søndag 29. november 2009

Kvinne går til lege - mann går på by'n av Kluun

På baksiden av boken står det: Stijn og Carmen har alt. De er unge og kule og begge har blomstrende karrierer og sammen har de datteren Luna. De bor midt i Amsterdam i en praktfull leilighet. Livet smiler til dem og de føler seg usårlige. Inntil teppet rives vekk under føttene deres. Carmen er syk. Hun har kreft, og med ett slag har livet forandret seg fullstendig for dem begge. Carmen går til lege, og selv om Stijn støtter henne så godt han kan så gjør han noe annet også. Han går på by'n. Han har alltid hatt draget, han har aldri vært helt trofast, men hva nå?

Dette er en sann historie som er blitt karakterisert som en moderne Love Story. Dette er en historie som beveger, og faktisk den andre gangen jeg leser en bok om kreft i år. Den første handlet om håndballspilleren Christian Berge, som ble frisk. Denne historien handler om en mann som skriver om perioden fra da hans kone får beskjeden om at hun har en svært hissig type brystkreft og til hun dør.

Denne boken handler om hva paret gjør i denne tiden, de drar på turer sammen og har besøk av familie og venner, og hvordan de takler den ene dårlige nyheten etter den andre. Men aller mest handler det om Stijn, hva han gjør for å overleve hverdagen. han går på by'n, er utro med eks'er, kollegaer, venninner av kona og prostituerte. Og det er ingen tvil om at forfatteren er ærlig.

Når jeg leser denne boka så synes jeg at Stijn er verdens største dust som oppfører seg sånn mot sin dødssyke kone, men mot slutten får jeg sympati for han. At han elsker sin kone er det ingen tvil om, og han pleier sin kone med kjærlighet da det går mot slutten. Allikevel klarer han ikke å slutte med å opprettholde kontakten med sin elskerinne det siste året, og det forholdet var nok med på å holde han oppreist i gjennom perioden, sammen med datteren, familien og gode venner.

Dette er en gripende bok, en vond bok og en god bok. Den anbefales og forfatteren har tross alt vært ærlig. Om man liker det eller ikke er opptil den enkelte som leser boka.

lørdag 28. november 2009

Førjulstid

Nå tar jeg frem julepynten og julemusikken også. Liker å ha litt jul i leiligheten får jeg drar hjem til mamma nesten en uke før julaften :-) Synes julestjerner på stett er fint også, selv om de som henger i vinduet er aller finest.
Juleduken som jeg broderte da jeg satt og fulgte med på OL i Atlanta i 1996. Liker den veldig godt, den har så trivelig et motiv :-)

Så er det Hadelandsnissene og trærne som må stå sammen på duken i år. Tidligere sto noen på TV'en, men det er vanskelig når jeg har flatskjerm... Og den lille hardanger-broderte brikken har jeg fått i julegave av ei venninne, den er kjempefin!!
Og dette bildet er vel litt vel oppstilt..., men det er fire julekort jeg skal skrive, til kjentfolk i Australia, mens jeg skriver skal jeg sette på Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga's jule-CD :-) Ha en fin advendtshelg til dere som titter innom :-)

torsdag 26. november 2009

Irriterende håndarbeid

Dette er mitt siste håndarbeidsprosjekt. Skulle pjone votter, og fulgte delvis mønsteret til Drops nr 93-19. Men det midtstykket strammer så veldig, og det hjelper ikke om jeg legger opp 34 eller 38 masker. Så nå har jeg gitt opp vottene, etter to forsøk, og lager pulsvotter. Blir nok god å ha når det blir litt kaldere ut i neste uke. Og garnet er veldig fint, det er Eskimo print, tror jeg. Og så bruker jeg heklenål nummer 8.
Skal det bli votter så får jeg vel strikke de og ikke hekle de :-)

mandag 23. november 2009

Juleoratoriet av Göran Tunström


Denne boken begynte jeg med for to år siden, og kom på side 30 og la den fra meg. Denne gangen tok jeg den med på en tog tur, og vips så hadde jeg lest over 100 sider og boken var skikkelig fin. Jeg har brukt litt tid på å lese den, for det var ikke slik at jeg ikke kunne legge den fra meg, men det var så fin historie at jeg ville drøye den ut litt:-)

Boken starter med at Solveig Nordensson omkommer i det hun sykler inn i en kuflokk på vei til korøvelse, hvor det lokale koret skal fremføre Bachs Juleoratoriet. Bokens hovedpersoner er enkemannen Aron, sønnen Sidner og senere sønnesønnen Victor.

