tirsdag 25. november 2014

Om igjen av Monika Isakstuen

Denne boken kom som et overraskende leseeksemplar fra Tiden Forlag i oktober. Jeg hadde strengt tatt ikke hørt om boka, men navnet til forfatteren har jeg hørt om før, men aldri lest. 

Tok noen uker før jeg kom i gang, siden jeg hadde andre bøker liggende i lesekø, men når jeg først begynte å lese, så var det vanskelig å legge den fra seg. 

Boken har to hovedpersoner, det er den Joyce Hatto, en britisk pianistinne som døde i 2006. Hun brukte det siste leveåret sitt, full av kreft i kroppen, til å spille inn over 100 CD-er som viste seg å være forfalskninger. Den andre hovedpersonen er Ida, som blir kjent med Joyce da hun ville ta pianotimer med henne, men som istedet ble en samtalepartner som varte livet ut, med sjeldnere besøk etterhvert som Ida ble eldre.

Joyce Hatto er en virkelig person, mens Ida er en fiktiv karakter. Bokens utgangspunkt er avsløringen om CD-forfalskningene. Da reiser Ida fra mann og barn og flytter inn på et hotellrom i London for å skrive om sin eldre venninne. Hvor mye visste Ida om det som foregikk?  Og hvorfor gjorde Joyce dette?

Var det for å bli anerkjent som pianist? For i nekrologen ble det skrevet at hun var en stor pianist som ingen hadde hørt om, og dette var før avsløringene selvsagt. Og hvorfor trøster Ida seg med menn etter menn og velger å forlate sin familie? Søker hun også anerkjennelse? Ønsket de begge å bli sett? (Strengt tatt ønsker vel alle mennesker å bli sett, men noen mer enn andre.)

Det er mange spørsmål som dukket opp i hodet mitt når jeg leste boken. Men også måten den er skrevet på er så bra. Det er sprang i tid, noen ganger er det nåtid, så er det den tiden Joyce og Ida blir kjent, og så er det dialoger og brev blant annet. Dette virket forstyrrende i starten, og jeg måtte bruke noen sider på å komme meg inn i historien. Men når jeg først "skjønte" det, så var boken umulig å legge fra seg, og dette ble en av de beste leseopplevelsene så langt i år.

Andre bloggere som har lest boken er Bokmerker, Marianne, Ingalill og Anita

8 kommentarer:

  1. En av årets beste? Du gjør det umulig å holde seg unna :)

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he, så bra da Tine :) Jeg likte denne boken utrolig godt og syntes boken var fascinerende og utrolig god :)

      Slett
  2. Enig at dette er en av årets beste (som jeg har lest i alle fall.. men jeg har ikke lest alle de som er nominert her og der til diverse priser da) Har blogget om den nettopp.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du likte boken også Anita, for den var litt spesiell men veldig bra!

      Når det gjelder hvilke bøker som er årets beste, så må en gå ut i fra hva selv har lest, for en rekker ikke over alle bøker som kommer ut :)

      Slett
  3. Enig, eller nesten, for jeg tror både du og Anita likte den bedre enn meg, eller kanskje var det bare det at jeg ble så opphengt i Joyce, at jeg ikke greide ta inn Idas historie. De tingene som ble hengende i lufta - VILLE jeg ha svar på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynte også å Google Joyce etter at jeg hadde lest boken, men jeg syntes Isakstuen balanserte dette så fint, at jeg hengte meg ikke opp i alle de ubesvarte spørsmålene. Dette er rett og slett en veldig god bok, mener jeg :)

      Slett
  4. Denne har jeg ikke hørt om før, men fikk veldig lyst til å lese denne nå. Takk for tips :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Elin :) Denne boken fortjener mange lesere også!!

      Slett

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Tidlig i sommer leste jeg Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Jeg hadde fått med meg at denne boken har fått ganske god omtale og ble nysg...