Groskro leser

Da har jeg lest årets siste bok, som ble Ari Behns novellesamling. Jeg har ikke lest noe av Ari Behn tidligere, og var svært spent på denne, tynne flisa av en bok. Det er 11 fortellinger, fordelt på 96 sider, og det er også blanke ark mellom novellene, derfor går det relativt fort å lese den.  Ari Behn skriver om mennesker som flykter fra de som kan sende dem ut av landet, om mennesker som skal dø, om mennesker som blir lurt på jobbreise i Japan og en mann som ser en tiger i hagen. Geografisk sprer historiene seg fra Missingmyr (Norge), til Japan og Las Vegas. Jeg synes Behn skriver godt. Jeg har ikke noe å sammenligne med fra tidligere heller, siden jeg ikke har lest noe av han fra før. Men jeg har hørt han bli intervjuet og synes da han er svært pompøs og svulstig, men det er han ikke i denne novellesamlingen. Her er fortellingene korte og presise, uten mye ekstra ord og det er derfor jeg likte denne best. Av og til så sitter jeg og tenker at noe inspirasjon har han hente...

Denne boken fikk jeg til jul, den enste norske 2015-boken også, og derfor var det den som ble lest først. Jeg trodde ikke jeg skulle like den, for jeg er ikke noe fan av Claus Lundekvam. For det første så synes jeg at han ser sur og gretten ut, men det er kanskje bare de triste øynene som gjør det. I tillegg er det en dramatisk historie om en lysende karrière som fotballproff, hvor Lundekvam endte som avhengig av alkohol, narkotika og sex. Men jeg likte boken - og jeg tror det er på grunn av det er en brutal sannhet som legges frem for leseren, uten filter. Boken har to parallelle historier. Den ene er om hans karrière i Southampton, hvor han ble i ti år og spilte 411 kamper og til slutt ble kaptein. Han fikk en testimonial kamp, som er en avslutnings-kamp hvor hovedpersonen bestemmer hvem som skal spille på sitt lag og hvem de skal spille i mot. Alle inntektene går til spilleren som takker av. Den andre historien starter med begynnelsen på misbruket av narkotika, a...

Jeg har lest en bok som mange likte ganske godt her på høsten. Og en bok som fikk en del oppmerksomhet, fordi Henriette Steensrup kjøpte filmrettighetene til boken og skal spille hovedrollen som Ingrid Winter.  Ingrid Winter er er trebarnsmor som kjøpte et hus en million over prisantydning uten å ha solgt sitt eget og advokatmannen gir Ingrid beskjed om å selge så fort som mulig. I tillegg er det FAU møter, konflikter på jobb og dørselgere som vil selge alarmer. Og til alt overmål, sendes hun til St, Petersburg for å få til et samarbeid over landegrensene med russerne. Og her er det et ikon som stjeles og hostesaft som drikkes og det hele blir ganske vilt. Jeg likte boken godt halvveis. Da kjempet Ingrid hjemme med barn, mann, jobb, kollegaer og det som hører med i et helt vanlig familie liv. Men når hun da sendes til St. Petersburg tar det helt av og jeg synes det blir for hysterisk. Ingrid Winter går fra å være morsom og troverdig til å bli en parodi av en hysterisk dame. M...

Denne boken plukket jeg med meg fra Bokbloggertreffet og Mari (som hadde den med) ba meg innstendig om å ikke lese bakside-teksten, for da ville alt bli avslørt. Jeg fulgte rådet, og det er jeg glad for. Dette er en ungdomsbok som jeg leste med tanke på nominering til åpen klasse i Bokbloggerprisen 2015. Boken handler om Ada som er 14 år, og bestevenninne med Mari og forelsket i Erik, noe hun ikke betror Mari, men til dagboken som hun skriver i hver dag.   Denne boken leste jeg i november, men jeg har glemt å skrive om den. Det er en bok som er fort lest og fort glemt. En søt historie om forelskelse og sex, og den var lettlest, men litt uoriginal. Les Mari og Åslaugs omtale også.

