Innlegg

Anne Karin Elstad et portrett (som hennes dager var) av Hilde Hagerup

Bilde
Da jeg var på ferie på Tenerife brukte jeg tiden til å surfe litt på utvalget i e-biblioteket i appen som jeg har lastet ned, og der så jeg denne biografien om Anne Karin Elstad. Den vekket med en gang interesse og jeg ble fanget i historien med en gang.
For historien om Anne Karin Hestnes fra Valsøyfjord, en liten bygd ikke langt unna min egen på Nordmøre, er interessant. Jeg likte veldig godt å lese om hennes oppvekst, men også om da hun dro til Kristiansund og ble tjenestejente hos Laura Rolfsen. Ei dame som etter krigen tok med seg mann, barn og tjenestejenter til gården som jeg vokste opp på, og tilbragte hver sommer fra 1945 og fra til midten på 60-tallet. Også Anne Karin Elstad ble med dit en sommer, og det husket pappa, noe jeg synes er morsomt å høre om. Men dette var bare en liten parentes.

Anne Karin Elstad utdannet seg til å bli lærer, men veien dit var ikke så enkel, da hun mistet sin mor som 12-åring og måtte ta mye ansvar hjemme, men hun satte seg et mål og nådde det. Und…

Med hånden på hjertet av Vigdis Hjorth

Bilde
Ifjor hadde jeg et prosjekt om å lese så mange Vigdis Hjorth bøker som mulig, og det ble ikke veldig mange, men jeg fikk kjøpt noen som også står ulest i bokhylla, så nå tar jeg opp igjen tråden.

"Med hånden på hjertet" handler om 19 årige Føydis Helle som rømmer til Bergen etter en krangel under en familiemiddag. I Bergen tar hun forberedende og forelsker seg hodestups i Harald Ekre som studerer ved Handelshøyskolen. Målet blir nå å få han forelsket i Frøydis.
Det er med en lett og ledig tone Vigdis Hjorth skriver denne romanen, og det er først og fremst en studentroman. Den kom ut i 1989 men den er på ingen måte utgått på dato, og det er en bok alle som har vært student en gang kan kjenne seg igjen i. 
Vigdis Hjorth skriver lett og ledig om hva unge jenter i et studentmiljø kan kjempe med, og det er fester og flørter i tillegg til at det studeres. Dette er ikke en like god bok som "Arv og Miljø", men det er absolutt en bok som kan leses på en kveld eller to om en ko…

Kanskje var ikke bloggen min død allikevel :)

Bilde
August, en måned der jeg kjente leselysten melde seg igjen. Jeg har slitt en sommer med svimmelhet og var helt sikker på at jeg så dårlig og synet var ikke på sitt beste. På grunn av det sjekket jeg synet men det var nesten helt perfekt. Men når det sakte og sikkert ble kaldere og regnet kom, så ble svimmelheten borte også. Og jeg begynte å lese i Tante Ulrikkes vei. Siden jeg hadde brukt mye tid på Grensen (leste 23 sider men jeg hadde den med i vesken i 3 uker), og Berge (som jeg leste halve boka), så begynte jeg å bli stresset i forbindelse med nomineringen til årets Bobloggerpris. Derfor lastet jeg ned Fabel og lyttet meg gjennom boken.

Og for en bok. Jeg ble veldig begeistret for historien om Jamal og Mo og det var morsomt å høre meg igjennom boka. Oppleserne var kjempeflinke og det var ikke kjedelig et minutt. Jeg syntes også at historiene om Mo og Jamal er svært troverdig. Er veldig glad for at denne kom med som Joker på årets kortliste.
Så har jeg lest Jan Grues bok, som handler…

