onsdag 31. mai 2017

Enkemannsstøt av Jon Andreas Håtun

Ei venninne ga meg denne boken rett før jul, men jeg har grudd meg litt til å lese den. Det er Jon Andreas Håtun som skrive om det å miste den man elsker, i dette tilfellet sin kone Anbjørg Sætre Håtun som døde av kreft, men også det å finne nytt håp. Boken er trist, siden tematikken er det, ei ung dame dør rett etter fylte 40, men Håtun greier å få frem det triste uten at det blir sentimentalt og det er godt gjort.

"Enkemannsstøt" er en betegnelse på en smerte som er kortvarig og intens, som enkemannens sorg. Men dette er nok ikke tilfelle for Håtun. Han forteller kort hvordan de møttes, forelsket seg, flyttet sammen og giftet seg på under et år. Han forteller kort om det å miste sin kone. Men mest forteller han om det å komme seg i gjennom dagene, ukene og månedene etter tapet.

Han forteller også og fordommer som andre har, når han forelsker seg på nytt, noe kona ønsket han skulle gjøre. Han forteller om det å gå igjennom tingene til kona, og hvor vanskelig det var å kaste noe.  Alt dette er fint fortalt, og en leser kjærligheten han hadde til sin kone gjennom ordene.

Jeg likte boken godt, men så liker jeg godt bøkene om sorg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med til som gjør at jeg stadig leser slike bøker. Boken er ganske kort, kapitlene er korte og det er mye luft, men det er ikke en bok en bare sluker på kort tid for det.

Boken anbefales.

onsdag 24. mai 2017

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, og jeg likte den den godt. "Piken på toget" lignet veldig på "Flink pike", men denne var litt strammere redigert. Det var ikke for mange omveier som var unødvendige før morderen ble avslørt.

Piken som sitter på toget er 34-årige Rachel. Hun fikk sparken fra jobben i et PR.byrå da hun dukket opp full på et møte, men flau over å innrømme det ovenfor hun som hun leier hybel med, tar hun toget som vanlig til byen. På togturen ser hun et par hun døper Jess og Jason, som ser lykkelige ut. En dag ser Rachel at Jess kysser en annen mann, og bare noen dager etter blir hun meldt savnet.

Jess heter egentlig Megan, og Jason heter Scott. Vekselvis får vi høre Rachel historie fra Megan forsvinner, og Megans historie et år før hun forsvinner og til forsvinningen. I tillegg kommer den nye kona til Rachels eksmann inn i fortellingen også, For Rachel klarer ikke å gi slipp på eksmannen sin og ringer de støtt.

Dette er en god krim. Kanskje ikke så overraskende slutt, uten at det ødela. Paula Hawkins skriver lett og uanstrengt og det at det er tre forskjellige personer som forteller mestrer Hawkins veldig godt. Boken er filmatisert, men den har jeg ikke sett og jeg føler ikke ikke for det. 

Mange bloggere har lest og blogget om boken, for å ikke glemme noen så linker jeg ikke, det er bare å google :)

søndag 14. mai 2017

Takk, ganske bra av Vigdis Hjorth

"Takk, ganske bra" er en av fire bøker jeg fikk av Elisabeth tidligere i vår, og er den første jeg har lest av de fire. Denne boken kom ut i 1998, men jeg har ikke hørt så mye om denne Vigdis Hjorth boken, og det er nok en grunn til det. For denne var bare OK.

Det er en bok med tre historier om kvinner som lever veldig forskjellige liv. Jeg vil si at dette er en slags novellesamling. Den første historien om Anne Beathe Dahl som er hjemmeværende advokatfrue med sine i-landsproblemer oppdaget at verden gikk i knas da hun fikk et anonymt brev hvor det sto at hennes mann var utro. Fra og med da var hun opptatt av å vise hvor lykkelig de var og fortelle alle at hun var gravid. Denne historien var morsom og fornøyelig.

Den andre historien om advokat Lotte Heier som skal gifte seg, men er utro med en lege som hun stikker av med var lang. Men allikevel så var den ikke superlangtekkelig, selv om det ikke skjedde stort og Lotte virket anonym.

Siste historien er om en oversetter som heter Nina Birgitte Hansen, som lever et vanlig rutinemessig liv med mann og barn i Ekebergåsen. Men plutselig ender hun i sentrum for valgkampen, men akkurat hvordan vet jeg ikke, annet enn at hun deltok i en paneldebatt med en politisk parti som var litt alternativt. Denne historien syntes jeg var kjedelig og intetsigende og derfor fikk jeg ikke med meg alle detaljene.

Vigdis Hjorth skriver bra, men ikke alle bøkene hennes fenger meg. Dette er den fjerde Hjorth boka jeg har lest, og den dårligste, men herfra går det nok bare oppover. Ingalill leste også boka, for flere år siden.

søndag 7. mai 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

En dag før påske fikk jeg en mail fra Liv Forlag om jeg ville lese denne boken av Myriam H. Bjerkli, og jeg takket selvfølgelig ja. Dette er en krimbok, en sjanger som jeg alltid har likt. Og boken fanget oppmerksomheten min fra jeg startet på den og til den var ferdiglest. Det er sjelden jeg blir så interessert å lese en bok at jeg heller leser enn å se på TV, og det skjedde i forrige uke altså.

Boken handler om Mari, hun er sju år og datter til Sissel. Pappaen er ute av bildet og moren har en ny date på gang som Mari ikke liker. Det er advokaten Petter, og en dag han er på besøk så blir Mari bedt om å gå ut og leke på stranden. Når moren omsider våkner fra søvnen sammen med Petter, så er ikke Mari å se, hun er søkkborte.

Det blir satt i gang en stortilt leteaksjon i Kodal hvor handlingen foregår, men Mari er og blir borte. Hun forsvant ved sjøen og noen uker etter forsvinningen skylles jakken hennes i land, og man antar at hun er druknet.

Men Mari er ikke død. Hun er kidnappet og holdes fanget i en kjeller. Hun får litt leker og litt mat, men holdes fanget av en mann som liker små jenter, og selv om forfatteren ikke skriver det med rene ord, så skjønner en hva som skjer i kjelleren og det er bare ekkelt.

Boken er ekkel, fordi en forstår hva den lille jenta utsettes for, og det er så grusomt. Og boken er spennende. For det er ikke bare samspillet mellom jenta og kidnapperen, men også forholdet mellom moren og advokaten byr på spenning, og advokatens søster har også en rolle som gjør det hele til en spennende bok.

Bjerkli har skrevet en god bok, men jeg reagerer litt på slutten, den tror jeg rett og slett ikke på, og den skulle hun ha gjort noe med. Den ble for lettvint en løsning og ikke er det troverdig. Men frem til da er det troverdig, for en leser jo stadig om barn som blir kidnappet, dessverre.

Takk til Liv forlag for leseeksemplar. Og disse bloggerne har også lest boken: Bokbloggeir, Bjørn, Ann Christin, Den kriminelle bokverden, Åslaug og Astrid Terese.

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...