For alle de tre mennene er sorg og savn det som preger deres liv, og alt ble preget at dødsfallet til Solveig. Aron blir taus, men begynner etterhvert å brevveksle med en kvinne fra New Zeeland. Da han drar for å besøke henne så tar han livet sitt, og den stakkars kvinnen i New Zeeland mister forstanden. Sidner lengter etter samhold og kjærlighet. Han har en god venn i kompisen Splendid, får god kontakt med Selma Lagerlöf og hennes venninne Fanny. Sidner og Fanny får senere sønnen Victor som Fanny oppdrar alene. Og det er han, Victor, som til slutt setter opp Juleoratoriet.

Selv om jeg nå har skrevet mye om handlingen så må boka leses. Den er veldig lettlest og fin, og Göran Tunström får historien til å sveve av gårde. Selv om det er mye sorg og savn i denne boken, så er det ikke en trist bok. Det er en del historier/episoder som er morsomme.

fredag 20. november 2009

Den fabelaktige Amelie fra Montmartre

For lenge siden lånte jeg denne DVD'en av Mettemor, og endelig skulle jeg se denne "Den fabelaktige Amelie fra Montmartre". Satte meg ned i godstolen med hekletøyet og gledet meg, og så ble jeg faktisk litt skuffet...

Filmen er god, jeg kjedet meg ikke, men jeg kommer nok ikke til å se den igjen før den blir vist på TV en gang. Den handler om Amelie, som vil det beste for alle rundt seg. På en manipulativ og sjarmerende måte opptrer hun som "Kirsten Giftekniv" og "Mor Godhjerta" og prøver å gi de andre rundt seg et bedre liv.

Men allerbest med filmen var de fine kulissene, så jeg kan tenke meg at dette er en fin film å se på storskjerm, og ikke en liten TV-skjerm som jeg har :-) Og så er jo Audrey Tautou veldig god, men jeg likte henne bedre i "Sammen er vi mindre alene". Likte den filmen langt bedre også.

Er det noen andre som synes at denne filmen bare er OK underholdning? Eller er det bare meg?

mandag 16. november 2009

Hexagon tøfler i bursdagspresang :-)

Min gode kollega har bursdag i dag, og lenge har hun fortalt at de tøflene som jeg strikket tidligere nå var slitt ut. Derfor spurte jeg om hun ville ha Hexagon-tøfler og hvilke farger hun ville ha, og dette ble resultatet! :-) Bra, ikke sant? :-) Har stappet avispapir i de, slik at de skal holde fasongen, og under ligger de seks rutene som jeg hekler sammen, i tillegg til solen selvsagt. Her er forøvrig oppskriften.
Og her har "bursdagsbarnet" tatt på seg tøflene og de passet akkurat!!

søndag 15. november 2009

(500) Days of Summer

På min lille bytur i går, møtte jeg ei venninne og vi gikk først på café og så på kino. Og da så vi denne filmen: (500) Days of Summer. Filmen handler om Tom som er en arkitekt som jobber med å skrive gratulasjonskort. En dag dukker Summer opp, som sjefens assistent, og Tom forelsker seg hodestups. Han kan tenke seg hele "kjæreste-greia" (som VG skriver i sin anmeldelse), men det kan IKKE hun!

Denne filmen hopper litt i tid, i de 500 dagene som Tom og Summer kjente hverandre. Den starter med at vi ser han er blitt dumpet, og så dukker de forskjellige episodene opp, litt hulter til bulter.

