Groskro leser

S ent i mars kom boken til Ann Helen Kolås Ingebrigtsen som en hyggelig overraskelse i posten. Jeg skulle ha kjøpt meg boken uansett, men det var hyggelig å få den. Og nå som den er lest så vil jeg bare føye meg inn i rekken av andre bloggere som elsket denne boken, den var virkelig god! Synne er 15 år og har ADHD. Bestevenninnen Torunn blir raskt venninne med Instagramdronningen Kine, og ikke nok med det, den nye kjekke gutten i klassen, Johan, fatter interesse for henne. I tillegg har foreldrene til Synne akkurat skilt lag og det er mye å stri med for ei som har ADHD hun ønsker å skjule for alle på skolen, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen skriver drivende godt. Nynorsk er et språk jeg synes kan være tungt å lese, men ikke når det skrives som det Ann Helen gjør. En sitter og tenker tilbake til da en selv var 15 år og hvordan en hadde det, og nikker til tider gjenkjennende av lærere og medelever. Noe har selvsagt forandre seg på 30 år, men så er det noe som ikke endrer seg også.  ...

Altså, dette er den første boka jeg har lest av Elena Ferrante og la meg si det med en gang, jeg ble ikke skuffet. Denne boken var en av mange på Mammutsalg, og jeg er veldig glad jeg kjøpte denne. Boken handler om 38-årige Olga, som lever et familieliv i Italia med sine to barn på ti og sju år og mann Mario. Når boken starter så begynner det med at Mario vil skilles, han har funnet seg en ny kvinne. Etterhvert kommer det frem at det er ei ung jente på 20 år som Mario var privatlærer for, for fem år siden. Det gjorde dette ekstra tungt for Ola, som nå ble sittende med to unger, en hund og alt det andre som følger med i en husholdning. Og en varm sommerdag i august, noen måneder etter bruddet er det i ferd med å gå aldeles galt, da sønnen blir feber syk og hunden dør av forgiftning og hun ikke greier å åpne døra ut av leiligheten. Hun blir reddet av naboen sin, som ringer på og lurer på om alt er OK. Fra den dagen slutter Olga å synes synd på seg selv, men heller jobber med å ...

I januar spurte jeg Samlaget om leseeksemplar av denne boken, først og fremst for jeg husker mange likte hans forrige bok. En bok jeg bare har begynt på, men ikke lest ut. Men denne, "Aldri kome tilbake", leste jeg lett ut på noen dager. Måten Orten skriver på er veldig fin, direkte og uten mye ekstra ord, noe jeg liker godt. Det er en aldrende mann som heter Daniel "eier" historien. Han opplever at sønnen, som han ikke kjenner så godt, kommer utfor en ulykke og han setter seg ned for å skrive historien sin (og sin bestefar og far) til sitt barnebarn.  Det er en historie som går tilbake til 2. verdenskrig og all den elendigheten som den førte med seg. For krigen "drepte" faren hans, da han forsvant på Shetland, og også farfaren som ble sendt til konsentrasjonsleirene. Daniel selv opplevde at ekteskapsbrudd og at han "mistet" sønnen sin som han ikke opplevde oppveksten til. Så på en måte er dette en roman om det å miste, men samtidig så pr...

Midt i uka så jeg at denne boken av Brit Bildøen var ledig på e-bib, så da lastet jeg den ned. Mye på grunn av at jeg likte hennes forrige bok ganske godt også.  Det er tre fortellinger, "Eksilet", Kroppen" og "Staten" som utgjør denne historien. I begynnelsen virket det som om det var tre forskjellige kvinner. Men jeg skjønte etterhvert at det var den samme kvinnen. Den ene historien handler om kvinnen som får avslag på slag om å adoptere et barn fra Kina. det var på grunn av alderen til ekteparet og de hadde stått fire år i adopsjonskø. Den andre historien handler om en kvinne som forfølger saksbehandleren sin. Hun stjeler nøkkelen og låser seg inn huset til saksbehandleren og til slutt går det så langt at politiet kommer på døren.  Den siste historien handler om en en kvinne som har bosatt seg i et havgap med hunden Isa og jobbet med ring-merking av fugler. Boken var bra, den tegner et bilde av en kvinne som er desperat, selv om det er kvinne nr 2...

