søndag 14. mai 2017

Takk, ganske bra av Vigdis Hjorth

"Takk, ganske bra" er en av fire bøker jeg fikk av Elisabeth tidligere i vår, og er den første jeg har lest av de fire. Denne boken kom ut i 1998, men jeg har ikke hørt så mye om denne Vigdis Hjorth boken, og det er nok en grunn til det. For denne var bare OK.

Det er en bok med tre historier om kvinner som lever veldig forskjellige liv. Jeg vil si at dette er en slags novellesamling. Den første historien om Anne Beathe Dahl som er hjemmeværende advokatfrue med sine i-landsproblemer oppdaget at verden gikk i knas da hun fikk et anonymt brev hvor det sto at hennes mann var utro. Fra og med da var hun opptatt av å vise hvor lykkelig de var og fortelle alle at hun var gravid. Denne historien var morsom og fornøyelig.

Den andre historien om advokat Lotte Heier som skal gifte seg, men er utro med en lege som hun stikker av med var lang. Men allikevel så var den ikke superlangtekkelig, selv om det ikke skjedde stort og Lotte virket anonym.

Siste historien er om en oversetter som heter Nina Birgitte Hansen, som lever et vanlig rutinemessig liv med mann og barn i Ekebergåsen. Men plutselig ender hun i sentrum for valgkampen, men akkurat hvordan vet jeg ikke, annet enn at hun deltok i en paneldebatt med en politisk parti som var litt alternativt. Denne historien syntes jeg var kjedelig og intetsigende og derfor fikk jeg ikke med meg alle detaljene.

Vigdis Hjorth skriver bra, men ikke alle bøkene hennes fenger meg. Dette er den fjerde Hjorth boka jeg har lest, og den dårligste, men herfra går det nok bare oppover. Ingalill leste også boka, for flere år siden.

søndag 7. mai 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

En dag før påske fikk jeg en mail fra Liv Forlag om jeg ville lese denne boken av Myriam H. Bjerkli, og jeg takket selvfølgelig ja. Dette er en krimbok, en sjanger som jeg alltid har likt. Og boken fanget oppmerksomheten min fra jeg startet på den og til den var ferdiglest. Det er sjelden jeg blir så interessert å lese en bok at jeg heller leser enn å se på TV, og det skjedde i forrige uke altså.

Boken handler om Mari, hun er sju år og datter til Sissel. Pappaen er ute av bildet og moren har en ny date på gang som Mari ikke liker. Det er advokaten Petter, og en dag han er på besøk så blir Mari bedt om å gå ut og leke på stranden. Når moren omsider våkner fra søvnen sammen med Petter, så er ikke Mari å se, hun er søkkborte.

Det blir satt i gang en stortilt leteaksjon i Kodal hvor handlingen foregår, men Mari er og blir borte. Hun forsvant ved sjøen og noen uker etter forsvinningen skylles jakken hennes i land, og man antar at hun er druknet.

Men Mari er ikke død. Hun er kidnappet og holdes fanget i en kjeller. Hun får litt leker og litt mat, men holdes fanget av en mann som liker små jenter, og selv om forfatteren ikke skriver det med rene ord, så skjønner en hva som skjer i kjelleren og det er bare ekkelt.

Boken er ekkel, fordi en forstår hva den lille jenta utsettes for, og det er så grusomt. Og boken er spennende. For det er ikke bare samspillet mellom jenta og kidnapperen, men også forholdet mellom moren og advokaten byr på spenning, og advokatens søster har også en rolle som gjør det hele til en spennende bok.

Bjerkli har skrevet en god bok, men jeg reagerer litt på slutten, den tror jeg rett og slett ikke på, og den skulle hun ha gjort noe med. Den ble for lettvint en løsning og ikke er det troverdig. Men frem til da er det troverdig, for en leser jo stadig om barn som blir kidnappet, dessverre.

Takk til Liv forlag for leseeksemplar. Og disse bloggerne har også lest boken: Bokbloggeir, Bjørn, Ann Christin, Den kriminelle bokverden, Åslaug og Astrid Terese.

søndag 30. april 2017

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

Denne lyrikkboken "Um sakne springe blome" av Catherine Blaavinge Bjørnevog er kortlistet til Bokbloggerprisen i åpen klasse. En lyrikk-bok mange bloggere har trykket til sitt bryst og snakket varmt om, og jeg gledet meg til å lese den.

Lastet den ned på e-bib tidlig i april, men klarte å bli ferdig med denne denne uka her. Innimellom har jeg lest en biografi og historien om Alberte, men allikevel det tok tid. Jeg leste høyt og syntes det gikk greit, for språket er en blanding av gammelnorsk, dialekter og litt nynorsk. Men etterhvert mistet jeg grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for meg. 

