Groskro leser

Dette er min siste leste bok i 2014, og jeg må si det ble en veldig bra avslutning! "Mine fem år som far av Bjarte Breiteig er en sterk, grusom og god bok på samme tid. Boken handler om Martin, tobarnsfar som i rekkehus sammen med barna og kona Gina, ei kone som bruker mye tid på jobben. Martin pleier i tillegg nær kontakt med sin ekskjæreste, som forøvrig er en gammel venninne av hans kone, og denne ekskjærestens datter. Når boken åpner så står Martin og lager middag til sønnene sine og sin kone, mens politiet kommer uanmeldt på besøk. De mener at ekskjærestens lille datter er utsatt for overgrep, og at det er Martin som er overgriperen. Martin hevder sin uskyld, og sier han i helgen var hos sin demente mor på pleiehjem, da overgrepet skal ha foregått. Men forfatteren begynner nå å gå bakover i tid. Vi får høre om Martin som virker som en stjernefar og kjekk mann, kanskje ikke er så sympatisk som han virker ved første øyekast. Han har vært utro, mot både kona og ekskjæres...

Etter at jeg oppdaget e-bib, så har jeg lånt norske bøker med utgivelser i 2014 på løpende bånd. Og jeg prøver å velge noe som kan komme i med på nominasjonen til Bokbloggerprisen. For noen dager siden leste jeg "Hekla myter" av Eli Fossdal Vaage, en diktsamling på nynorsk som jeg først oppdaget hos Beathe . Eli Fossdal Vaage skriver om formødrene sine og det er et kvinneliv og søsterskap på kryss av generasjonene som blir beskrevet i denne korte diktsamlingen. Historiene var fine, og diktene flyter lett. Jeg synes Eli Fossdal Vaage har skrevet en fin bok og som alltid synes jeg at nynorsk passer veldig godt når en skriver dikt. Jeg hadde flere tanker og synspunkter på denne boken da jeg var ferdig, men førjulstiden har gjort det slik at jeg har glemt det meste, siden jeg glemte å notere...  Les  Beathes fine omtale, og les om boken hos Cappelen Damm hvor jeg også fant bildet.

"Bare et menneske" var en bok som Silje og Line anbefalte varmt, og da stoler jeg på jeg på den selvsagt. Men dette ble en passelig leseopplevelse for meg, jeg syntes boken ble litt kjedelig. Boken har tre hovedpersoner. Den ene er Bea Britt, hun bor alene i farmorens hus på beste vestkant i Oslo og hun vekkes tidlig en morgen av at politi undersøker om en jente på 12 har forsvunnet der. Sekken til jenta blir funnet i hagen, og dermed er enslige Bea Britt i det store huset en mistenkt i forsvinningssaken.  En annen hovedperson er datteren til Bea Britts datter, nemlig Beate som er student på Blindern og som akkurat har funnet seg en kjæreste. Den tredje hovedpersonen er Bea Britts farmor, som bodde i huset på vestkanten. Når Kristine Næss skriver om Bea Britt og Beate så er det dagens Oslo som blir beskrevet, mens når forfatteren skriver om farmoren og handlingen er hentet ut fra Oslo på 40- og 50-tallet så er vi som lesere veldig klar over det stilskiftet fordi for...

Første gang jeg leste om denne boken var på bloggen til Solgunn . Da hun brukte 3 timer på å lese denne boken i ett strekk så ble jeg veldig nysgjerrig og lastet den ned fra biblioteket for noen dager siden. Og dette er en en bok en nesten får pusteproblemer av. Hedda er en firebarnsmor, gift med en mann som er mye ute og filmer i sin jobb og er derfor mye alene med ansvaret. I tillegg er hun en lektor på videregående skole og har et ansvar der for at ungdommene skal lære seg engelsk blant annet. Hun strever gjennom hverdagen, glemmer nøkler, glemmer å lade opp mobilen og drikker altfor mye. Hun gjemmer flasken under benken og drikker en liten kaffekopp, og en til og en til helt til flasken er drukket opp. I tillegg har hun et stort behov for å bli sett, særlig av menn og har vært utro flere ganger mot mannen sin, og det med tilfeldige menn, naboer og kollega på jobben.  Det er mye som skjer i denne boken, og det meste blir sett gjennom øynene til Hedda, mannen og naboen....