Just Kids av Patti Smith Sekstende runde av biografilesesirkelen til Ingalill hadde teamet "Dame med hatt". Men på bildet her har Patti Smith pannebånd og ikke hatt..., derfor er jeg glad jeg leser på side 252 "Robert tok meg med for å kjøpe ein passande hatt, og vi valde ut ein i mjuk brun filt med eit kraftig silkeband". Altså Patti Smith er ei dame med hatt og jeg er innenfor!  Just Kids er for meg først og fremst en historie om vennskapet og forholdet til hennes venn Robert Mapplethorpe. De to møttes da Patti var passert tjue, og han var to år eldre. Det første møtet var på jobben hennes Strand Bokhandel i New York. Patti Smith beskriver livet de hadde, som var stritt nok med å ha penger nok til mat og husleie, men de ga aldri opp drømmen om å leve av kunsten sin, Smith som musiker og poet og Mapplethorpe som fotograf. de to møter mange kjente musikere og kunstnere på sin vei, som blant annet Andy Warhol og Janis Joplin for å nevne to. Boken ender t...

Niende og siste runde i Heddas lesesirkel, bokhyllelesing. Om to dager deles Nobelprisen i litteratur ut og temaet var derfor å lese en tidligere vinner. Jeg hadde noen å velge i mellom, men jeg valgte Alice Munro, som vant prisen i 2013. Hun er blitt karakterisert som en mester innen novellesjangeren og jeg var spent på om jeg ville like dette. Boken er delt opp i to deler. Den ene delen tar for seg en slekt som reiser fra Skottland, og historien om da de kom over til Canada. Dette er noveller som er bygd på hennes forfedres historie, da de tok båten over og bosatte seg i Canada. Andre del forteller, som mange sier er selvbiografisk, er det en ung jente og etterhvert kvinne sin oppvekst og liv som blir beskrevet.  Novellene er bygd opp slik at de starter med begynnelsen og ender opp i våre dager, som er i begynnelsen av 2000-tallet. På den måten gjør Munro det lett for leseren å følge med på novellene. Jeg hadde ingen erfaring med å lese Alice Munros noveller fra før, og ...

Jeg har lest to omtaler av denne, Elisabeth som syntes den var morsom og Ingalill som likte den men ikke syntes den var morsom. Det fikk frem nysgjerrigheten min, kanskje kunne dette være en kandidat til Bokbloggerprisen. Boken handler om en 35-årig dame som bor på en studenthybel i Bergen, selv om den er 10-15 år siden hun studerte. Hun jobber som leder i en avdeling på Fretex som makulerer viktige papir. Vi hører om denne damen, der hun treffer en fetter, ei gammal venninne, drar fra foreldrene sine på nyttårsaften blant annet. Det er små historier om denne damen som blir til denne korte romanen. Bakside teksten til boken sier at dette er en roman om den latterlige avstanden mellom det lille livet en er bundet i og de store båndene som knytter verden sammen. Og det er jeg enig i. For vi hører mye om det lille livet damen har i student hybelen, mens fetteren og venninnen er blant annet de store båndene fra verden. Men på mange måter er den en litt trist bok også, for damen har...

Jeg må si jeg hadde veldig høye forventninger til Ida Hegazi Høyers nye bok som kom i høst. Hennes forrige bok "Unnskyld" likte jeg veldig godt og jeg ble dratt inn i historien med en gang. Men etter å ha hørt flere bloggere være lunkne til denne boken, så var forventningene skrudd ned. Og på den måten ble jeg ikke skuffet. Det er ikke årets beste bok og den kunne nok ha blitt redigert bedre, men historien var fengende og lettlest. Hovedpersonen er tannlegen Carlo som trekker ut alle sine tenner og reiser til en øde øy i Stillehavet. Det er i tiden etter første verdenskrig og Carlo rømmer altså fra Europa. Der er ikke tilværelsen så bra som han ønsket, og han skriver reisebrev om et paradis som blir glorifisert. Disse blir plukket opp av forbipasserende båter. Og på den måten frister han et ektepar fra Tyskland til å komme og leve på en øde øy. Senere kommer også en helsprø baronesse, med fire elskere, og det gjør ikke situasjonen bedre og øya går fra idyll og paradis til...

