Innlegg

Kniv av Jo Nesbø

Bilde
Da har jeg også lest den siste boka hvor Harry Hole er hovedpersonen. Jeg kjøpte den midt i måneden og ble først ferdig nå. Det vil si at dette er ikke den aller beste boken jeg har lest av Jo Nesbø. Faktisk syntes jeg det var litt kjedelig frem til ca halvveis, men derfra og ut ble det svært spennende.
Boken starter med at Harry Hole er helt på felgen. Han er kastet ut av kona Rakel og går nå på fylla igjen. Og når han prøver å ringe Rakel så tar hun ikke telefonen og han føler seg enda verre, i tillegg til at han ikke har noen jobb å gå til. Det vil si, han har en jobb hvor han sitter og løser gamle saker som ikke er oppklart av politiet. Men ganske raskt får han noe annet å tenke på, og han blir edru ganske raskt, mens han på ny jakter en morder.
Her er alle bøkene i Harry Hole serien, de siste er blitt mørkere og dystrere også når en sammenligner omslagene.

Krittmannen av C.J.Tudor

Bilde
Pleier å ta turen innom Bookcrossing-hylla på Østbanehallen når jeg har god tid før toget går. Og i forrige uke sto denne boken der, Krittmannen. En bok jeg husker godt fra i fjor da mange bloggere skrev om den, og nå har en som har lest den ut lagt den i hylla til nye lesere. Og jeg sto og virret og var litt usikker på om jeg skulle lese den, men tok den med meg og angret ikke på det.
Det er to historier i denne boken. Den ene er fra 2016, og Ed Adams er 42 år og lærer i en litt rolig engelsk landsby. Han har to av sine barndomsvenner der, og ei ung jente som leietaker i boligen sin. Livet går i sin vante tralt, helt til han mottar en et brev med et kritt og en kritt-tegning. Da skrus livet tilbake til 1986 da skumle ting skjedde i i en rolige landsbyen. Forferdelige ting som skjedde på den tiden rulles opp, med flere drap. Og i tillegg er kritt-tegninger veldig sentrale i det som skjedde da.

Disse to hendelses-løpene blir presentert for leseren i annenhvert kapittel. Egentlig et kjent…

Mai oppsummering 2019

Bilde
Mai kom og gikk for min del, og når det kommer til lesingen var det ganske begredelig. Jeg ble så glad sa jeg oppdaget Søsterklokkene av Lars Mytting på mai-salg og kjøpte den første dagen. Men gleden ble kortvarig, for denne boken fenget meg ikke i det hele tatt.

Historien om Astrid Hekne de to beilerne, presten og arkitekten og det som skjer når stavkirken med to viktige kirkeklokker skal rives ned planke for planke og bygges opp igjen i Dresden i Tyskland ble rett og slett for kjedelig. Og denne brukte jeg nesten fire uker på, så kanskje skulle jeg ha lagt den bort.

Men andre halvdel var bedre enn den første delen.

Ellers ble mai preget av salg i forskjellige former for meg. Kjøpte også fjorårets bok av Vigdis Hjorth på salg, i tillegg til to strikkebøker. Og som om det ikke var nok så solgte jeg leiligheten min i Oslo. Så her gikk det slag i slag. Nå er det bare å få overlevert nøklene i leiligheten som har stått tom en stund og føle at den "børen" er over.
Så kan juni komme…

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak

Bilde
Denne ble jeg ferdig med 30/4, men rakk ikke å skrive om den da, så derfor ble det i mai istedet. Men boken likte jeg godt.
Ivana blir kontaktet av Kaja. Hun er forlovet med Jostein som er utro med Sunniva. Hun vil at Ivana skal bli venninne med Sunniva og betaler henne godt for at hun skal bli det og så få Sunniva til å slå opp med Jostein.

Ivana har all tid i verden, da hun ikke har fast jobb og bruker tid på å søke på Teaterhøgskolen, hvor hun ikke har kommet inn så langt etter flere forsøk.