Jeg sprengleser norske bøker, og sist uke fant jeg ut at jeg kunne låne bøker elektronisk fra biblioteket, og da ble jeg veldig fornøyd. Første bok ut da ble "Norske Edelstener" av Emil B. Lund, og jeg ble ikke like fornøyd etter å ha lest den, for dette var langdryge greier, selv om boken var ganske kort. Bokens hovedperson er Victor Sommerfelt. En mann midt på 20-tallet som er oppvokst på Oslos beste vestkant. I boken flyter alkohol, penger er aldri noe problem heller selv om det aldri snakkes om, og det beskrives voldtekt og utroskap og forhold som de unge mennene i boken tar lett på.  Dette er en satirisk bok, og da tenker jeg at en må ha humoren til å like den slags bok. Jeg likte ikke historien, som jeg hadde litt forhåpninger til for Line har snakket om hvor morsom den var siste gangen jeg møtte henne. Dette ble for overfladisk og det eneste jeg tenkte på mest jeg leste var Trond Kirkevaag figuren fra Montebello.  Emil B. Lund skriver ikke dårlig, det synes je...

"Fra jorden roper blodet" er en mannfok-bok vil jeg si, men en bok jeg likte godt! Bokens hovedperson er Tallak Nybuen. Han er en eldre mann, som jeg oppfatter det, og er ute på jakt og skadeskyter en bukk. Han leter etter den lenge, men rekker ikke ned til bygda til det blir kveld, men tar inn på en hytte faren hans har leid ut til jeger. Faren er død for en stund siden, men denne jegeren som heter Henrik, har leid hytta i lang tid. Tallak får overnatte og mennene blir enige om at de skal lete etter bukken dagen etter. Samtalen mellom Tallak og jegeren går sakte fremover. Tallak er ikke så vant til selskap, da jeg har oppfattet han som en liten einstøing der han bodde alene sammen med faren i lang tid.  Boken veksler på samtalene mellom Tallak og Henrik, og tilbakeblikk til da Tallak var barn og en ung mann. Det er en stillferdig bok, og lite som skjer, men naturbeskrivelsene og dialogene er så fint skrevet at det er vanskelig å legge fra seg boken. I tillegg var det...

Denne boken kom som et overraskende leseeksemplar fra Tiden Forlag i oktober. Jeg hadde strengt tatt ikke hørt om boka, men navnet til forfatteren har jeg hørt om før, men aldri lest.  Tok noen uker før jeg kom i gang, siden jeg hadde andre bøker liggende i lesekø, men når jeg først begynte å lese, så var det vanskelig å legge den fra seg.  Boken har to hovedpersoner, det er den Joyce Hatto, en britisk pianistinne som døde i 2006. Hun brukte det siste leveåret sitt, full av kreft i kroppen, til å spille inn over 100 CD-er som viste seg å være forfalskninger. Den andre hovedpersonen er Ida, som blir kjent med Joyce da hun ville ta pianotimer med henne, men som istedet ble en samtalepartner som varte livet ut, med sjeldnere besøk etterhvert som Ida ble eldre. Joyce Hatto er en virkelig person, mens Ida er en fiktiv karakter. Bokens utgangspunkt er avsløringen om CD-forfalskningene. Da reiser Ida fra mann og barn og flytter inn på et hotellrom i London for å skrive om si...

Frode Fanebust har skrevet en interessant bok om Nordjødykkerne, de modige menn som ofret liv og helse for at Norge skulle bli den oljenasjonen vi har blitt. En yrkesgruppe som Siv Jensen for flere år siden karakteriserte som "vår tid krigsseilere"  og som Frode Fanesbust mener har lurt den norske stat for en milliard eller mer. Forfatteren har skrevet en ganske kort bok, kun på 191 sider, men det er mye fakta, tall og dokumentasjon på at dykkerne faktisk har klart å lure til seg langt mer i erstatning enn det de har krav på. Blant annet er det 17 dykkere som har omkommet, og kun fire av dem var norske.  Fanebust har snakket med flere dykkere, noen står frem med navn, andre tør ikke å gjøre det, og bare det sier sitt.  Boken er litt vanskelig å omtale, da den består av mye fakta, siden dette er en sakprosabok. Og den var interessant, da jeg selv ikke visste så mye om denne saken, og ville nok ha stolt på den historien som nordjødykkerne forteller.  Dette er...

