppturer, og faktisk en stor nedtur også. Det er en veldig syk bestevenn til Fisher, som i tillegg er homofil og har bestilt sin egen død i Sveits (siden han kommer til å dø av sykdommen). Karakterene er trivelige beskrevet, men jeg synes det kanskje ble litt overfladisk. 

Anbefales til alle som vil lese en lett sommerbok, der en klapper igjen siste side og tenker, så gikk det bra denne gangen også. Og som toglitteratur fungerte den bra.

Takk til Pax for leseeksemplar. Men leser heller Rose-Maries og Leselykke sine omtaler, som er langt mer begeistret enn min.

søndag 19. juli 2015

Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

Da har jeg lest den siste av de nominerte i åpen klasse til årets Bokbloggerpris. Og da jeg i fjor leste en bok med bare femmere og seksere på forsiden ble jeg veldig skuffet ("De usynlige"), men det ble jeg ikke denne gang. Ingvild H. Rishøis novellesamling, med kun tre noveller, er veldig bra.

Novellene har handlingen lagt til vinteren, noe som er logisk vil jeg tro, siden boken heter vinternoveller. 

Første novelle handler om en alenemor med datteren Alexa. De har ikke råd til å ta bussen hjem og hun lurer på hvordan hun skal komme igjennom helgen. Og på vei, tisser Alexa i buksa, de må kjøpe ny truse, men siden alenemoren ga 20 kroner til en tigger så har de ikke råd, og hun knekker nesten sammen på kjøpesenteret. Novellen slutter med at hun får penger av en mann som hørte fortvilelsen.

Andre novelle handler om Thomas som har sittet i fengsel og skal ordne leiligheten til sønnen kommer på besøk. Sønnen, som ble til etter et one-night stand med ei dame som absolutt ikke er interessert i et forhold med Thomas. Han prøver så godt han kan å gjøre det fint for sin lille sønn, men han sliter når han skal kjøpe pute til han og ekspeditrisen spør han om hvilken pute det skal være.

Den siste novellen handler om 17 år gamle Rebecca som tar med sine to yngre søsken og rømmer fra Oslo med Valdres-ekspressen.  Rebecca er vanskelig på skolen, men det er fordi hun bekymrer seg for sine småsøsken, siden hun har en mor som ikke klarer det. Men å finne hytta som hun hadde vært på en gang før, i minusgrader og snø er ikke lett og hjelpen er ikke langt unna.

Det er triste noveller, men alle novellene har et snev av håp i seg. Den siste novellen var egentlig den jeg likte dårligst helt til de siste ti sidene, da ble den kjempegod. Rishøi skriver også på en måte som er troverdig og en føler at at novellene er sanne. 

Flere omtaler finnes på denne siden til Norske Bokbloggere.

torsdag 16. juli 2015

De som ikke finnes av Simon Stranger

Jeg henger litt etter når det gjelder lesing av bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen i åpen klasse. Men nå har jeg lest Simon Strangers bok "De som ikke finnes" og den likte jeg veldig godt. Det er sjelden jeg får gåsehud når jeg har lest en bok, men det fikk jeg etter å ha lest denne ungdomsboken.

"De som ikke finnes" er siste bok i en trilogi om Emilie fra Bærum og Samuel fra Ghana. Jeg har ikke lest de andre to, men det gjorde ingenting.

Boken starter med at Samuel banker på soveromsvinduet til 18-årige Emilie. Samuel er jevnaldrene med Emilie og han har flyktet fra Afrika, via Amsterdam og til Norge. Han møtte Emilie på Gran Canaria tre år tidligere, og fikk en en lappe med hennes adresse på, derfor kan han vite hvor hun bor. Han håper på hennes hjelp, noe hun delvis lovte han, men begge har forandret seg, og mye har skjedd på hver deres kant. 

Samuel har opplevd å flykte fra Afrika til Europa i en container, blitt seksuelt misbrukt av en arbeidsgiver som hans venn tok livet av. Men det verste av alt, han er en gutt uten papirer. Ingen identifikasjon, han "finnes ikke", og blir han funnet av politiet så blir han sendt ut igjen.

Boken har to fortellerstemmer, det er Samuel sin i kursiv, og Emilie i vanlig skrift, så det er lett å følge med på. Og på den måten får vi som lesere høre hva som skjedde med Samuel da han ble sendt hjem fra Gran Canaria 3 år tidligere.