Denne boken har jeg nok ikke lest om det ikke var for at jeg fikk et spørsmål fra Aller Forlag om jeg ønsket et leseeksemplar av noen av deres bøker. Og denne boken skrevet av Petter A. Stordalen og Jonas Forsang fanget min interesse og noen dager senere lå denne boken i postkassen. Og boken er fin å se på, den har pene bilder, pen skrift og oransje kanter på sidene, men jeg likte også boken svært godt. Og grunnen er nok ikke det at det så kjempegodt skrevet, historien er lettlest, men den er så utrolig spennende, selv om "alle" kjenner historien om hvordan han slo seg opp og frem. På baksiden står det at dette er ikke historien om hva han gjorde, men hvordan han gjorde det, slik at dette er en bok for den som vil lykkes. Jeg selv har ikke slike drømmer og visjoner at jeg tenker jeg skal bli millionær en dag. Men jeg har hørt Petter Stordalen prate til en fullstappet sal en gang og du verden så mye energi man får av han. Han er så levende, så ekte og jeg gikk da hjem og...

Jeg har lest en 2015-bok som mange liker, og det skjønner jeg godt! For denne ungdomsboken likte jeg og den ble også Bragepris-nominert i uka som gikk, "Slipp hold" av Heidi Sævareid er bok som kan få mange nomineringer til årets Bokbloggerpris. Mari er sammen med Torger. Hun går på videregående skole på Foss mens Torger går på Katta. Allerede der skjønner en at det er en hvis forskjell på de to. Han er streit og med en klar plan på han skal bli, mens hun er litt frika men tar seg sammen for kjæresten sin. Torger skal hele tiden vite hvor Mari er, hvem hun er sammen med. Han er ikke særlig aktiv på sosiale medier, men er på Facebook og Instagram for å sjekke hva Mari gjør. Så når Mari blir hodestups forelsket i August, som er en god kamerat av en som bor i kollektivet hennes så har Torger vanskelig for å forstå at Mari velger bort han. August er en mann som går på line i parken og driver med suspension i tillegg til at han er piercing-lærling. Og akkurat suspension vi...

Denne boken fikk jeg med jobben, og da må jeg selvsagt lese den. Jeg har tidligere lest om "Idans dans" hvor hun beskriver de 14 månedene som hennes yngste datter kjempet mot leukemi og tapte. Den boken er så sørgelig og veldig god at jeg gledet meg til å lese denne boken "Fordi jeg er gammel nok". Og la meg si det med en gang, Gunhild Corwin skriver lettlest, godt og morsomt. Så sånn sett er det ikke noe galt med boken, men jeg tror jeg er i feil målgruppe.  Det Corwin skriver om er mye om tanker over det å vippe 60 og tanker som kommer til henne. Og hun byr voldsomt på seg selv. Hun skriver om hetetokter, og hva hun tenker når en buss-sjåfør spør om hun skal ha honnør billett osv. Men på mange måter er det en hyllest til hennes mor også. Boken starter med at hun får beskjeden om at hennes mor er død, og avslutter med når hun og lillebroren ser den døde moren på sykehjemmet. Og innimellom på den 200 sidene er de forskjellige observasjonene om livet og verden ...

Synnøve Macody Lund debuterer med en veldig god bok på Samlaget. Dette er en bok jeg likte veldig godt, og som er en av mine favoritter i nomineringen til "Årets roman" til Bokbloggerprisen 2015. Hun skrive egentlig på en roman om sin far. En far hun reiser til ei jul de begge er alene, men skal ha selskap av hverandre. Men Synnøve savner faren som han var, før han ble rammet av hjerneblødningen, som har satt han litt tilbake. Det er vanskelig for henne å skrive om faren, så istedet skriver hun en historie om tre kvinner hvor livene til de tre krysses til slutt. Det er studenten Mari som blir forelsket i den langt eldre kjekke veilederen Eskild, det er historien om den lesbiske skuespilleren Live som er samboer med Eskilds søster Eva, og det er alenemoren Anna, som i sin tid klinte med Live på Hausmania. Disse tre historiene flettes inn, mens juledagene med faren er Macody Lunds rammefortelling. Det kan kanskje virke rotete, men alle disse tre historiene klarer Macody...