La meg si det med en gang, jeg kjenner Lise, så derfor blir dette en annerledes bokomtale, men jeg vil omtale den, for å holde oversikten over bøkene jeg har lest og fordi jeg vil at Lise skal vite at jeg likte boken hennes veldig godt! Første gangen jeg møtte Lise var februar 2012 da vi skulle planlegge en bokbloggertreff i forbindelse med Bokfestivalen senere på året. 2 1/2 år senere sitter hun og forteller om boka si til meg og Silje på treffet og ler når jeg sier at jeg ikke liker bøker med huldrer og overnaturlige innslag. "Da kommer du ikke til å like boken min, Gro", lo Lise, men altså det gjorde jeg. Boken handler om Minja, 16 år gammel Stovner jente, bor sammen med sin mor og er beste venn med Josef. Handlingen er delt opp i tre deler, Første del starter med Minja som våkner opp og har hukommelsestap og husker ingenting av de to siste ukene. I del to får vi vite hva som skjedde de to ukene Minja ikke husker noen ting fra, og bokens siste del prøver hun å ordne ...

Se det fine omslaget, alle fuglene som flyr i samme retning, unntatt den blå som flyr mot strømmen. Og hør på den fine tittelen: "Si at vi har hele dagen", det er så fint. Og når boken da er god så blir dette det reneste kinderegget. Jeg har altså lest enda en god norsk bok fra 2014, som er et resultat av Bokbloggerprisen. Boken starter med at samlivs-terapeuten Rebekka som akkurat har mistet sin yngre søster Marion, begge to adopert fra Korea til Norge da de var barn. Under en sørgemiddag hvor foreldrene har invitert venner av Marion, kommer en av vennene med forslaget om at Rebekka burde oppsøkte Marions biologiske mor. Vennen mente at også hun burde få beskjed om at Marion var død.  Rebekka fungerer dårlig i jobben og får permisjon og reiser til Sør-Korea for å finne bakgrunnen til seg og søsteren.  I Korea velger Rebekka å bo hos en koreanske familie og blir dermed kjent med I-Sook og datteren. I-Sook går og bærer på en sorg over et barn hun adopterte som ung og ugi...

Mitt store mål i høst er å lese så mange norske 2014-utgivelser som mulig. Noe annet jeg også fokuserer på er de bøkene som ikke blir "hauset" så voldsomt opp i media, de som får litt mindre oppmerksomhet. Sist bok jeg har lest nå er boken "Tyskland" av Liv Mossige, og det er en bok som fortjener all den oppmerksomhet den kan få. Handlingen til "Tyskland" er lagt til nåtid og fortid. Fortiden er under 2. verdenskrig og nåtiden er rett etter 2.verdenskrig.  Hovedpersonen er naive Hanne. Hun er rundt 20 år, litt tilbakestående og enkel, og en stor og uformelig jente som bor sammen med sin mor. Under verdenskrigen bodde også søsteren der, men hun ble sendt til Tyskland etter krigen da hun ble gravid med sin tyske og døde senere i barsel der. I nåtiden rømmer Hanne fra moren sin og inn i skogen for å gå til Tyskland og steppe opp for søsteren sitt barn og forlovede. I skogen møter hun onkelen som vil hjelpe henne for å komme til Tyskland.  Skogen s...

Jeg er igjen med på bokhyllesingen til Bjørg som Hedda nå har tatt over. I denne runden skulle vi lese ei bok som kom ut på 200-tallet og da er det en hel drøss å ta av, for bokhyllene mine er fulle av uleste bøker fra 2000-tallet.  Jeg valgte med krimboken "Slakteren" av Øystein Wiik. Den har jeg nok hatt i bokhylla i ca 1 1/2 år tenker jeg, tror jeg kjøpte den på et mammutsalg. Var veldig begeistret Øystein Wiiks debut-bok "Dødelig applaus" og tenkte jeg skulle lese bøkene hans i kronologisk rekkefølge.  I tillegg hørte jeg Wiik snakke om denne boken på Bokfestivalen i 2011 også og syntes den hørtes spennende ut, men allikevel har den blitt presset ned i leselisten, helt til denne lesesirkelen dukket opp. Boken har så mange handlinger og situasjoner som skjer at det ikke lett å sammenfatte det i en liten bloggpost. Men jeg skal prøve: Midt under en vernissage blir levningene etter en kunstkritiker presentert og det utløser en flere drap. Blant annet på e...

