I kveld har jeg sett filmen "Soraya M", og den syntes jeg var utrolig bra, men veldig grusom!
Jeg forklarer men Dagbladets ord hva den handler om: handlingen foregår i en iransk landsby og åpner med at en kvinne graver med fingrene i den tørre jorda. Hun er plaget, gråter og vi skjønner hvorfor i det vi ser at det er benpiper av et menneske hun holder i hendene.
Så kommer en journalist til byen, etter å ha fått haik med en buss da bilen hans streiket. Og mens han venter på at bilen blir reparert, så blir han tatt til side av kvinnen som sørger, og hun forteller da historien som Soraya.
Og Soraya var en ung mor til fire barn, gift med en mann som ville ha skilsmisse og gifte seg med ei jente på 14 år. Da Soraya ikke gikk med på skilsmissen, så fabrikkerte han utroskapsrykter og truet andre til å lyve, og på den måten ble Soraya dømt til døden ved steining uten at noen hører på hennes versjon av saken.
Og, ja - jeg forteller mye av filmen - men steiningen er filmet, og scenen varte i hvertfall i 15 minutter, og jeg ble rett og slett kvalm, og holdt jakken for øynene nesten hele tiden! Og når en i tillegg vet at dette er en sann historie, da får jeg det vondt inni meg.