onsdag 7. desember 2016

Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell

I denne boken er det Marian Dahle som er hovedpersonen, og ikke hennes sjef Cato Isaksen. Boken starter noen måneder etter at forrige sak var over, og Marian er preget av det som skjedde da. Hun ble nesten kremert levende, men ble reddet av Cato Isaksen.

Nå har hun kjøpt en toppleilighet for seg og hunden Birka i ett dragehus og hun drikker jevnt. Ikke dritings, men hun super litt hver dag.

På høstparten blir hun oppringt av sjefen sin som vil ha henne på en ny sak, en "cold-case" sak. Ei jente forsvant for 15 år siden, og liket ble aldri funnet. fem-årige Thona Ormberg forsvant nesten i løse lufta i lek med ei jevngammel venninne.

Samtidig som Marian etterforsker denne forsvinningen så er det tre menn i ulik alder og bosted som blir funnet drept, hardt skadet eller rett og slett forsvinner, hva er sammenhengen mellom de og den lille jenta? Marian har også en følelse av at noen forfølger henne og er  inne i leiligheten, men klarer ikke helt å ta denne personen på fersken, så hun vet ikke om det er drøm eller virkelighet.

Som vanlig har Unni Lindell et godt plott, med korte avsnitt og hurtige scene-skifter. Dette gjør at boken blir spennende og drives frem og jeg synes det er vanskelig å legge den fra meg. Jeg syntes kanskje at avslutningen ble litt for spektakulær, og tror ikke helt på den. Og det trekker ned helhetsinntrykket.

Boken har jeg fått fra ei venninne. Andre bloggere som har lest og blogget om boken er: Tine, Berit (Berone), Bjørn, Randi, Rita og Berit (Pippaloppa).

mandag 5. desember 2016

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde

"Alltid tilgivelse" er fjerde bok om Neshov-folkene, Margido, Erlend, Torunn og den gamle. Denne boken er på en måte en oppsummering etter hva som skjedde da Torunn forlot familien sin for tre år siden. 

Torunn flyttet inn til en utro hundekjører som sitter og kjøper og selger aksjer om natten. Hun er lei av livet i Maridalen, og bestemmer seg for å gjøre noe med livet sitt.

Margido driver sitt begravelsesbyrå, men ser at utviklingen går fremover med nettannonser og være på vakt 24 timer, og tar også grep i livet sitt, selv om det er aller mest ved å gjøre bedriften mer moderne.

Erlend er i København, og bor sammen med sin samboer Krumme, de har fått tre barn sammen med et lesbisk par, og har det helt fantastisk som de selv beskriver tilværelsen sin.

Den gamle, som alle trodde var faren til Margido og Erlend men som er broren deres, har flyttet fra gården og på aldershjemmet og trives utrolig bra. Han har blitt lykkelig.

Og denne boken sjonglerer kapitlene mellom de forskjellige personene, og det er lett og ledig forteller stil Anne B. Ragde. Ragde har en stil som gjør det morsomt å følge karakterene, og når de er i København, så er det dialog på dansk.

Det er nok ikke kvalitativt den beste boka jeg har lest i år, men jeg storkoste meg underveis, og jeg håper på flere bøker om Neshov-folkene. Det kan ta litt kortere tid til neste bok kommer synes jeg. Boken er forøvrig en gave fra ei venninne.

Andre bloggere som har lest boken er: Tine, Anita, Beathe, Åslaug og Randi.

mandag 21. november 2016

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø har skrevet en interessant biografi, og en meget god sådan, mener jeg. Hun har tatt utgangspunkt i historien om at Knut Hamsun på slutten av 1800-tallet anmeldte forfatterinnen Anna Munch for å nærmest terrorisere han med anonyme brev. Med dette som bakgrunn skriver Selma Lønning Aarø om en, for meg ukjent forfatter, og om hennes tragiske liv.