So long Marianne - ei kjærleikshistorie av Kari Hesthamar Så er det igjen tid for biografi-lesesirkel hos Ingalill , og denne gangen var temaet "alternativere". Et veldig vanskelig tema og jeg hadde store problemer med å finne noe å lese, for å lese om noen klarsynte hadde jeg liten lyst til, da jeg ikke tror på det.  Men så kom jeg over denne boken om Marianne Ihlen. Hun var 22 år gammel, i 1957, reiste hun til den greske øya Hydra for å leve sammen med sin kjæreste og senere ektemann Axel Jensen. De to lever som bohemer og i starten hadde de ikke så mye penger heller, så denne boken synes jeg kvalifiserer til kategorien. Marianne Ihlen fikk en sønn med Axel Jensen, men da gutten var halvt år gammel forlot han Marianne og sønnen for en annen kvinne. Marianne blir igjen på Hydra men blir kjent med en annen mann som hun forelsker seg i, og slutter seg til hans selskap og venner. Og det er ikke hvilken som helst mann, men Leonard Cohen, som senere ble verdenskjent artist...

Jeg har lest en utrolig god, men også litt skummel bok, nemlig "Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer.   Boken handler om en jente på 20 år som møter en fem år eldre gutt, de forelsker seg og flytter sammen umiddelbart. Hun har ikke noe navn, mens han heter Sebastian. De planlegger bryllup og de planlegger seiltur og verden ligger for deres føtter. Hun jobber i barnehage og han studerer filosofi, men får seg en jobb i NSB. Men etterhvert føler hun at det er mye med han som skurrer og vi som leser føler at hun nærmer seg en katastrofe. At hun kommer til å avsløre en grusom hemmelighet. Denne historien er utrolig godt skrevet. Ida Hegazi Høyer skriver lange setninger som får frem det ujålete i historien, en måte som jeg vanligvis ikke liker å lese men dette er så spennende at jeg greier ikke å legge fra meg boken. Det er hele tiden "hun" som forteller og henvender seg til meg som leser. Silje har skrevet en god omtale der hun sammenligner "Unnskyld" litt ...

I dag har jeg nærmest sittet pal for å lese ut "Rovdyret" av Jan-Erik Fjell. Jeg har lest de tre første bøkene i rekkefølge og likte "Tysteren" og "Hevneren" veldig godt, mens "Skyggerom" som bok nummer to var kjedelig. Og denne "Rovdyret" er også veldig god krim, selv om jeg har noen innvendinger. Bokens etterforsker er Anton Brekke, som igjen er tilbake til Kripos etter at han ble suspendert for pokerspill i tiden mellom bok to og tre. Han blir bedt om å etterforske hvorfor Oscar Fiva ble dømt for mord på sin beste venn i 2006, når den "avdøde" dukker opp som et lik åtte år senere i Hirtshals. Fiva har sittet uskyldig i fengsel i åtte år, og etterforskes det hva som egentlig skjedde da Oscar Fiva ble dømt.I tillegg går en leiemorder løs i Oslos gater som ingen i Kripos er klar over enda, men noe som gjør at jeg tror det kommer en bok til med Anton Brekke. Dette er en bok som er lett å lese, det er mange cliffhanger...

Etter at jeg ble kjent med Line så har jeg hørt uttrykket "1001-bok" ofte. En sånn bok er en bok som er på lista over 1001 bøker en bør lese før en dør, eller noe sånt. Jeg skal være fornøyd om jeg rekker 100 av de, og jeg har lest en nå nettopp. Denne utgaven av "Elskeren" av Marguerite Duras fikk jeg av Rose-Marie . Jeg hadde den som tog-lektyre i forrige uke og jeg var litt småflau da jeg tok den opp på toget, men det er sikkert ingen som blir sjokkert over denne boken den dag i dag. Boken er ganske kort, og det er en aldrende dame som ser tilbake på sitt liv da hun som femtenåring ble elskerinnen til en 12 år eldre søkkrik kineser i Indokina. Bokens hovedperson er en europeisk jente, fra en fattig familie hvor moren er ganske så på styr og oppfordrer datteren til å opprettholde forholdet på grunn av alle penge datteren får fra elskeren. I tillegg har hun to brødre, en eldre som er slem og ikke passer sin jobb blant annet og en yngre som er snill med dør t...