Ivana begynner på treningsstudio og går på samme tider som Sunniva og blir venninne med henne sakte men sikkert. Etterhvert blir de gode venninner også, og Ivana får problemer med å gjennomføre det som Kaja har "ansatt" henne til.

Victoria Durnak har skrevet en historie om noe som jeg ikke klarer å sette meg inn i, men allikevel synes jeg at boken er god. Durnak skriver godt, og til tider er det humoristisk også. Virker litt forvirrende med alle navnene i starten, men det ødela ikke boken…

April oppsummering 2019

Bilde
Til tross for mange fridager i april, så leste jeg ikke så mange bøker, men det kom av at jeg var mer sosial på grunn av tur hjemme og påsken. Da blir det mer skravling og strikking og mindre lesing. Derimot var jeg veldig fornøyd med de bøkene jeg leste.
Svikne dagar av Elena Ferrante var min første bok av denne forfatteren som mange har trukket til sitt bryst. Boken som handler om Olga som blir forlatt av sin man til fordi han har truffet ei veldig ung og ny kjæreste. Språket er så bra og historien så bra fortalt at en ble veldig grepet av boken.

I anledning påsken så leste jeg en krim, og det ble Camilla Läckbergs foreløpig siste bok om Falck/Hedström. Den var god, men jeg syntes hun trekte historien litt langt med den ene tilståelsen etter den andre. Så litt strammere redigering så hadde dette vært hennes beste, mener jeg.

I går fullførte jeg en bok som jeg fikk som leseeksemplar av Flamme Forlag. Victoria Durnaks bok: Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. var morsom, sprø og litt sår. Jeg…

Heksen av Camilla Läckberg

Bilde
Nå i forbindelse med påsken og Heddas boksirkel Bokhyllelesing, så tok jeg frem den tiende krimboken som Camilla Läckberg har skrevet om Erica Falck og Patrick Hedström. Hun forfatter, han politimann, men tilsammen (og med Patricks kollegaer), så løser de alle slags kriminalsaker i Fjällbecka.
Denne gangen er det en 4 år gammel jente som blir funnet drept, på nøyaktig samme sted som en fire årig jente for 30 år siden. Begge bodde de på samme gård, og begge var det like kvikke. I tillegg så ble to jenter på 13 år dømt for mordet for 30-år siden. Den ene, Helen, bor fremdeles på hjemstedet, mens den andre, Marie, er en filmstjerne som vender tilbake for første gang på 30 år. Er det det tilfeldig? Og Erica skal skrive om det gamle mordet, og leter selvsagt etter paralleller.

Dette er en bra kriminalroman, for samtidig som ugjerningen rulles opp, så får vi høre om privatlivene til de rundt ekteparet Falck/Hedström, og det er alltid morsomt å lese. Det jeg derimot har en innvending til, det …

Svikne dagar av Elena Ferrante

Bilde
Altså, dette er den første boka jeg har lest av Elena Ferrante og la meg si det med en gang, jeg ble ikke skuffet. Denne boken var en av mange på Mammutsalg, og jeg er veldig glad jeg kjøpte denne.

Boken handler om 38-årige Olga, som lever et familieliv i Italia med sine to barn på ti og sju år og mann Mario. Når boken starter så begynner det med at Mario vil skilles, han har funnet seg en ny kvinne.

Etterhvert kommer det frem at det er ei ung jente på 20 år som Mario var privatlærer for, for fem år siden. Det gjorde dette ekstra tungt for Ola, som nå ble sittende med to unger, en hund og alt det andre som følger med i en husholdning.

Og en varm sommerdag i august, noen måneder etter bruddet er det i ferd med å gå aldeles galt, da sønnen blir feber syk og hunden dør av forgiftning og hun ikke greier å åpne døra ut av leiligheten. Hun blir reddet av naboen sin, som ringer på og lurer på om alt er OK.

Fra den dagen slutter Olga å synes synd på seg selv, men heller jobber med å ta vare på ba…