Da har jeg lest "Tung tids tale" av Olaug Nilssen. en bok vi samleser å i mars, fordi denne boken er nominert til årets roman av oss bokbloggere. Og jeg forstår hvorfor, for denne boken er god. Det er en tynn bok, men handlingen rører leseren, om den selv har barn eller ikke. "Tung tids tale" er Olaug Nilssens kjærlighetshistorie til sin eldste sønn, Daniel. Boken er fortellingen om gutten som allerede som to-åring snakket lange setninger, sang barnesanger helt riktig og var langt fremme i utviklingen, men som i tre-års alderen endret adferd. Han mistet deler av språket, ble utagerende og måtte ha mye tilsyn. Han hadde utviklet regressiv autisme. Og måten som Olaug Nilssen behandler og takler sønnen sin er rørende å lese. Hun er tålmodig og kjærlig, mens gutten blir mer og mer utagerende. Fullt så tålmodig ovenfor det offentlige var ikke Olaug Nilssen, men det er forståelig, for det var en lang kamp for å få hjelpen som sønnen trengte. Les flere omtaler og an...

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokbloggerprisen. Dette ble på en måte litt for "skavlete" for meg. Jeg har lest "Mannen som elsket Yngve" og den boken likte jeg svært godt i sin tid, så jeg hadde de største forventninger. "Du er så lys" handler om Jørgen og Vibeke og deres to sønner, som plutselig blir nabo med Steinar, hans kone og deres sønn. Steinar er lege og han har en helt spesiell aura over seg og får alles oppmerksomhet. Når Jørgen plutselig står med en billett til London så kaster Steinar seg på og blir med. Han er alltid så positiv, men i London blir Jørgen urolig. Hva er det med den nye naboen? Gjennom hele våren og sommeren er Jørgen og Vibeke usikre på hva de synes om han hvorfor han oppfører seg som han gjør. Og det der hele tiden så stikk om at noe forferdelig kommer til å skje. Og det gjør det også. Og heldigvis så blir alle de små hinten...

Jeg har lest en god krim av Lars Mæhle. Faktisk var denne boken til tider så voldsom at jeg ble sjokkert over hvor lite jeg visste over behandlingen som romanifolket fikk gjennom 1900-tallet og frem til vår tid på slutten av 80-tallet. Lars Mæhle har skrevet tre krimbøker med psykologen og kickbokseren Ina Grieg i hovedrollen. Dette er min første bok, men jeg følte ikke at det ødela noe da jeg leste denne tredje i rekken. En voldsdømt psykiatrisk pasient rømmer, samtidig blir to eldre søstre drept og en 25 år gammel mordsak rulles opp like før den foreldes. Alle disse hendelsene flettes inn i hverandre på en god måte, men Lars Mæhle har også med små historier som begynner på 30-tallet, med Storingets vedtak om tvangssterilisering av romanifolket, og hvor vi følger familien Johansen til Svanviken arbeidskoloni på 60-tallet. Der er behandlingen av romanifolket så dårlig at en kan bli sjokkert over at det har pågått så lenge. Krim historien er god. Det er tempo og spennende hele t...

Denne lyrikkboken "Um sakne springe blome" av Catherine Blaavinge Bjørnevog er kortlistet til Bokbloggerprisen i åpen klasse. En lyrikk-bok mange bloggere har trykket til sitt bryst og snakket varmt om, og jeg gledet meg til å lese den. Lastet den ned på e-bib tidlig i april, men klarte å bli ferdig med denne denne uka her. Innimellom har jeg lest en biografi og historien om Alberte, men allikevel det tok tid. Jeg leste høyt og syntes det gikk greit, for språket er en blanding av gammelnorsk, dialekter og litt nynorsk. Men etterhvert mistet jeg grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for meg.  Jeg skjønner at det er en mor som lengter etter mannen sin og barna sine om hun har mistet, enten ved fødsel eller senere. Det hele er dystert og trist, og som sagt jeg mistet taket på historien. Eli og Beathe har hatt ansvaret for samlesingen, og de to har gjort en formidabel jobb. De har nærmest holdt oss andre bloggerne i hånde og guidet oss gjennom bo...

