torsdag 1. mai 2014

Bokhyllelesing II

Bjørg fra bloggen Mellom linjene har en lesesirkel gående med å lese bøker fra bokhylla.  Dette er egentlig tredje runde, men jeg hoppet over forrige gang, så derfor er det min andre runde.  Og denne gangen er kategorien: "Europeisk klassiker" og mitt valg falt på en bok jeg har hatt i 12 år, nemlig Milan Kunderas "Tilværesens uutholdelige letthet".

Og la meg si det med en eneste gang, dette var en bok jeg likte, mislikte og ikke helt forsto, så ærlig må jeg være.

Bokklubbens sine sider leser jeg: at dette er en besk satire fra Praha i tiden rundt 1968, en roman om svik og lojalitet og en følsom fortelling om kjærlighet, trofasthet og empati.

De to hovedpersonene er kirurgen Thomas og Tereza. Thomas er en skjørtejeger og førsteelsker av rang, men er redd for å binde seg. Han sender sine kvinneerobringer hjem før det blir morgen og tid for frokost, slik at han ikke før følelser for de. Men da Tereza ble med hjem, ble hun syk og kunne ikke bare dra, så etter hvert ble det forelskelse og ekteskap. Men Thomas fortsatte med sine erobringer og hadde en fast elskerinne, malerinnen Sabrina. Hun på sin side hadde en elsker Franz, som gjerne ville skille seg fra sin kone for å tilbringe mer tid med Sabrina som da svarer med å flykte. Og et bakteppe er den sovjetiske invasjonen til Praha i 1968.

Og når invasjonen er et faktum blir Thomas oppsagt som kirurg og begynner som vinduspusser, men fortsetter som før med sine kvinneeventyr. Dette er vanskelig å takle for Tereza, som også har ett sidesprang, men angrer. Hun er av den trofaste typen, og synes det er vanskelig å takle at mannen er utro. Og som Bokklubben skriver: "slik drøftes tyngde og letthet i menneskets tilværelse"

Så grunnen til at jeg ikke likte den var Thomas sitt lettsindige liv, og hvor lite trofast han er. Det jeg likte var språket. Boken er lett å lese, setningene flyter av gårde, men den er så dyp. Dette er ikke en lettvekter av en bok, og nettopp det gjorde at jeg ikke forsto den helt. Er det noen bloggere som har lest denne boken? Jeg vil gjerne høre hva dere synes.

Uansett, jeg er glad jeg har lest den, selv om jeg liker å lese langt lettere bøker enn dette.

4 kommentarer:

  1. Jeg har kun sett filmen, men har lenge tenkt å lese den. Men jeg vet ikke etter å ha lest det du skriver. Jeg har "Udødeligheten" i bokhylla, men husker ikke noe fra den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes så absolutt du burde lese boken Tone. For jeg syntes ikke den var dårlig, bare det at jeg ikke skjønte den helt... :)

      Slett
  2. Denne boken likte jeg godt, selv om det er lenge siden jeg leste den blir jeg liksom aldri helt ferdig med den. Det er noe med språket som du sier - så fengslende med formuleringer og beskrivelser som er rene fornøyelsen å lese. Men det er temmelig abstrakt og filosofisk, og det med menneskets stadige søken er ikke helt enkelt å få tak i.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja der sa du det Birthe, den er abstrakt og filosofisk og det er noe jeg ikke fikk tak på. Men språket var så fint, så det var aldri aktuelt å legge den fra seg og gi opp :)

      Slett

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...