Den høres kanskje litt rotete ut, men det er den så absolutt ikke. Og jeg leste om den før jeg så den at dette er: en historie om kjærlighet, og ikke en kjærlighetshistorie. For det ender jo ikke som det pleier i amerikanske drama, om dere forstår hva jeg mener :-)

Filmen var severdig, men ikke mer enn det. I motsetning til Julie & Julia, så er ikke dette en film jeg kan tenke meg til å se på DVD. Men dukker den opp på TV, så slår jeg nok på på-knappen :-)

lørdag 14. november 2009

Te, puter og duker :-)

Var litt lei av de lavendel-lilla putene og dukene mine, så i dag handlet jeg nye: Litt mørkere lilla og litt mer advendtsfarge, er veldig fornøyd! :-) Synes sofakroken ble trivelig i denne adventsttiden som vi går inn i. Oppskrift på rutene i puta fant jeg i den fine bloggen Olavas Verden
Så har jeg kjøpt et blekk-fat som jeg har plassert en del lys på:-)
Og takket være Løvinnen, så har jeg funnet tebutikken Le Palais Des Thés. Og det var en veldig fin butikk! Og for en service!! Jeg kjøpte to typer Chai-te, som jeg liker veldig godt, den i den høye boksen er en advendtste, og den andre er en vanlig Chai-te som jeg kjøpte en grønn boks til. Og så kunne jeg gå der å lukte på alle de teene de hadde og tenke på hva jeg vil kjøpe neste gang!!

fredag 13. november 2009

Grytekluter enda en gang :-)

Var invitert på middag til ei venninne tidligere i uka. Og i tillegg til å ha med kake så tok jeg med et par grytekluter også. Hadde en del garn til overs av de andre jeg heklet, så da satte jeg bare i gang. De første fire rundene fant jeg oppskrift på i en heklebok, og så forsto jeg ikke resten. Synes heklespråk er vanskelig nok på norsk, men enda verre på engelsk :-)
En dag kommer nok venninnene mine til å grue seg til å få meg på besøk, men jeg synes at det er så morsomt å hekle, og kan jo ikke beholde alt selv :-)

torsdag 12. november 2009

Litt av en mann

I går var min avdeling på jobb invitert ut på show på Aker Brygge med en av våre samarbeidspartnere. Og da var vi på Latter og så "Litt av en mann" med Rune Andersen og Espen Beranek Holm.

Jeg ville heller ha kalt showet for "Litt av noen menn", for de er flinke altså! De imiterer den ene politikeren og reporteren etter den andre, og høres helt lik originalen ut. Og nå Rune Andersen er Ravi i ett av numrene og Espen Beranek Holm er Kåre Conradi i et annet, da er de på sitt aller, aller beste.

For den som er i hovedstaden og har muligheten til å se det, eller har muligheten til å se det hvis de drar på turné som de noen gang gjør, så anbefaler jeg dette showet! :-)

mandag 9. november 2009

Grønt er skjønt :-)

Judiths blogg så er det et grønt som er fargen i "Strikk i farger", og siden grønn er en av mine absolutte favorittfarger så har det blitt en del prosjekter i grønt!
I fjor strikket jeg denne lua i Eskimo, den er i bruk nå :-)
Denne vesken strikket jeg også i Eskimo, for mange år siden, og ble tovet i to-tre omganger.
Og disse vottene med fingerløyse har jeg strikket mange av, de aller fleste i svart med hvitt. Skulle egentlig strikke svart med grønt, men så startet jeg med grønt og da var feilen gjort...
Et pannebånd jeg strikket i påska, tror det er i Alaska. Veldig varmt og godt!
Også er det pulsvotter og skjert i samme mønster. Pulsvottene er ferdige men skjerfet har jeg allerede rekt opp en gang, men nå er jeg på gang igjen :-)
Og så er det VM genseren jeg strikket for 14 år siden. Liker mønsteret veldig godt, men det har kommet på noen kaffe flekker i løpet av disse årene. Nå skjønner jeg ikke at jeg klarte å strikke så tunge strikketøy, men på den tiden gikk det unna gitt! :-)

søndag 8. november 2009

Grytekluter

I går var jeg på besøk til ei venninne på Lillehammer, som akkurat har flyttet inn i et nybygd hus. I den anledning hadde jeg heklet grytekluter, noe som et kjøkken må ha. Fargene på kjøkkenet var lyse, og gryteklutene i knallfarger... De er ikke helt perfekte med kvadratiske hjørner, men det er jo håndarbeid :-) Ble veldig kvikke i hvertfall!

lørdag 7. november 2009

Motown Nights

Dette er Jackson 5, de som jeg forbinder aller mest med Motown records. Jeg var på Edderkoppen Teater sammen med kollegaer i går og så denne forestillingen, Mototwn Nights, og det var veldig bra.

Men det startet dårlig. Det hele var over en halvtime forsinket på grunn av et tidligere show, noe som gjorde publikum litt irriterte. Men når det startet og da med "Dancing in the street", så var det bra!

