Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

I ferien min fikk jeg en forespørsel fra forfatter Myriam H. Bjerkli om jeg ønsket å lese hennes siste krimbok: Stella Polaris. Og siden jeg likte hennes første bok "Lille Linerle" så takket jeg ja, derfor er dette en reklamebok (på en måte). Men det er min egen mening som jeg skriver om noen lurer på det.
For jeg likte boken. Første tredjedel var kanskje litt rolig, ikke kjedelig, men på det jevne, mens de to siste tredjedelene var veldig spennende og med veldig godt driv i handlingen.

Boken handler om Stella som bor sammen med sin samboer Aleksander og deres lille sønn Marius. Samboerforholdet og huset lider under alkoholmisbruk og at gutten ikke har det aller ryddigste hjemmet og de beste forholdene, men Stella er til tross for det en god mor. Men en dag har barnevernet hentet sønnen i barnehagen og Stella griper til samboerens bil og leter etter Marius. 

Dessverre er det med alkohol i blodet, og Stella krasjer med stedets postmann og påfører han lammelse for livet, i tillegg til at hun stikker av fra ulykken. En ulykke som Aleksander tar på seg skylden for og soner straffen for.

Stella gifter seg etterhvert med postmannen, og de kjemper en kamp for å få sønnen tilbake, men er det en kamp de kan vinne? Og hvordan blir det når Aleksander slipper ut fra fengselet?

Bjerkli klarer å formidle Stellas kamp og fortvilelse på en troverdig måte, og jeg fikk underveis i lesingen sympati for henne. Hun var bundet på hender og føtter og det var ikke lett for henne å velge rett, når det hun ønsket mest var å være mor for sønnen. 

"Lille linerle" avsluttet på en måte som ikke var troverdig, men det var denne, det var langt mer gjennomført en forrige bok og jeg tror jeg kommer til å like bøkene til Bjerkli fremover også. Det er ikke så mye utenomsnakk men rett på handlingen, og det liker jeg.

Når det i tillegg vanket en hyggelig i hilsen i boken så blir en ekstra glad og synes det er stas å sette den i bokhylla. Takk for boken Myriam H. Bjerkli.

Kommentarer

  1. Jeg har nettopp lest denne og synes den var dritespennende.:)
    På tross av litt vel mye på slutten..du vet hva jeg mener antar jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble litt som det pleier å bli på slutten av en krimbok tenker jeg, men for meg ble dette mer troverdig enn Lille Linerle. Derfor syntes jeg denne var god og så var det ikke så mye snikksakk som det av og til kan bli, og det gjelder blant annet Øystein Wiik som jeg til slutt måtte gi opp...

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Anne Karin Elstad et portrett (som hennes dager var) av Hilde Hagerup

Mars oppsummering 2019