tirsdag 31. mai 2016

Samlesingen går mot slutten

Da går samlesingen av Bjørn Vatnes roman "Slik skal vi velge våre ofre" mot slutten. Og det er fint å se at det er flere som har lest boken denne måneden.

Selv har jeg lest boken for andre gang, det var nesten ett år siden jeg leste den første gang. Og denne boken liker jeg godt fremdeles. 

Historien om reklame mannen Kjetil og hans fire-årige datter, der han kjemper en daglig kamp for å være en god far, til tross for savnet etter kona Aina som døde ved fødselen av datteren. Han kjemper mot barnevernet og BUPP som har fått anonymt tips om at oppdragelsen til datteren er så som så. Han irriterer seg over de perfekte hjemmene og skriver en blogg hvor han raser fra seg.

Av og til får jeg lyst til å riste litt i Kjetil, for han virker litt tiltaksløs, men det irriterer meg aldri. Vatne skriver historien slik at handlingen drives fremover og en lurer på hva Kjetil vil finne på. Og slutten er åpen, noe jeg også liker godt, så kan jeg "bestemme" hvordan det ender.

Belinda likte denne boken svært godt og sier det er en reise i kontraster. En bok etter hennes hjerte, da den er mørk og intens, men også var og vakker.  Mari har også lest boken nå i mai, og mener det er en bok som provoserer, er ubehagelig og gripende. Den satte mange følelser i sving hos Mari. Elisabeth leste boken i fjor, og likte den ganske godt, selv om den ikke hadde wow-faktoren.

onsdag 25. mai 2016

Anna og kjærligheten av Birger Emanuelsen

Dette er en god bok! Jeg klarte ikke å legge den fra meg, og den tok nesten pusten fra meg. Birger Emanuelsen har gitt en bok i 2014 som jeg likte veldig godt og en bok i fjor som jeg ikke likte, derfor var jeg svært spent på denne boken. Og den innfridde så til de grader!

Bokens hovedperson er jordmoren Anna på 61 år. Hun har ikke hatt en eneste sykedag, men en kveld dro hun på jobb med feber. Da kom en vordende tvillingpappa inn og han var veldig stresset og følte at kona og han ikke fikk den nødvendige oppfølgingen av Anna, Det han ikke vet der og da er at Anna er hans mors venninne og at Anna så han mye det første leveåret. Dette "møtet" fremkaller en rekke minner hos Anna, og mannen sender inn en klagesak til sykehuset på oppfølgingen.

Så får vi høre om Annas hverdager på jobben, hvor særlig den unge tillitsvalgte Ida tar seg av henne, men også om Annas ekteskap med Malvin og den tiden de hadde med sønnen Ragnar. Et ekteskap hvor de to ble mer som bror og søster enn som ektefeller etterhvert som tiden gikk. Det Malvin ikke visste var at Anna utviklet et forhold til moren til tvillingpappaen, og minnene om henne kommer også til overflaten den skjebnesvangre kvelden.

Anna er på måte den "kjedelige" kollegaen på jobb, som de yngre jentene tenker ikke finner på noe sprell, men som til de grader har levd liv, ved å miste en sønn, miste en ektemann og forelske seg i en kvinne.

Men det er språket til Emanulsen som er så bra i boka, språket flyter lett. I denne boken som i Fra jorden roper blodet" har han en åpen slutt, noe som jeg liker godt, for da blir jeg sittende å gruble enda mer, og boken "lever" på en måte lengre. 

Takk til Tiden for leseeksemplar. Andre bloggere som har lest boken er Anita, Tine, Berit

lørdag 21. mai 2016

Eneste av Silje Aanes Fagerlund

Jeg har lest en veldig god bok, "Eneste" av Silje Aanes Fagerlund. Ble oppmerksom på boken via Instagramprofilen til Bokdama og tenkte med en gang at denne boken skal jeg lese. Jeg visste ingenting om forfatteren før jeg var ferdig med boken, og det er jeg glad for. Hun er eks-samboeren til Thomas Espedal, og den kjærlighetssorgen han beskriver i boken "Imot naturen", er når Silje reiser fra han i Bergen og flytter til Oslo.

Men for å ta denne boken, så handler det om den første, store kjærligheten til en ung kvinne som forelsker seg hodestups i en 17 år eldre mann. Boken begynner med at forholdet er over, og hun tenker tilbake i tid. I begynnelsen får vi ikke vite så mye annet enn at "jeg" er ei ung kvinne som reiser til København for å studere til arkitekt, men som mistrives med det. Hun vil heller skrive og søker på litteraturstudiet. Hun snakker mye med kjæresten om dette som støtter henne fullt ut. Lengre ut i boken begynner hun å bruke sitt eget navn når hun skriver hva samboeren sier, og på den måten skjønner man at det er hun som er den unge kvinnen og at boken er selvbiografisk.

Men det er språket som gjør boken så god, mener jeg. Hun skriver så utrolig fint og den store kjærligheten og om bruddet, uten at det blir utleverende, kleint og klisjefylt. Se bare på de setningene som er under her, det trist men fint.

