søndag 25. mai 2014

Lines lesesirkel - 1001 bøker


Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque

Lenge siden sist jeg var med på Lines lesesirkel, men da "Intet nytt fra vestfronten" sto på leseplanen for mai så meldte jeg meg på. Denne boken har jeg sett hjemme på Nordmøre, i en balje på et nattbord i en gang. Omslaget har fått noen riper, men jeg dro den med meg til Oslo.

Jeg liker veldig godt tittelen: Intet nytt fra vestfronten, men den er enda finere på tysk: "Im Westen nichts Neues". Da jeg studerte tysk grunnfag en gang i forrige årtusen var tysk genitiv noe av det morsomste jeg visste.

Men over til boken: den har jeg lest sakte, for denne boken er sterk, selv om min utgave er på 180 sider, så brukte jeg to uker. Bokens handling er fra 1.verdens krig, og hva som skjer i skyttergravene, håpløsheten i brakkene og ved permisjoner.

19 år gamle Paul Baümer er bokens hovedperson. Det er gjennom hans øyne vi opplever gassangrep så en nesten kjenner at en kveles, om lusangrep så du nesten kjenner at de kryper og kravler på deg mens du leser og kroppsdeler som blir ødelagt i angrepene i skyttergravene.

Forfatteren bruker ikke store ord for å formidle det som skjer i boken. Akkurat det gjør at håpløsheten og det meningsløse under 1.verdenskrig forsterkes enda mer.

I år er det 100 år siden 1.verdenskrig startet og det gjør boken enda mer aktuell enn før. Inne på Lines blogg kan du finne flere linker til omtaler av denne boken, som er verdt å lese, selv om den var brutal.

tirsdag 20. mai 2014

Urd av Ruth Lillegraven

Jeg samleser videre på bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen, og denne gangen er det diktsamlingen "Urd" av Ruth Lillegraven. Jeg må si med en gang at jeg var litt skeptisk til denne boken, men det var det ingen grunn til. Dette er en nydelig bok, og minnet meg mer om en roman enn en diktsamling.

Jeg har lest mange anmeldelser og spesielt Line sin før jul, og fikk en følelse av at jeg kunne like boken, og det stemte. Historien om Cecilie på slutten av tjuende århundret og historien om Seselja på begynnelsen av det samme århundret er vakkert beskrevet, men også litt vemodig og trist. 

Kjente at historien og diktene om Seselja var de som gjorde mest inntrykk, kanskje fordi hun var en dame som kjente mange gjennom sitt virke som bygdas sydame, men ingen som kjente henne. 

Jeg har ikke tenkt å omtale denne boken mer, annet enn å si at jeg likte at diktsamlingen er skrevet på nynorsk. Det får frem mer det vakre i historiene, syns jeg. 

Virkelig gode omtaler er på Norske Bokbloggere.

søndag 11. mai 2014

Du elsket alltid havet av Lucy Clarke

Tidlig i år fikk jeg spørsmål fra Apropos Forlag om jeg ønsket et leseeksemplar av "Du elsket alltid havet" av Lucy Clarke. Jeg fikk den på PDF-fil og det har tatt litt tid før jeg leste den, men jeg har nå omsider printet ut sidene og lest. Jeg liker helst å lese på papir...

Boken handler om to søstre, en eventyrlige Mia og den tilsynelatende ordentlige Katie. Boken starter med at Katie blir vekket av politiet i London som forteller at Mia har omkommet, på Bali og at det mest sannsynlig var selvmord. Katie klarer ikke helt å slå seg til ro med politiets forklaring så etter begravelsen reiser hun i Mias fotspor.

Mia hadde skrevet en dagbok, derfor reiste Katie tilbake til alle stedene hun var, for å forstå hvorfor søsteren skulle ta sitt eget liv i en alder av 24 år. Men også for å bli kjent med søsteren som hun hadde et distansert og litt kjølig forhold til som voksen.

Boken har to fortellerstemmer, både Mia og Katie. På den måten nøstes historien sammen selv om den ene er død og ikke kan gi svaret på hvorfor det endre som det gjorde.