Jeg skjønner at det er en mor som lengter etter mannen sin og barna sine om hun har mistet, enten ved fødsel eller senere. Det hele er dystert og trist, og som sagt jeg mistet taket på historien.

Eli og Beathe har hatt ansvaret for samlesingen, og de to har gjort en formidabel jobb. De har nærmest holdt oss andre bloggerne i hånde og guidet oss gjennom boken, og det gjennom bloggene sine, Facebook og Instagram. Allikevel holdt ikke dette for å bergta meg.

Flere omtaler på Norske Bokbloggere. Bildet har jeg lånt av Samlaget.

søndag 23. april 2017

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest i Heddas bokhyllelesesirkel.  Jeg har brukt nærmere tre uker på boken som er på ca 250 sider, men det er ikke fordi jeg ikke likte den eller den var dårlig. Grunnen var mer mye påske-fri, Anders Lange bio og at språket er litt gammelmodig og da bruker jeg lengre tid, men jeg likte historien.

Alberte er historien om jenta Alberte Selmer som bor hjemme med mor, far og bror Jakob. Alberte er en ung jente som drømmer om å gå videre på skole, men som ikke får lov av far. Han sier det ikke, men det er mye pengene det står på, for faren til Alberte har et lån han sliter med.

Alberte er stille, sky og beskjeden og rødmer for et godt ord, og er misunnelig på sin bror som får reise til sjøs, og hun er misunnelig på sine venninner som blir oppvartet av menn. Alberte har også en beundrer, men det er en som moren har funnet, og det setter ikke Alberte pris på. Hun har et ganske godt forhold til sin far, men ikke sin mor som kun ønsker hun skal bli en husmor. Om jeg kommer til å lese de neste bøkene i år, det er jeg ikke sikker på.

Jeg synes boken er litt tung å lese, siden boken er skrevet for over 100 år siden. Språket har utviklet seg mye siden den tid, og når jeg ikke er vant til sånt språk så leser jeg litt tregt. Men handlingen selv om det ikke skjer så mye syns jeg er bra, men aller best liker jeg beskrivelsen av Alberte. Jeg får sympati med henne, hun er så beskjeden at det gjør vondt å lese det. Og nettopp det med karakterkarakteristikker er Cora Sandel veldig god på, og derfor frister det til å lese de andre bøkene også.

Jeg fikk boken til jul av snilleste Silje i 2015, men det er først nå jeg fikk lest den på grunn av den fine lesesirkelen til Hedda

lørdag 15. april 2017

Biografi lesesirkel XXIV


Anders Lange - en norsk historie av Øyvind Strømmen


Temaet i Ingalills biografilesesirkel denne gang er "død før fylte 30 år eller etter 70 år". Jeg tenkte da å lese om Sossen Krogh, siden den biografien var på mammutsalg, men så fant jeg den ikke og måtte på plan B. Det var å lese om Bolle som døde under angrep i Afghanistan, men så var han over 40 år og da måtte jeg lete videre på e-bib og valget ble Anders Lange som bli 70 år og en måned, 

Anders Lange er mest kjent som grunnleggeren av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, også forkortet til ALP.

Anders Lange var en politisk interessert mann i hele sitt liv. Han ble født på høsten 1904 og opplevde to verdenskriger i sitt liv. Selv om han flere ganger ble anklaget for å støtte nazistene så var han en motstandsmann og ble fengslet mange ganger under krigen. Faktisk ble han fengslet senere også, men det var i forbindelse med bilkjøring.

Før andre verdenskrig engasjerte han seg sterkt i partiet Fedrelandslaget og de gikk blant annet til angrep på det som dem kalte smusslitteratur.

Anders Lange startet en kennel og ga ut avisen Hundeavisen, en utgivelse som handlet mer om politikk og mindre om hunder etterhvert som tiden gikk. Hundeavisen ble etterhvert så politisk at den fikk navnet Anders Langes avis.

Etterhvert så begynte Anders Lange på et utkast til et partiprogram, noe som etterhvert ble utformet og presentert på Saga kino høsten 1973. Der møtte en ung direktør og Høyremann også, som heter Carl I Hagen. Han ble kontaktet og møtte selvsagt svært interessert opp. Og den første gallupen etter dette møtet sendte sjokkbølger i det politiske Norge da Anders Langes Parti fikk 5.1 % oppslutning.