Jeg har lest en nynorsk novellesamling av en forfatter som jeg ikke har lest noe av før. Rønnaug Kleiva er en velkjent forfatter for mange. I denne novellesamlingen blir vi presentert for sju noveller, alle med mannlig synsvinkel, og tematikken for flesteparten av de er døden. Første novelle handler om en mann som mister kona si, men ikke kan overgi seg helt til sorgen siden han har ei lita jente å ta seg av.  Den andre novellen handler om et par som har mistet en sønn og er på en reise, men utsetter reisen blant annet fordi de ikke har noen å komme hjem til. Den tredje novellen handler om en mann som tenker på å kjøpe seg en motorsykkel, for å få en endring i sitt liv, mens kona heller ønsker seg ett tredje barn. Hun vil gjerne ha en datter, siden de har to sønner allerede.  Novelle nummer fire handler om en mann som har ei eldre mor som ligger for døden. Han tegner henne på dødsleiet, og legger det ut på Facebook når døden inntreffer. Femte novelle omhandler en f...

Helt siden jeg leste "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" for tre år siden, så ble jeg svært begeistret for Marit Kaldhols måte å skrive på. Det er så vakkert og lyrisk, men ofte veldig trist. Så da hun kom ut med ny ungdomsbok, så takket jeg gladelig ja til et leseeksemplar. Forventningene var høye selvsagt, men jeg ble ikke skuffet. "Z for sorry" handler om Susan som vi møtte i "zweet", en annen ungdomsbok av Marit Kaldhol som kom ut i 2015. Nå skal Susan begynne på videregående, hun skal bo på hybel og bli en enda flinkere danser, siden hun skal gå på danselinjen. Hun gleder seg til det nye livet med nye venner, men tilværelsen alene på skolen og hybel blir annerledes. De andre jentene i klassen snakker ikke til henne og når de avtaler hvilken farge de skal ha på klærne når de danser, så får ikke Susan vite det. Når de skal danse i grupper, så er det ingen som vil danne gruppe med henne. Hun blir på en måte mobbet, og det er vondt å les...

J eg har lest en ny god bok. Jeg virker kanskje lite kritisk, men jeg har lest veldig mange gode norske bøker i år, og Maria B. Bokneberg sin debutbok er intet unntak. Bokens hovedperson er Mie. Hun har flyttet til hytta for en periode for å bo sammen med søsteren og faren, etter at Mie og søsterens mor tok sitt liv. Mie går også med en lappe som moren etterlot seg, men har ikke vist den til de to andre enda, på den står det "Tilgi meg". Men det er vanskelig for de tre å forstå hvorfor hun tok sitt liv, og de tre strever med å prate sammen.  Historien er "oppstykket". Det er små historier og de hopper i tid. Det historier fra da barna var små og ungdommer, mens moren levde, og fra tiden rett etter dødsfallet og begravelsen.  Det å skrive om etterlatte etter et selvmord må være noe av det vanskeligste som finnes. De etterlatte gjør seg mange tanker, og da kan lappen med ordene "Tilgi meg" tolkes på to måter. Enten kan en tilgi fordi det var synd på ...

Da har jeg lest denne boken enda en gang, siden den er nominert til Bokbloggerprisen og er kortlistet med en samlesingsmåned. Ingalill har ansvaret for samlesingen og har et godt intervju med forfatteren her , og det gjorde meg inspirert til å lese boken på nytt. Og jeg likte den denne gangen også.  De to historiene jeg likte best sist likte jeg best denne gangen også. Det var den om langtransportkjøreren Hans Eide som forelsker seg i ei jente fra Baltikum, men omkommer under en kjøretur, og den om de to gamle kompisene som møtes da han ene prøver å bryte seg inn i den andres bil. Det viser seg at han som vil bryte opp bilen er narkoman og trenger pengene og han som eier bilen har mest sannsynlig tarmkreft. Dette er en melankolsk bok, men ikke trist, synes jeg. Det er optimisme i det melankolske syns jeg, og nomineringen til Bokbloggerprisen 2015 i åpen klasse er så absolutt fortjent, Les flere omtaler her .