Språket preges litt av at det er en ungdomsbok, så dette er veldig lettlest, men jeg vil ikke si at det er negativt. Det er med på å farge hvordan vi som lesere opplever Emilie og Samuel, og de er ungdommer som havner i en vanskelig situasjon.  Denne boken ble en veldig positiv opplevelse, etter at jeg syntes at "Morfar, Hitler og jeg" var litt kjedelig. Og så er jeg igang med "Vinternoveller", den kommer senere i helgen.

Mange gode omtaler av denne boken på diverse blogger, blant annet på denne samlesiden. Og så må jeg trekke frem Ellikken veldig gode omtale, som har en personlig start.

søndag 12. juli 2015

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

Jeg har lest en bok jeg likte veldig godt, og flere bloggere har utnevnt denne til en favoritt til neste års nominering til Bokbloggerprisen, og det er jeg enig i.

Bjørn Vatne har skrevet en god bok om alenefaren Kjetil og hans liv som alenefar til 4-årige Ingrid og strevet mellom å være far, holde orden på hus og hjem og gjøre det bra på jobben. 

Boken begynner med at Kjetil møter Aina, begge er fra Ålesund men studerer i Bergen. De forelsker seg, flytter sammen på en liten ett-roms leilighet og bestemmer seg for å starte et nytt liv i USA. Så blir Aina gravid i stedet, de reiser hjem og kjøper hus i Ålesund, men under fødselen går det galt, Aina dør og Kjetil blir alene med datteren.

Hans svigerforeldre gjør det de kan for å få han til å fremstå som en litt dårlig far, og snart er barnevernet på døren, og han må i møter med BUPP fordi barnehagen synes datteren har treg utviklingsprogresjon. Men innimellom jobb og barn så driver Kjetil en blogg der han får utløp for det han er irritert over. Alle treningsbloggene, alle interiørbloggene, han blir rett og slett et nett-troll. Bloggen blir etterhvert lagt ned, da Kjetil opplever å få noen kommentarer hvor han ser at noen tar hans meninger for bokstavelig.

Dette er en veldig bra bok. Boken har godt driv i handling, den er godt skrevet og lettlest. Når jeg først satte meg ned med boken, så var det vanskelig å legge den fra meg, og jeg måtte lese den ferdig nå i helgen. At det er en alenefar som er hovedpersonen her, synes jeg også er veldig bra, for det er litt utypisk i romaner. 

Flere bloggere har lest boken, les disse omtalene: Tine, Anita, Ingun, Lena. jeg håper flere plukker den opp og leser den, den fortjener flere lesere. Takk til Gyldendal for lese eksemplar.

søndag 5. juli 2015

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

"Morfar, Hitler og jeg" er nominert til Bokbloggerprisen 2014 i åpen klasse, og derfor ble det nødvendig for meg å lese den, for jeg har tenkt å lese alle de nominerte før jeg stemmer. 

Denne boken handler ført og fremst om Per Pedersen Tjøstland og Ida Jackson. Per P. Tjøstland er morfaren til Ida og helt tilfeldig fant hun ut at han var en SS-mann, redaktør for en nasjonalsosialistiskukeavis som "Germaneren" og en frontkjemper. Og dette ble det bok av. 

Og jeg liker ideen, og boken er interessant, men jeg kjente at jeg kjedet meg. Det tok meg nesten en uke fra jeg startet med den og til den var lest, og det er ganske lang tid når jeg tar tog og t-bane nesten en time hver dag og boken ikke er mer enn på 250 sider,

Nå skal det sies at Ida Jackson har lagt den mye jobb i boken, for morfaren hadde vært død i fire år, da hun begynte å skrive på boken. I tillegg visste ikke barna til Tjøstland så mye om farens bakgrunn, siden han ble en mann som gikk i bibelgrupper og var ganske annerledes etter krigen. Og som morfar var han en elsket bestefar. 

Jeg har ikke så mye mer å tilføye, mange bloggere har skrevet om boken, og de aller fleste har likt den. 

Her kan du finne flere omtaler om denne boken som mange liker og er manges favoritt, jeg har to andre bøker å lese før jeg kan gjøre meg opp en mening om hvem som skal vinne Bokbloggerprisen 2014 i åpen klasse. 

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...