Boken følger Anna Munch fra hun blir født, som førstefødte i en søskenflokk på 12, og som nærmest løp inn i ekteskapet til fetteren til Edvard Munch. Han het Ragnvald og de fikk en datter sammen. Men ekteskapet ble mer et fengsel enn lykke, og mannen låste inn alt av papir og blekk slik at Anna Munch ikke skulle få skrive. Men på en konferanse møter hun Knut Hamsun, og blir veldig betatt. Og det må ha vært gjensidig, i hvertfall en liten stund,  for det finnes bilder av Hamsun og Anna Munchs datter, tatt hos en fotograf i Kr.Sund.

Men dette gikk over for Hamsun, men ikke Anna Munch og hun nærmest forfulgte han overalt, og skrev brev til han som kom uåpnet tilbake. Til slutt ble dette for mye for Anna og hun levde og døde som ensom. 

Hennes datter, Signe, får også "fortelle" i boken, fra da hun kom hjem fra krigen som enke og helt på bar bakke. Også for henne ble hverdagen vanskelig å komme tilbake til og hun valgte å ta sitt liv i 1945.

Det er måten Selma Lønning Aarø skriver om Anna Munch og Knut Hamsun på, som er så bra. En føler nesten at en er ved siden av dem når de prater, at hun skaper liv i disse to kunstnersjelene. Og hvordan hun greier det, når hun har brevene, bildene og det som sto i avisene å gå etter er veldig bra gjort.

Jeg håper flere leser denne boken, den er lettlest, men en sånn type bok som tåler å bli lest flere ganger. Bildet har jeg lånt fra Cappelen DammBokelskerinnen og Åslaug har også lest boken.

tirsdag 15. november 2016

Arv og miljø av Vigdis Hjorth

Jeg har lest Vigdis Hjorth sin bok "Arv og miljø", en bok jeg likte svært godt. Jeg har aldri lest noe av Vigdis Hjort før, men det burde jeg nok ha gjort, eller så kan jeg glede meg til alle romanene av Hjort jeg har ulest foran meg. I dag vant i hvertfall Vigdis Hjorth Bokhandler-prisen, og etter all positiv omtale å bedømme fra så virket det fortjent.

Bokens hovedperson er Bergljot. Hun har to yngre søstre, og en bror som er litt yngre. Når boken starter kommer vi midt i en arvestrid, da de to yngste søstrene arver hver sin hytte på Hvaler mens Bergljot og broren blir holdt utenfor. Muligens fordi de delvis har brutt med foreldrene, men skal ikke de få arve noe?

Så blir det tilbakeblikk, der vi får forstå hvorfor Bergljot og broren har brutt med familien. De kommer som bruddstykker, mens arvestriden pågår gjennom desember og januar. Og det hele er svært godt bundet sammen og historien flyter lett. 

Jeg synes Vigdis Hjorth skriver svært lett og en blir fort nysgjerrig på hvordan dette vil gå. Debatten har gått i hele høst om dette er en biografisk roman eller ikke. Og jeg tenkte på det innimellom mens jeg leste boken, men det var ikke noe som "forstyrret" leseopplevelsen.

Mange bloggere har lest og skrevet om boken, og noen av de er: Anita, Lena, Ingalill, Tine, Åslaug. Bildet har jeg lånt fra Cappelen Damm.

søndag 6. november 2016

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre

Jeg har lest Linnéa Myhres siste bok, "Hver gang du forlater meg". Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, så jeg hadde ikke så store forventninger, annet enn at jeg hadde fått med meg at denne boken har fått blandede omtale.

Boken handler om ei jente, hun er danser,  som elsker en musikergutt. De er sammen, så må han reise på oppdrag og han gjør det slutt. Hun sørger ved å trene, spise og så spy opp det hun spiser og dette skjer gang på gang. Dette er på en måte hele historien, gutten som forlater jenta, men for å komme tilbake og forlate henne. Ikke bare lider jenta av kjærlighetssorg gang på gang, men også spiseforstyrrelser. 

Linnéa Myhre bruker ikke noe navn på hovedpersonene i boken, men en ser for seg at historien har noen selvbiografiske innslag, siden hun er sammen med en musiker. 