Jeg er med på første utfordring i Heddas lesesirkel "Bokhyllelesing". Utfordringen denne gang er å lese med rødt omslag, og det ble denne boken "Kimen" av Tarjei Vesaas som jeg fikk av Rose-Marie for tre år siden (takk Rose-Marie). Beklager dårlig kvalitet på bildet, og det er ikke hel-rødt omslag, men deler av av det, nemlig grisen øverst i bildet, derfor regner jeg meg som innenfor. Handlingen i boken er lagt til en øy, hvor du må ha båt for å komme deg. I sentrum for hele handlingen er gården Li, hvor Karl bor med sin kone Mari, sønnen Rolv og datteren Inga. Boken er oppdelt i to deler.  Den første delen handler mest om en purke som skal få griser og blir hysterisk og begynner å spise barna sine, og om Andreas Vest som er en ukjent som kommer til øya. Ikke lenge etter at Andreas har kommet i land så skjer det et drap og alle innbyggerne er på jakt etter morderen, og det får et dramatisk utfall på slutten av den første delen.  I del to så samles alle a...

Jeg har lest to omtaler av denne, Elisabeth som syntes den var morsom og Ingalill som likte den men ikke syntes den var morsom. Det fikk frem nysgjerrigheten min, kanskje kunne dette være en kandidat til Bokbloggerprisen. Boken handler om en 35-årig dame som bor på en studenthybel i Bergen, selv om den er 10-15 år siden hun studerte. Hun jobber som leder i en avdeling på Fretex som makulerer viktige papir. Vi hører om denne damen, der hun treffer en fetter, ei gammal venninne, drar fra foreldrene sine på nyttårsaften blant annet. Det er små historier om denne damen som blir til denne korte romanen. Bakside teksten til boken sier at dette er en roman om den latterlige avstanden mellom det lille livet en er bundet i og de store båndene som knytter verden sammen. Og det er jeg enig i. For vi hører mye om det lille livet damen har i student hybelen, mens fetteren og venninnen er blant annet de store båndene fra verden. Men på mange måter er den en litt trist bok også, for damen har...

Synnøve Macody Lund debuterer med en veldig god bok på Samlaget. Dette er en bok jeg likte veldig godt, og som er en av mine favoritter i nomineringen til "Årets roman" til Bokbloggerprisen 2015. Hun skrive egentlig på en roman om sin far. En far hun reiser til ei jul de begge er alene, men skal ha selskap av hverandre. Men Synnøve savner faren som han var, før han ble rammet av hjerneblødningen, som har satt han litt tilbake. Det er vanskelig for henne å skrive om faren, så istedet skriver hun en historie om tre kvinner hvor livene til de tre krysses til slutt. Det er studenten Mari som blir forelsket i den langt eldre kjekke veilederen Eskild, det er historien om den lesbiske skuespilleren Live som er samboer med Eskilds søster Eva, og det er alenemoren Anna, som i sin tid klinte med Live på Hausmania. Disse tre historiene flettes inn, mens juledagene med faren er Macody Lunds rammefortelling. Det kan kanskje virke rotete, men alle disse tre historiene klarer Macody...

Jeg har lest enda en bok i forbindelse med at jeg leser norske utgivelser som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015, men jeg tror ikke denne kommer på nomineringslista mi. "Ni dagar i veka" av Kristin Helgeland handler om Miriam som er passert førti, har levd sammen med mannen Thord i 20 år minst og har to tenåringsbarn. Hun føler seg fanget av hjemmet og familien og alle rutinene hun gjør hver dag. Hun lager mat, rydder opp, vasker klær og bretter klær og ingen takker henne. Og mens hun går der og gjør sitt drømmer hun om den nye IT-sjefen og flørten de har på gang. Boken er bygd opp slik at vi følger Miriam gjennom en uke og et kapittel er en dag i den uken, og det er den uka den nye IT-sjefen Markus skal begynne på jobb. Miriam klarer ikke å konsentrere seg om hverken hus og jobb og er temmelig frustrert. Hvorfor dukker han ikke opp, har han ikke følelser for henne og hvorfor hører hun ikke fra han? Og når hun først hører noe blir hun så glad og oppspilt at hun sli...