En kort oppsummering av "En sånn jente" og bittelitt om hva jeg synes

Bilde
Det er 30.april, og jeg har ikke vært så aktiv som jeg hadde tenkt angående samlesingen. Det er mange grunner til det, men jeg synes denne boken var en veldig sterk historie. Måten Monica Flatabø har skrevet om historiene ga meg frysninger og vondt langt inni sjela.
Samtidig er det viktig at det kommer ut en bok som etter fokus på voldtekt og den ukulturen som finnes i flere miljøer, slik a at unge jenter og gutter ikke går i den fellen flere ganger. Og jeg skulle ønske at 9. og 10. klassinger ble oppmerksom på denne boken, slik at temaet kunne belyses i skolen. 
Dette er ikke en bok jeg leste ut på noen dager, selv om boken til tider var lettlest. Jeg tror jeg brukte litt over to uker før jul, og da gikk det sakte, men først og fremst var det historiene som gjorde at jeg la den fra meg.
Flere bloggere har skrevet om boken, og det er bare å Google og de aller fleste synes dette er en sterk og rystende dokumentar om voldtekt.  

Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake av Naja Marie Aidt

Bilde
Dette er en bok jeg har lest mye fint om, og det er med rette. En bok jeg leste ipåsken. Jeg byttet bort krim med denne da den dukket opp i e-bok appen min. 
Naja Marie Aidt har skrevet om tiden etter hun mistet sønnen sin Carl. Men for å bearbeide sorgen, skriver hun også om episoder av livet til sønnen før han døde. Aidt er en prisbelønt dansk forfatter som egentlig bodde i USA på den tiden sønnen døde, men akkurat den helgen han skadet seg så hardt at han døde av skadene var hun hjemme i Danmark.
Vi får vite litt om litt av hva som skjedde, han hoppet naken ut av femte etasje fra et leilighetsbygg i narkorus. Måten hun beskriver sorgen på er med dikt og poesi, i tillegg til de episodene hun minnes når hun går igjennom tingene hans. Veldig vanskelig å skrive noe fornuftig om denne boken, for den må nesten leses selv, for den er trist, rørende og god. En bok jeg leste på noen dager, måtte bare lese i små etapper for det er brutalt det som blir lest.
Jeg har lest mange avis-omtaler av den…

Samlesing av En sånn jente av Monica Flatabø

Bilde
Boken vi skal samlese i forbindelse med Bokbloggerprisen er boken "En sånn jente" av Monica Flatabø. Dette er en sakprosa bok, og en bok jeg selv har lest. Bokens under tittel er "en dokumentar om voldtekt", og er en veldig tøff bok å lese. 

Monica Flatabø har gjort et veldig godt arbeid med å skrive en dokumentar om hvor utbredt voldtekt er. Om unge jenter som blir utnyttet av både eldre og jevnaldrende gutter, om rykter som spres om de på skolene de går på. Men det er også historien om henne som bodde hos ham som fikk norgeshistoriens strengeste straff for å ha voldtatt sin samboer i månedsvis, i tillegg til å torturere henne. Han fikk også dommen for å ha voldtatt ukjente kvinner i årevis.

Monica Flatabø er featurejournalist i VG's lørdagsmagasin, og dette er hennes første bok. Har du lest boken, så legg inn linken i presentasjonsinnlegget på Norske Bokbloggere her.  Bildet av boken har jeg lånt fra Vigmostad og Bjørke her.

Tung tids tale av Olaug Nilssen

Bilde
Da har jeg lest "Tung tids tale" av Olaug Nilssen. en bok vi samleser å i mars, fordi denne boken er nominert til årets roman av oss bokbloggere. Og jeg forstår hvorfor, for denne boken er god. Det er en tynn bok, men handlingen rører leseren, om den selv har barn eller ikke.
"Tung tids tale" er Olaug Nilssens kjærlighetshistorie til sin eldste sønn, Daniel. Boken er fortellingen om gutten som allerede som to-åring snakket lange setninger, sang barnesanger helt riktig og var langt fremme i utviklingen, men som i tre-års alderen endret adferd. Han mistet deler av språket, ble utagerende og måtte ha mye tilsyn. Han hadde utviklet regressiv autisme.

Og måten som Olaug Nilssen behandler og takler sønnen sin er rørende å lese. Hun er tålmodig og kjærlig, mens gutten blir mer og mer utagerende. Fullt så tålmodig ovenfor det offentlige var ikke Olaug Nilssen, men det er forståelig, for det var en lang kamp for å få hjelpen som sønnen trengte.

Les flere omtaler og anmeldelser…