Innlegg

Aldri kome tilbake av Øystein Orten

Bilde
I januar spurte jeg Samlaget om leseeksemplar av denne boken, først og fremst for jeg husker mange likte hans forrige bok. En bok jeg bare har begynt på, men ikke lest ut. Men denne, "Aldri kome tilbake", leste jeg lett ut på noen dager. Måten Orten skriver på er veldig fin, direkte og uten mye ekstra ord, noe jeg liker godt.
Det er en aldrende mann som heter Daniel "eier" historien. Han opplever at sønnen, som han ikke kjenner så godt, kommer utfor en ulykke og han setter seg ned for å skrive historien sin (og sin bestefar og far) til sitt barnebarn. 

Det er en historie som går tilbake til 2. verdenskrig og all den elendigheten som den førte med seg. For krigen "drepte" faren hans, da han forsvant på Shetland, og også farfaren som ble sendt til konsentrasjonsleirene. Daniel selv opplevde at ekteskapsbrudd og at han "mistet" sønnen sin som han ikke opplevde oppveksten til.

Så på en måte er dette en roman om det å miste, men samtidig så prøver de å …

Tre vegar til havet av Brit Bildøen

Bilde
Midt i uka så jeg at denne boken av Brit Bildøen var ledig på e-bib, så da lastet jeg den ned. Mye på grunn av at jeg likte hennes forrige bok ganske godt også. 
Det er tre fortellinger, "Eksilet", Kroppen" og "Staten" som utgjør denne historien. I begynnelsen virket det som om det var tre forskjellige kvinner. Men jeg skjønte etterhvert at det var den samme kvinnen.

Den ene historien handler om kvinnen som får avslag på slag om å adoptere et barn fra Kina. det var på grunn av alderen til ekteparet og de hadde stått fire år i adopsjonskø.

Den andre historien handler om en kvinne som forfølger saksbehandleren sin. Hun stjeler nøkkelen og låser seg inn huset til saksbehandleren og til slutt går det så langt at politiet kommer på døren. 

Den siste historien handler om en en kvinne som har bosatt seg i et havgap med hunden Isa og jobbet med ring-merking av fugler.

Boken var bra, den tegner et bilde av en kvinne som er desperat, selv om det er kvinne nr 2 som er bildet …

Det innerste rommet av Jørn Lier Horst

Bilde
Fikk Jørn Lier Horst sin siste bok i William Wisting-serien til jul, og nå har jeg lest den.  Denne gangen er det også en cold-case historie som dras frem, som i forrige bok, men det kommer fordi William Wisting må sjekke hva som er gjemt på hytta til Arbeiderparti-kjempen Bernhard Clausen som dør av hjerteinfarkt.

Han har gjemt unna en betydelig mengder valuta, og dette skal Wisting og hans team finne ut av, etter å ha fått ordre av Riksadvokaten som sitter på gammel informasjon om at Bernhard Clausen kan ha noe å gjøre med en gammel forsvinningssak tidlig på 2000-tallet.
Handlingen er tidvis treg, det er ikke heseblesende spennende, som hos andre krimforfattere, men det er ikke det samme som at det er en kjedelig bok. For det er veldig detaljert når politiarbeidet gjøres, og det er spennende å lese.

Tidligere likte jeg ikke at Wisting tok med datteren i etterforskningen, datteren Line som er journalist. Dess lengre ut i serien en kommer, så synes jeg ikke det er så dumt, hun fører nye …

Januar oppsummering 2019

Bilde
Ser det er mange som driver med oppsummering i disse dager og jeg skulle også oppdatere litt, så som jeg er i blogg-flyten igjen :)

3 1/2 bok ble det i januar, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er kun bøker av menn, og alle er norske og det er tre forskjellige forfattere.

Likte aller best den første boken jeg leste. "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, den var knallgod i mitt hode. Fjorårets bok om William Wisting fra Jørn Lier Horst var også god, men litt traust og løsningen på mysteriet ikke så veldig original. Men William Wisting er litt traust.

Bok nummer tre var Året av Tomas Espedal, og den likte jeg veldig godt også. Liker måten han skriver på, han "gir" av seg selv kan en si. Og nå leser jeg Jørn Lier Horst sin bok om William Wisting fra i fjor "Det innerste rommet". Og selv om det ikke er heseblesende krim, så er det spennende og jeg leser videre på tog og t-bane og mens det går noe dårlig på tv'en.

Ellers i januar så har jeg begynt …

Året av Tomas Espedal (og i dag er det 10 år siden jeg opprettet bloggen)

Bilde
Denne boken, "Året" Thomas Espedal kjøpte jeg under Mammutsalget i fjor, og den er så fin. Jeg har lest en bok av Espedal før også, som jeg også likte og denne er intet unntak.
Han skriver en bok som starter om våren og slutter i november, og det er mye drikking og prat om død i denne boken. Men det er måten han skriver på, her er det lange setninger og oppsett som et dikt, men det blir aldri rart eller sært.

Også er det også mye prat om kjærligheten i denne boken, noen synes det kan bli for klamt og personlig, men jeg synes det passer godt inn.

Uansett en nydelig bok som jeg anbefaler videre.

Og i dag er det ti år siden jeg begynte å blogge. Det har i vært fall vært med på å utvide min leselyst og ikke minst så har jeg blitt kjent med mange fine mennesker, så det har kun vært en berikelse.

Katharina-koden av Jørn Lier Horst

Bilde
Akkurat nå prøver jeg å komme i bloggemodus igjen, for nå er leselysten virkelig til stede. Katharina-koden av Jørn Lier Horst er andre bok ut i 2019, og også det ble en sidevender for meg. Jeg liker Lier Horst sine bøker om William Wisting, selv om noen av dem har vært litt trege.
Denne boken handler om en gammel forsvinningssak fra 24 år tilbake, Katharina Haugen forsvant fra sitt hjem som hun delte med mannen sin Martin Haugen. Selv om Wisting ikke fant liket eller morderen den gangen, så har han aldri glemt den, og besøker alltid enkemannen på årsdagen for forsvinningen. Men denne gangen er mannen forsvunnet og dukker først opp igjen noen dager senere.

I mellom tiden har Kripos tatt opp en enda eldre sak, om ei jente som ble borte noen år tidligere, og grunnen til gjenopptakelse er at Martin Haugens fingeravtrykk er funnet på noen trusselbrev som foreldrene til denne jenta mottok i dagene etter forsvinningen. 

I tillegg til å politiarbeidet gjenopptas som kommer også datteren til Wis…

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Bilde
Denne boken "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, ble svært mye omtalt før jul, og jeg ønsket meg den selv til jul. Og jeg var spent, ville den være like god som alle sa. En ting er i hvertfall sikkert, jeg ble ikke skuffet. 

Denne romanen hadde alt syns jeg, til tross for at det er en historie som er ganske kjent. Henry Rinnan har vi hørt om, jøder som ble fengslet og drept under andre verdenskrig har vi hørt om, men når Simon Stranger blander inn sin svigerfamilie i disse historiene så blir det mer alvor, og i alle fall når historien er sann.


Også måten Simon Stranger skriver denne boken på er original. Han begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetisk rekkefølge, og det gir også boken en ekstra dimensjon, synes jeg. På toget på vei til og fra jobb var det langt mer spennende å ta opp boken, enn å slumre som jeg ofte gjør.  Lenge siden jeg har lest ut en bok på under en uke, men denne gangen greidde jeg det uten problemer, og jeg kjente jeg fikk lyst til å lese…