Grønt er skjønt :-)

På Judiths blogg så er det et grønt som er fargen i "Strikk i farger", og siden grønn er en av mine absolutte favorittfarger så har det blitt en del prosjekter i grønt!

I fjor strikket jeg denne lua i Eskimo, den er i bruk nå :-)

Denne vesken strikket jeg også i Eskimo, for mange år siden, og ble tovet i to-tre omganger.

Og disse vottene med fingerløyse har jeg strikket mange av, de aller fleste i svart med hvitt. Skulle egentlig strikke svart med grønt, men så startet jeg med grønt og da var feilen gjort...

Et pannebånd jeg strikket i påska, tror det er i Alaska. Veldig varmt og godt!

Også er det pulsvotter og skjert i samme mønster. Pulsvottene er ferdige men skjerfet har jeg allerede rekt opp en gang, men nå er jeg på gang igjen :-)

Og så er det VM genseren jeg strikket for 14 år siden. Liker mønsteret veldig godt, men det har kommet på noen kaffe flekker i løpet av disse årene. Nå skjønner jeg ikke at jeg klarte å strikke så tunge strikketøy, men på den tiden gikk det unna gitt! :-)

Grytekluter

I går var jeg på besøk til ei venninne på Lillehammer, som akkurat har flyttet inn i et nybygd hus. I den anledning hadde jeg heklet grytekluter, noe som et kjøkken må ha. Fargene på kjøkkenet var lyse, og gryteklutene i knallfarger... De er ikke helt perfekte med kvadratiske hjørner, men det er jo håndarbeid :-) Ble veldig kvikke i hvertfall!

Motown Nights

Dette er Jackson 5, de som jeg forbinder aller mest med Motown records. Jeg var på Edderkoppen Teater sammen med kollegaer i går og så denne forestillingen, Mototwn Nights, og det var veldig bra.

Men det startet dårlig. Det hele var over en halvtime forsinket på grunn av et tidligere show, noe som gjorde publikum litt irriterte. Men når det startet og da med "Dancing in the street", så var det bra!

Det var de mest kjente sangene til Stevie Wonder, The Supremes, Lionel Richie og Marvin Gaye blant annet som ble fremført. Og det svingte skikkelig da Marianne Antonsen, Trine Rein, Noora Noor, Knut Anders Sørum og Marvin Charles tro til! Forøvrig ble jeg litt overrasket over Trine Rein, for hun var blitt blond og jeg kjente henne ikke igjen.

Det som jeg ikke ble imponert over er dialogen i mellom sangene, det var stivt og kunstig. Men de er vel først og fremst sangere og ikke komikere.

Ingen i verden av Hisham Matar

På omslaget står det: Året er 1979 og stedet er Tripoli. Suleiman er ni år gammel. Han og moren er ute og handler på markedet og Suleiman vet at faren er på forretningsreise. Men i det nådeløse solskinnet som hamrer mot markedsplassen er han sikker på at det er faren han ser? Et stykke unna står faren med solbriller på. Men hvorfor vinker han ikke? Og hvorfor er han ikke sammen med dem? Moren trenger han, hun er i ferd med å bryte sammen.

Når faren er borte blir moren syk. Hun tar medisin, som er på falske og lukter sterkt og vi forstår at moren drikker. Og når hun drikker går hun inn til Suleiman og forteller om livet sitt, at hun ble bortgiftet som 14-åring og fikk Suleiman som 15-åring, men også hva hun opplevde før hun ble gift. For når faren kommer hjem, blir moren stille og det er mye kviskring i huset.

Suleiman er en kvikk og oppvakt gutt og forstår mye, men de voksne rundt han lar han ikke få vite hva som skjer, for faren er politisk engasjert. På slutten av 70-tallet ble de som var politisk engasjert forfulgt og senere torturert.

Suleiman føler et ansvar for moren sin. For hun lar det skinne igjennom at hjemmet er et fengsel, f.eks kan hun slå på gassen om kvelden etter han hun har drukket. Det er Suleiman som er jeg-person og forteller i denne boken. Vi leser hans opplevelse av å se naboen bli torturert på TV og når han blir lurt til å tyste. En litt naiv forteller-måte, men jeg synes den gjør boka enda mer troverdig på denne måten.

Dette er en fin og lettlest bok som på en måte er oppdelt i to deler. I den første delen er det en litt treg handling, mens i den andre delen raser handlingen av gårde. Det var den delen jeg likte best også.

Soraya M

I kveld har jeg sett filmen "Soraya M", og den syntes jeg var utrolig bra, men veldig grusom!

Jeg forklarer men Dagbladets ord hva den handler om: handlingen foregår i en iransk landsby og åpner med at en kvinne graver med fingrene i den tørre jorda. Hun er plaget, gråter og vi skjønner hvorfor i det vi ser at det er benpiper av et menneske hun holder i hendene.

Så kommer en journalist til byen, etter å ha fått haik med en buss da bilen hans streiket. Og mens han venter på at bilen blir reparert, så blir han tatt til side av kvinnen som sørger, og hun forteller da historien som Soraya.

Og Soraya var en ung mor til fire barn, gift med en mann som ville ha skilsmisse og gifte seg med ei jente på 14 år. Da Soraya ikke gikk med på skilsmissen, så fabrikkerte han utroskapsrykter og truet andre til å lyve, og på den måten ble Soraya dømt til døden ved steining uten at noen hører på hennes versjon av saken.

Og, ja - jeg forteller mye av filmen - men steiningen er filmet, og scenen varte i hvertfall i 15 minutter, og jeg ble rett og slett kvalm, og holdt jakken for øynene nesten hele tiden! Og når en i tillegg vet at dette er en sann historie, da får jeg det vondt inni meg.

Høst i parken på Sankthanshaugen :-)

Idag har Mettemor og jeg vært og gått en tur på Sankthanshaugen, og høstfargene er fremdeles vakre, til tross for et overskyet vær, men det gjør ikke noe.

Selv om mye av løvet har falt av, så er det fremdeles veldig pent i parken!

Fine fargekombinasjoner i naturen!

Her er foten til Mettemor, og foten til Groskro :-)

Pannebånd

Modellen må trå til igjen - har noen pannebånd jeg bruker mye også :-) Dette pannabåndet bruker jeg mest og det heter visst Calorimetry, og oppskrift finner du her. Veldig enkel og morsom å strikke :-)

Dette er en oppskrift fra Drops, og ligner på den på det øverste bildet. Oppskriften ligger hos Drops Design, nummer 108-14.

Også er det denne da.....som jeg var så fornøyd med i fjor, men den er jo så stygg!! Det er Drops Design også, nummer 104-26. Har brukt den mye (ifjor vel å merke), men nå tror jeg den er klar for søpla...:-)