Dette er min absolutte favoritt i år. Jeg leste boken i pinsen, men har brukt noen dager på å la boken synke inn. Den er ganske kort, mye luft men velskrevet og god om den store kjærligheten og bruddet etterpå. Anbefales! 

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar! Les også Littkritikk sin anmeldelse av boken her.

søndag 15. mai 2016

Hva bloggere har sagt om "Slik skal vi velge våre ofre" av Bjørn Vatne

Tittelen på boken "Slik skal vi velge våre ofre" er tittelen på et essay alenefaren Kjetil skriver på bloggen "Oppløsningsrepetisjonene". Essayet handler om de som dekorerer husene sine med H O M E bokstaver i gips og lever lykkelige liv. Ideen til dette essayet fikk han etter en middag hjemme hos foreldrene til sin avdøde kone.

Bloggeren Line fra Lines bibliotek anmeldte boken i magasinet Bok før jul, og ga den en 5'er. Hun er begeistret for boken som er spennende, for handlingen er uforutsigbar og drivet er thriller-aktig til tider. Line viser også til dynamikken i et internett som på den ene siden skaper sterk konsensus, illusjonen om strømlinjede liv og kunstige forventninger til oss selv og andre, og på den andre siden en arene for ekstreme ytringer og hat. 

Bloggeren Tine har også lest og likt boken, og hun mener også den har godt driv i tillegg til at den er lettlest. Hun liker at den er uventet alvorlig og tar opp mange aspekter av livet det er verdt å tenke over.

Anita er også en blogger som lot seg begeistre av boken. Hun skriver det er en roman som rommer mye, både om det å være alene pappa med argusøyne fra andre på den rollen han har, og om hvordan et menneskes skyggesider får utløp på nettet med uante konsekvenser. Anita mener også at Vatne viser god psykologisk innsikt og har gitt oss litteratur til ettertanke med denne boken.

Tone har også lest og likt "Slik skal vi velge våre ofre". Den tar oppp temaer som det er enkelt å bli engasjert i skriver i, skriver hun og liker i tillegg at boken har en åpen slutt.

Åslaug synes også at dette er en bra roman. Hun skriver at Vatne skriver godt, temaet er interessant og dagsaktuelt, og en roman om filosofering og livet og om konsekvenser om ytringsfrihet via medier. 

Littkritikk mener Vatne har skrevet en viktig og vond roman som vekker ubehag i leseren. De skryter av språket som er direkte og levende. Kontrastene i romanen er sterke, men forfatteren evner å lage overganger slik at vi både ser helheten og de tynne forbindelseslinjene mellom kjærligheten, håpløsheten og aggresjonen. 

Mammadamen, Karianne, er også ei av de som har likt boken. Hun liker den aller best fordi den stiller noen svært interessante spørsmål ved vår kultur. Det gjør Vatne lettfattelig og vittig, men allikevel i fullt alvor.

Ingun mener dette er en vakker bok som er nydelig skrevet. En lettlest bok om vanlige mennesker, for det meste, hva som driver de til å gjøre ting de ikke mener men er alene og frustrerte med sine tanker. 

Ann Helen likte boka mye mer enn hun forventet, og var delvis irritert over at hun ikke hadde noen å diskutere boken med da hun var ferdig med den, så ivrig var hun etter å prate om den.

Jeg likte også boken da jeg leste den i fjor sommer. Siden det er samlesing denne måneden, har jeg lest den om igjen og likte den enda bedre. Men mer om det senere i mai.

Siden boken er nominert til Bokbloggerprisen så har jeg prioritert å finne omtaler fra bloggere når det gjelder "Slik skal vi velge våre ofre", fremfor å finne avisanmeldelser. 

Bildet har jeg lånt fra Gyldendal.

torsdag 5. mai 2016

Samlesing av Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

I mai er det jeg som har ansvaret for samlesingen av en av de nominerte bøkene til Bokbloggerprisen 2015. Romanen "Slik skal vi velge våre ofre" av Bjørn Vatne ble utgitt på vårparten/forsommeren i fjor, og ble lest av ganske mange bloggere den gangen, men jeg håper at enda flere får lyst til å lese den denne våren.
Bjørn Vatne har skrevet en bok om alenepappaen Kjetil og hans fire-årige datter Ingrid. Han var gift med Aina og levde det lykkelige liv, men kona døde under fødselen og tilbake satt Kjetil med lille Ingrid. De flyttet til Ålesund hvor han begynte i et reklamefirma, mens han på kveld- og nattetid oppdaterte bloggen sin Oppløsningsrepitisjoner hvor han raste mot alt og alle.

Jeg leste som sagt boken for ca ett år siden og den skal leses igjen i år. Jeg er spent på om jeg liker den like godt i år, som jeg gjorde i fjor. På bloggen til Norske Bokbloggere kan du lese om hvordan du kan legge inn link av anmeldelsen din, enten fra i år eller den du skrev i fjor.

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...