onsdag 2. desember 2015

Håpet og festen av Kjersti Rogemoen

Jeg har lest to omtaler av denne, Elisabeth som syntes den var morsom og Ingalill som likte den men ikke syntes den var morsom. Det fikk frem nysgjerrigheten min, kanskje kunne dette være en kandidat til Bokbloggerprisen.

Boken handler om en 35-årig dame som bor på en studenthybel i Bergen, selv om den er 10-15 år siden hun studerte. Hun jobber som leder i en avdeling på Fretex som makulerer viktige papir. Vi hører om denne damen, der hun treffer en fetter, ei gammal venninne, drar fra foreldrene sine på nyttårsaften blant annet. Det er små historier om denne damen som blir til denne korte romanen.

Bakside teksten til boken sier at dette er en roman om den latterlige avstanden mellom det lille livet en er bundet i og de store båndene som knytter verden sammen. Og det er jeg enig i. For vi hører mye om det lille livet damen har i student hybelen, mens fetteren og venninnen er blant annet de store båndene fra verden. Men på mange måter er den en litt trist bok også, for damen har bodd i samme hybelhus i 16 år, og det er få nære venner. Den gamle venninnen hun møtte var ikke noen nær venninne. 

Alt i alt så ble dette en midt på treet bok for meg. Jeg synes den ligner på flere andre jeg har lest om damer midt i 30-årene hvor livet står litt stille og ingenting skjer. Men jeg liker måte Rogemoen skriver på. Selv om jeg ikke lo (ler sjelden av bøker), så ser jeg at det er noen morsomme formuleringer underveis som Elisabeth påpekte.

Takk til Kolon forlag for leseeksemplar.

10 kommentarer:

  1. Det er gøy hive seg rundt å lese bøker andre anbefaler. Ikke alltid det slår an, men noen ganger kan det bli innertier. Da jeg begynte å lese omtalen din tenkte jeg, at jeg hadde lest om denne damen før... Som du sier på slutten, dette er kjent stoff, men det er en spesiell bok (eller var det novelle) jeg tenker på, så dette kommer til å gnage til jeg kommer på det.
    Takk for at du ikke ga opp å legge inn kommentar hos meg i dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da jeg skulle legge inn kommentar hos deg så fikk jeg beskjed om at det var noe galt, så jeg prøvde to ganger til..., bra du slettet de to andre da, for kommentarene var ganske like :)

      Åja, jeg synes det er morsomt med anbefalinger, det er det morsomste med bloggingen, det er så mye variert vi leser og derfor kan vi plukke opp mye bra :)

      Slett
  2. Så da konkluderer vi med at den ikke er morsom, og at Elisabeth har en twisted sans for humor? Leste nettopp ut (igår) Alt Inkludert - og synes det var mye likt, som igjen er alvorsvarianten av Ingrid Winther og det makeløse mismotet. Likte faktisk Eikemo mye bedre, selv om jeg er LEI småbarnsmødre i litterær form. Ikke for det, ble slitsomt med tenåringsmødre i Lev Vel også - fordi de i bunn og grunn er samme mora.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, den konklusjonen er klar :)

      Det var vært en del småbarnsmødre i de bøkene jeg har lest i år og Alt inkludert irriterte meg ganske mye. Lev vel har jeg ikke lest, kommer nok ikke til å rekke det heller, det går fort mot 2016 nå...

      :)

      Slett
  3. Jeg er enig med deg og ingaLill om denne. Ingrid Winther var gøy (men ikke sånn kjempegøy), Alt inkludert synes jeg er fantastisk og jeg er nesten ferdig med Lev vel, alle. Sistnevnte liker jeg bedre og bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest Ingird Winter enda, men skal låne den av Elin før jul, for jeg har lest mange triste bøker og ønsker å lese noen kvikke :)

      Lev vel, alle har jeg hørt så mye forskjellig om, så jeg tror ikke jeg prioriterer den. Skal lese ferdig bokhyllebok nå, og så Ari Behn og deretter biografi, puh! Godt jeg tar tog til jobb, tenker jeg :)

      Slett
  4. Lev vel, alle- må du lese Gro.:)
    Jeg likte også Håpet og festen, synes det var mye absurd komikk her, gode setninger. Har blogget noen få ord om den i dag i et samleinnlegg. Ha en fin kveld.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg rekker rett og slett ikke Anita, å lese Leve vel, alle. Skulle ønske det var november og jeg hadde flust av tid, men det er midt i desember og energien er forsvunnet... :)

      Slett
  5. Liker forsida så godt! Tvinnar framleis tomlar medan eg ventar på ei endeleg avgjersle - ofte tykkjer eg at det held med ei bok per år med tematikken "vaksen kvinne med eit stilleståade liv", og for meg vart det Undis Brekke, men det er jo faktisk snart eit nytt år. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne boken går også fort å lese Signe, med sine 92 sider :) Forsiden er veldig god, passer godt til jobben til denne damen på 35 år med stillestående liv! :)

      Slett

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...