Da er det allerede klart for sjuende runde i Bokhyllelesingen som Hedda administrerer. Jeg synes ikke det det var så lenge siden vi leste en bok i denne lesesirkelen, men det er vel et tegn på at ukene bare flyr!  Denne gangen var temaet les en bok av en forfatter som skriver på fransk. Og jeg har to uleste bøker av Anna Gavalda i bokhylla, og tenkte først å lese "Lykka er ein sjeldan fugl". Hadde planer om å lese den i ukes ferien jeg hadde i august, men da ble jeg så slapp av forkjølelse at jeg heller prioriterte "Ein vakker dag" da jeg kom tilbake fra ferien. Og denne boken likte jeg :) Søsknene Simon, Garance og Lola er på vei til et bryllup, sammen med Simons pripne kone Carine. Men vel fremme hvor vielsen skal foregå bestemmer de seg for å reise fra vielsen, Carine og resten av slekta og besøke sin lillebror Vincent som jobber som guide på et slott ikke langt unna. Handlingen foregår fra morgenen den lørdagen de reiser på bryllup til morgenen etter nå...

Dette er en bok jeg ikke hadde noen planer om å lese i det hele tatt, men så leste jeg Ingalills omtale og ble omvendt. Boken ble lastet ned fra e-bib, og det var til tider ganske fornøyelig, men vanskelig å omtale. Boken består av små tekster hvor "Fotturar i Norge" er hovedpersonen. Enten "Fotturar i Norge" er en person, eller en bar, eller sneglegift for å nevne noe. En historie er om "Fotturar i Norge" som kjører langtransport og forelsker seg med ei var Litauen eller Latvia og har det fint, helt til han en dag får et illebefinnende på kjøretur og omkommer. En annen historie er om to gamle klassevenner som møtes på baren "Fotturar i Norge". Han ene har kreft i tarmen og han andre er narkoman og de finner tonen. Og historiene varierer fra veldig korte til de som er som en novelle. Ingalill mener at dette er et blikk på Norge, og det er jeg enig i. Det er hverdagsmennesker og hverdagsøyeblikk som preger boken, og den er så absolutt le...

Denne boken ramlet ned i postkassen min som en prøvebok i sommer, og først nå har jeg lest den. Jeg regner med at den ferdige boken er tilnærmet helt lik så derfor omtaler jeg det jeg har lest. Dette er historien om Agnes og hennes seksårige datter Maja, som flytter inn i et hybelhus i et helt vanlig nabolag. De eier kun det de står og går i, i tillegg til det de har hver sin koffert. De skal flytte inn i en hybel-leilighet som er helt tom og bo i begynnelsen bo sove på gulvet. Agnes og Maja har ingen venner, men de blir fort kjent med Frøydis og hennes datter Emma, som leker godt sammen med Maja. Etterhvert surfer Agnes på Finn og finner møbler og annet som de kan fylle opp leiligheten med slik at det blir mer møblert. Etterhvert stiller Frøydis, andre mødre på lekeplassen der Maja er og de i hybelhuset Agnes spørsmål om jobb og hva hun jobber med, og den ene løgnen avløser den andre, noe som gjøre at Agnes føler en større ensomhet enn hva hun kanskje gjorde da hun kom.  ...

Jeg kan ikke ha Marit Kaldhol måned uten å omtale "Farvel, Rune". Dette er Marit Kaldhol sin første bok, skrevet i 1986 og med illustrasjoner av Wenche Øyen. Boken har jeg lånt av snilleste Silje . Og for å si det med en gang, jeg hadde ikke hørt om denne boken før i fjor. I 1986 var jeg 13 år gammel og gikk i 7.klasse og da var ikke denne boken helt i min målgruppe, men jeg leste den i helgen. Og det er en fin, men veldig trist bok. Boken handler om bestevennene Rune og Sara. De går opp til dammen for å leke, men en dag mister Sara votten i dammen. Hun løper hjem for å hente et nytt par, men når hun kommer tilbake ser hun ikke Rune på land. Men etterhvert ser hun han liggende i dammen med alle klærne på. Han hører ikke at hun roper, og derfor løper hun til foreldrene sine for å få hjelp. Og måten Marit Kaldhol skriver om det å miste en du er glad i, det å sørge og et barns tanker om død og begravelse er veldig vemodig måte og trist å lese, men det blir aldri klissete...