Boken er veldig lettlest og forfatteren har fine beskrivelser av Bali, Australia og de andre stedene som søstrene reiste til, så hun har gjort gode forberedelser. Allikevel ble det liksom noe uoriginalt over historien og jeg føler jeg hadde lest det før. Men noen bøker skal kun underholde og det gjorde denne boken, og særlig i begynnelsen da historien var best. Handlingen var for opplagt på slutten, så da dalte leseopplevelsen litt.

Beathe har blogget om denne boken tidligere. Takk til Apropos Forlag for leseeksemplar.

tirsdag 6. mai 2014

Joda, jeg leser og blogger :)

Jeg både leser og blogger, men tiden bare flyr fra meg. Nå har jeg planene klar fremover, disse skal leses, i tillegg til "Urd" som jeg ikke har kjøpt enda.

"Intet nytt fra vestfronten" er en klassiker som skal leses i Lines lesesirkel. Den er jeg spent på, for jeg husker jeg har prøvd å lese den en gang før, og det gikk veldig dårlig. Men det er lenge siden, og jeg har glemt alt, så nå stiller jeg med blanke ark.

"Himmlers kokk" er et leseeksemplar fra Pax Forlag. Den er jeg veldig spent på, i hvertfall lovet bakside teksten veldig bra.

Også er det "Kjærlighetens historie", en bok jeg kjøpte for gavekortet som jeg fikk i Bokklubben. Jeg visste at Mette likte den, og det var en av grunnene til at jeg kjøpte den. I tillegg mente jeg å huske en strålende anmeldelse av Silje også, som også bidro til at jeg har vært på jakt etter denne boken en stund. 

Derfor ser de neste ukers leseplaner veldig lystig ut :) Og omtaler kommer.

torsdag 1. mai 2014

Bokhyllelesing II

Bjørg fra bloggen Mellom linjene har en lesesirkel gående med å lese bøker fra bokhylla.  Dette er egentlig tredje runde, men jeg hoppet over forrige gang, så derfor er det min andre runde.  Og denne gangen er kategorien: "Europeisk klassiker" og mitt valg falt på en bok jeg har hatt i 12 år, nemlig Milan Kunderas "Tilværesens uutholdelige letthet".

Og la meg si det med en eneste gang, dette var en bok jeg likte, mislikte og ikke helt forsto, så ærlig må jeg være.

Bokklubbens sine sider leser jeg: at dette er en besk satire fra Praha i tiden rundt 1968, en roman om svik og lojalitet og en følsom fortelling om kjærlighet, trofasthet og empati.

De to hovedpersonene er kirurgen Thomas og Tereza. Thomas er en skjørtejeger og førsteelsker av rang, men er redd for å binde seg. Han sender sine kvinneerobringer hjem før det blir morgen og tid for frokost, slik at han ikke før følelser for de. Men da Tereza ble med hjem, ble hun syk og kunne ikke bare dra, så etter hvert ble det forelskelse og ekteskap. Men Thomas fortsatte med sine erobringer og hadde en fast elskerinne, malerinnen Sabrina. Hun på sin side hadde en elsker Franz, som gjerne ville skille seg fra sin kone for å tilbringe mer tid med Sabrina som da svarer med å flykte. Og et bakteppe er den sovjetiske invasjonen til Praha i 1968.

Og når invasjonen er et faktum blir Thomas oppsagt som kirurg og begynner som vinduspusser, men fortsetter som før med sine kvinneeventyr. Dette er vanskelig å takle for Tereza, som også har ett sidesprang, men angrer. Hun er av den trofaste typen, og synes det er vanskelig å takle at mannen er utro. Og som Bokklubben skriver: "slik drøftes tyngde og letthet i menneskets tilværelse"

Så grunnen til at jeg ikke likte den var Thomas sitt lettsindige liv, og hvor lite trofast han er. Det jeg likte var språket. Boken er lett å lese, setningene flyter av gårde, men den er så dyp. Dette er ikke en lettvekter av en bok, og nettopp det gjorde at jeg ikke forsto den helt. Er det noen bloggere som har lest denne boken? Jeg vil gjerne høre hva dere synes.

Uansett, jeg er glad jeg har lest den, selv om jeg liker å lese langt lettere bøker enn dette.

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...