Jeg har lest en god bok! "Sju dagar i august" fikk jeg som leseeksemplar av Samlaget og med det ble det en god start på bokhøsten min. Denne boken er lagt frem i tid, til en uke i august 2019, åtte år etter Utøya-tragedien. Romanens to hovedpersoner er Sofie og Otto.Sofie er en kvinne i 50 årene, hun er leder for det nye Munch-museet som har åpnet, men sliter fremdeles med savnet etter tenåringsdatteren Marie som døde på Utøya. Sofies mann, Otto, er leder for FROM som er Foreningen for rom-folket. Han har en sønn som er dykkerinstruktør og bor i Australia, men har lite kontakt med han.  Gjennom denne uka, de syv dagene i august, får vi fort inntrykk av alt er ikke som det skal være mellom Sofie og Otto. hun skjuler for mannen sin et flåttbitt som stadig blir mer betent, mens han på sin side skjuler en flørt han har gående med Sofies beste venninne og kollega. Sakte mens følelsene bygger seg opp, så blir kommer en tropisk storm til Oslo også, der hvor ekteparet bor og...

Da er jeg igjen med på bokhyllesingen som Bjørg dro igang på nyåret, men som Hedda følger opp nå for en periode. Etter å ha hoppet over utfordringen med en spansk forfatter, er jeg nå med når turen har kommet til en bok fra Asia. Det var i utgangspunktet en annen bok jeg hadde valgt ut, men så fristet denne Haruki Murakami boka enda mer, en bok jeg har hatt i over 2 år. Boken har tre hovedpersoner som handlingen er sentrert rundt. Det er Sumire, en 22-år gammel jente og forfatterspire. Hun ringer sin gode venn, læreren K, midt på natten og snakker som sine tanker og ideer, går kledd i oversized klær og endrer stil når hun forelsker seg i Miu. Miu er en en sytten år eldre forretningskvinne som møter Sumire i ett bryllup. Miu ansetter Sumire som sin sekretær og sammen reiser de to til Europa på forretningsreise. K er Sumires beste venn, en som er dypt forelsket i Sumire. Men siden følelsene ikke blir gjengjeldt så trøster han seg med andre damer, men er alltid lyttende og oppmerk...

Jeg må dessverre beklage å si at dette er en av de dårligste og kjedeligste bøkene jeg har lest på lenge. Boken kom i en bokkpakke fra Bazar Forlag , noe som var veldig hyggelig og overraskende, siden jeg ikke har spurt etter den selv. Og omslaget var så fint, og jeg likte "Saras nøkkel", så derfor var det med stor optimisme jeg gikk i gang med boken. Bokens hovedperson er Nicolas Duhamel, som ble Nicolas Kolt etter at han ble verdensstjerne med boken og filmen "Konvolutten". Han har solt seg i glansen som litterær stjerne men opplever nå skrivesperre og reiser en helg på luksushotell til Italia med sin unge kjæreste. Der opplever han venner og familie og til slutt kjæreste som mener han er en overlegen stjerne som kun tenker på seg selv. Men innen helgen tar slutt kommer en opplevelse som setter han i gang med en ny bok. Nicholas Duhamel blir av de Rosnay fremstilt som en klyse uten empati og kun interessert i å følge med på hva fansen skriver om han og komme...

Med tanke på Bokbloggerprisen til neste år så prøver jeg å lese så mange norske bøker så mulig, og prøver i tillegg å lese noe annet enn de store navnene som dominerer høsten. Med dette i tankene spurte jeg Gyldendal om et leseeksemplar av Gøril Emilie Hellens bok "Veien over klippene". Bokens hovedperson er Lucia. Hun lever et karriereliv i London med sin forlovede. De hadde planlagt å besøke hennes foreldre denne sommeren, Jack hadde ikke vært der og gledet seg. Men Lucia syntes det var pinlig å vise frem hvilke enkle kår hun kom fra og skylder på at moren er blitt syk og hun må dra alene. Bare noen dager etter Lucias ankomst dør moren plutselig og morens siste ønske var at Lucia skulle ta med urnen til hennes barndomssted. Et sted hun nesten ikke hadde hørt om eller vært, men siden det var morens siste ønske så ville Lucia oppfylle det.  Og med hennes ankomst til landsbyen så møter hun gamle kjente av moren. Lucia stiller noen spørsmål, og det ene svarene hun får le...