Jeg lot meg ikke blende av denne boken, det må jeg ærlig innrømme. Det ble litt gjentakende etterhvert, og en skjønte hvordan det kom til å gå. Nå er jeg passert 40, så kanskje jeg er litt for gammel for historien også, at jeg ville ha likte den bedre om jeg var 20 år yngre? Linnéa Myhre derimot skriver bra, selv om historien ble kjedelig etterhvert, jeg tror dette er en forfatter med mye på hjerte og vi kommer til til å høre mer fra henne.

Andre bloggere som har lest og skrevet om boken er Ellikken, Beathe, Bokelskerinnen.

søndag 30. oktober 2016

Du dør ikke av Linn Strømsborg

"Du dør ikke" av Linn Strømsborg handler om Eva i 20-åra, som bor og jobber i Oslo har fin jobb og mange venner og er som folk flest, men en dag får hun et angstanfall, og boken handler om Eva i tiden etter det.

For å takle dette er slett ikke så enkelt og i hvertfall ikke for Eva. Hun unngår sosiale sammenkomster, og tyr aller mest til løping. Hun løper sent og tidlig, selv om man hører om at hun hatet løping i gymen på videregående, og det var med nød og neppe hun fikk bestått.

Eva går ofte til legen, for hun tror det er noe alvorlig som feiler henne, hun tar pulsen relativt ofte og kjenner etter om alt er som det skal være. Hun unngår vennene sine, men hennes beste venninne Miriam tar en ferieuke blant annet for å være sammen med Eva, slik at hun ikke bare isoliserer seg fra alt og alle og får noe annet å tenke på.

Jeg likte denne boken. Det er et tema som en kan kjenne seg igjen i, selv om jeg ikke har hatt angstanfall, men jeg forstå følelsen. Og jeg synes Strømsborg evnet å gi liv til Eva, og at vi kjente hennes redsel. Jeg anbefaler denne boken.

søndag 23. oktober 2016

Biografi lesesirkel XXI


Doris Lessing. En litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen.

Denne gang hadde jeg bestemt meg for å ikke delta i biografi-lesesirkelen til Ingalill, men så lot jeg meg lett overtale av Ingalill og Anita til å lese denne biografien om Doris Lessing, og det angrer jeg ikke på. For dette var en god og original bok.

Doris Lessing ble født i Persia 22 oktober i 1919 og døde i London 17.november i 2013. Hun ble altså 94 år og skrev mange bøker og ble belønnet med Nobelprisen i litteratur i 2007. 

Elisabeth Beanca Halvorsen har skrevet en ganske utradisjonell biografi. Hun har skrevet et skuespill som heter Forestilling om perlehøne, som er som en rød tråd i boken, og den handler om Doris Lessing og hennes romanfigurer. At forfatteren har lest mye Doris Lessing, det skjønner en fort når en leser boka, og hvordan hun fletter inn fakta om Doris Lessings liv, med dialogene fra skuespillet.

I tillegg har Halvorsen skrevet flere notatbøker fra sine reiser for å trø i fotsporene til Doris Lessing, og utdrag av disse ble også flettet inn i boken, sammen med fakta og skuespill. Hun har også mange noter underveis som kommer etterhvert kapitell, og derfor blir det lett for leseren å lese dem, istedet for at det kommer helt til slutt, og da er det så mange noter at jeg orker ikke å lese dem da.
Å lese om Doris Lessing som dro flyttet hjemmefra fra som 15 åring for å komme unna sin mor, som giftet seg som 19-åring og reiste fra mann og barn som 23 for så å gifte seg på ny og få en sånn noen år senere, og for så flytte til London med denne sønnen er spennende lesing. Det er spennende å lese om at hun jobbet for kommunistene og hvordan hun fikk suksess med bøkene sine, og spesielt med "Det synger i gresset". Dette er en dame som det spennende å følge livet til og Elisabeth Beanca Halvorsen har gjort det på en strålende måte. Les også Anitas grundige omtale.

Flere omtaler hos Moshonista og bildet har jeg lånt fra Gyldendal.