Det var de mest kjente sangene til Stevie Wonder, The Supremes, Lionel Richie og Marvin Gaye blant annet som ble fremført. Og det svingte skikkelig da Marianne Antonsen, Trine Rein, Noora Noor, Knut Anders Sørum og Marvin Charles tro til! Forøvrig ble jeg litt overrasket over Trine Rein, for hun var blitt blond og jeg kjente henne ikke igjen.

Det som jeg ikke ble imponert over er dialogen i mellom sangene, det var stivt og kunstig. Men de er vel først og fremst sangere og ikke komikere.

torsdag 5. november 2009

Ingen i verden av Hisham Matar

På omslaget står det: Året er 1979 og stedet er Tripoli. Suleiman er ni år gammel. Han og moren er ute og handler på markedet og Suleiman vet at faren er på forretningsreise. Men i det nådeløse solskinnet som hamrer mot markedsplassen er han sikker på at det er faren han ser? Et stykke unna står faren med solbriller på. Men hvorfor vinker han ikke? Og hvorfor er han ikke sammen med dem? Moren trenger han, hun er i ferd med å bryte sammen.

Når faren er borte blir moren syk. Hun tar medisin, som er på falske og lukter sterkt og vi forstår at moren drikker. Og når hun drikker går hun inn til Suleiman og forteller om livet sitt, at hun ble bortgiftet som 14-åring og fikk Suleiman som 15-åring, men også hva hun opplevde før hun ble gift. For når faren kommer hjem, blir moren stille og det er mye kviskring i huset.

Suleiman er en kvikk og oppvakt gutt og forstår mye, men de voksne rundt han lar han ikke få vite hva som skjer, for faren er politisk engasjert. På slutten av 70-tallet ble de som var politisk engasjert forfulgt og senere torturert.

Suleiman føler et ansvar for moren sin. For hun lar det skinne igjennom at hjemmet er et fengsel, f.eks kan hun slå på gassen om kvelden etter han hun har drukket. Det er Suleiman som er jeg-person og forteller i denne boken. Vi leser hans opplevelse av å se naboen bli torturert på TV og når han blir lurt til å tyste. En litt naiv forteller-måte, men jeg synes den gjør boka enda mer troverdig på denne måten.

Dette er en fin og lettlest bok som på en måte er oppdelt i to deler. I den første delen er det en litt treg handling, mens i den andre delen raser handlingen av gårde. Det var den delen jeg likte best også.

onsdag 4. november 2009

Soraya M

I kveld har jeg sett filmen "Soraya M", og den syntes jeg var utrolig bra, men veldig grusom!

Jeg forklarer men Dagbladets ord hva den handler om: handlingen foregår i en iransk landsby og åpner med at en kvinne graver med fingrene i den tørre jorda. Hun er plaget, gråter og vi skjønner hvorfor i det vi ser at det er benpiper av et menneske hun holder i hendene.

Så kommer en journalist til byen, etter å ha fått haik med en buss da bilen hans streiket. Og mens han venter på at bilen blir reparert, så blir han tatt til side av kvinnen som sørger, og hun forteller da historien som Soraya.

Og Soraya var en ung mor til fire barn, gift med en mann som ville ha skilsmisse og gifte seg med ei jente på 14 år. Da Soraya ikke gikk med på skilsmissen, så fabrikkerte han utroskapsrykter og truet andre til å lyve, og på den måten ble Soraya dømt til døden ved steining uten at noen hører på hennes versjon av saken.

Og, ja - jeg forteller mye av filmen - men steiningen er filmet, og scenen varte i hvertfall i 15 minutter, og jeg ble rett og slett kvalm, og holdt jakken for øynene nesten hele tiden! Og når en i tillegg vet at dette er en sann historie, da får jeg det vondt inni meg.

søndag 1. november 2009

Høst i parken på Sankthanshaugen :-)

Idag har Mettemor og jeg vært og gått en tur på Sankthanshaugen, og høstfargene er fremdeles vakre, til tross for et overskyet vær, men det gjør ikke noe.
Selv om mye av løvet har falt av, så er det fremdeles veldig pent i parken!
Fine fargekombinasjoner i naturen!
Her er foten til Mettemor, og foten til Groskro :-)

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boke...