Anders Lange hadde en litt annerledes måte å være på i Stortingssalen, da han ble valgt inn i 1973. Han hadde en språk som ble nedklubbet av Stortingspresidenten mange ganger. Han rakk å være på Stortinget bare ett år, da han ble rammet av hjerteattak på toget hjem 10 oktober 1974. Det virker som om han kommer seg raskt, men 18 oktober døde han. Et dødsfall som snudde opp ned på livet for Carl I Hagen. Han ble nå stortingsmann, og resten av historien kjenner vi. Anders Langes Parti ble etterhvert Fremskrittspartiet, det navneskiftet kom i 1977.

FrP falt ut av Stortinget i 1977, men kom inn igjen i 1981, og siden har de vært der, og nå også i regjering.

Dette var en spennende bok å lese. Anders Lange virket som en karismatisk mann, med mange tanker og ikke redd for å tenke nytt. Boken er skrevet kronologisk, og den er lett å lese. Og det er mye historie her. Det er morsomt å lese om Anders Langes dialog med Finn Gustavsen fra SV, og spennende å lese om hvordan den spede begynnelsen til det som nå er FrP var.

Flere biografier hos Ingalill. Bildet er lånt fra Cappelen Damm.

tirsdag 4. april 2017

Senteret av Victoria Durnak

Dette er første gangen jeg leser en bok av Victoria Durnak og det blir ikke siste gang. Jeg kommer til å lese hennes neste bok også, for denne var god.

Boken handler om den ung alenemor som flytter fra Oslo og han som skal bli far, men ikke ønsker å ha noe med babyen å gjøre, til Skien. Der bor hun i en leilighet og dagene består i å stå opp, ta med seg den lille på trilletur og hjem igjen.

Det er nokså tydelig at hun er deppa etter fødselen. Vil ikke ha noe med familien å gjøre, og det er noen som ringer og inviterer seg hjem til henne, men hun vinner alltid på unnskyldninger for å ikke være hjemme eller travel de dagene. Det virker som om det er noen i familien som vil se jenta. Jenta som faktisk er navnløs lenge.

Alenemoren ønsker heller ikke kontakt med andre mødre med barn på samme alder som sin datter. Men hun går på senteret hver dag og observerer de som jobber der og ønsker å bli venn med dem. Og når hun først møter noen som snakker til henne så er det noen outsidere. Det virker som om hun støter de "normale" og A4-menneskene vekk.

At jenta er ensom er heller ikke vanskelig å skjønne, når hun hele tiden går på senteret og ser på de som jobber der. Ved en anledning spør hun om den ene jenta i en butikk vil spise lunsj med henne. Jenta fra senteret takker ja, men utfra dialogen så syntes hun nok at dette var litt rart og gikk ganske fort.

Språket til Durnak er lett å lese. Hun skriver lavmælt, og det er litt trist, fordi en synes synd på alenemoren. Men forfatteren klarer å få frem en troverdig historie til tross for et tungt tema som fødseldepresjon og ensomhet er.

Takk til Flamme Forlag for leseeksemplar og Ann Helen har skrevet en fin omtale her.

fredag 31. mars 2017

Oppsummering av Bøddel som samlesingsbok

Da er altså mars over og vi har lest "Bøddel" som er kortlistet i åpen klasse til Bokbloggerprisen 2016. En bok jeg tror har vært litt krevende for mange, da den inneholder mange henrettelses-skildringer.

Men noen bloggere har vært svært begeistret for boken og jeg synes det er verdt å dra dem frem, så kanskje flere får lyst til å lese boken i påsken, den kan passe da med litt mord og blod.

Ellikken fremsnakket boken i fjor og hun har gjort det igjen i år. "Dette er ikke ren underholdning" sier hun, "men et stykke norgeshistorie", og det er sant. Også i fjor skrev hun en god anmeldelse av den hvor hun trakk fram hvor imponerende forarbeid som ligger til grunn for denne boken.

Belinda er en annen blogger som likte denne boken godt. Hun syntes boken i seg selv er rystende, men at Sørnes er god til å skildre bøddelen og hans ofre. Les hennes grundige anmeldelse her.

Åslaug er en annen blogger som har lest boken og omtalt den. Hun syntes boken var interessant, men leste den med en bismak. En bit av norgeshistorien sett nedenfra sier hun, og syntes den var godt dokumentert.

********************************************************************

I april leser vi boken Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog. Denne gang er det Beathe og nevnte Ellikken som er ansvarlige.

Takk, ganske bra av Vigdis Hjorth

"Takk, ganske bra" er en av fire bøker jeg fikk av Elisabeth tidligere i vår, og er den første jeg har lest av de fire. Denne b...