Alexander  Wisting "Hjalmar Johansen, seierens pris, en biografi" Femtende runde av biolesesirkelen til Ingalill , og jeg henger med. Denne gangen skulle vi lese om eventyrere, hvor vi har et hav å plukke ut spennende menn og kvinner og hva de har gitt seg i kast med. Jeg valgte en mann fra Skien, som var med Fridtjof Nansen til Nordpolen (i hvertfall så langt de kom) og Roald Amundsen med i gjengen som skulle til Sydpolen, men ble en av de som ikke ble med det siste stykket. Mannen heter Hjalmar Johansen, og han valgte å ta sitt liv i januar 1913. Jeg må si det at jeg hadde nok ikke hørt om denne mannen før, men så har ikke norsk polarhistorie interessert meg så veldig heller. Har hørt om Nansen og Amundsen selvsagt, men jeg har ikke fulgte med på TV-seriene som er gått med de. Men dette ble en fascinerende historie.  Hjalmar Johansen var en habil skiløper, og ble i tilegg verdensmester i turn. Han hadde en hang til å føle at han skulle bli noe stort, og søkte tidlig...

Jeg har lest enda en bok i forbindelse med at jeg leser norske utgivelser som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015, men jeg tror ikke denne kommer på nomineringslista mi. "Ni dagar i veka" av Kristin Helgeland handler om Miriam som er passert førti, har levd sammen med mannen Thord i 20 år minst og har to tenåringsbarn. Hun føler seg fanget av hjemmet og familien og alle rutinene hun gjør hver dag. Hun lager mat, rydder opp, vasker klær og bretter klær og ingen takker henne. Og mens hun går der og gjør sitt drømmer hun om den nye IT-sjefen og flørten de har på gang. Boken er bygd opp slik at vi følger Miriam gjennom en uke og et kapittel er en dag i den uken, og det er den uka den nye IT-sjefen Markus skal begynne på jobb. Miriam klarer ikke å konsentrere seg om hverken hus og jobb og er temmelig frustrert. Hvorfor dukker han ikke opp, har han ikke følelser for henne og hvorfor hører hun ikke fra han? Og når hun først hører noe blir hun så glad og oppspilt at hun sli...

Denne boken "Bebo" av Anne Helene Guddal har jeg lest ferdig for noen dager siden, men synes det er vanskelig å skrive om boken. Jeg leste først trevde sider uten å forstå så mye, for så å begynne på igjen og forstå litt mer og få sammenhengen. For selv om boken er kort, så er den krevende og tar tid å lese, mener jeg. Boken handler om hun og han, som bor sammen i et gammelt hus ved en fjord, og vi får ved en tidspunkt forståelse av at han er eldre enn henne. Han er en mann som reiser mye, mens hun er mye hjemme i huset med tankene sine og til slutt flytter hun. Teksten er skrevet som korte avsnitt og det varierer mellom tid og handling. Det var nok dette som gjorde meg litt forvirret da jeg startet med boken. Men jeg liker måten Anne Hele Guddal skriver på og at den krever litt av leseren. Sannsynligvis hadde det blitt lettere å lese boken om jeg hadde lest diktsamlingen hennes først. Anita skriver i sin gode omtale idag at det er en lyrisk kortroman, og det kan jeg...

Før jeg begynte å lese denne boken som Vetle Lid Larssen har skrevet som sin far Lars Andreas Larssen, den kjente skuespilleren som fikk alzheimer så lese jeg omtalene i VG og Dagbladet . VG ga boken terning kast seks, mens Dagbladet var veldig lunken, og derfor ble jeg veldig nysgjerrig på denne boken, som jeg likte veldig godt.  Lars Andreas Larssen var en folkekjær skuespiller, som fikk Alzheimer. På den tiden sykdommen brøt ut, så sønnen og forfatteren Vetle Lid Larssen faren vandre gatelangs på Frogner. Han hilste på kjente men visste ikke helt hvem de var og bodde alene på en liten hybel. Boken er bygd opp sånn at det er tilbakeblikk på barndom og oppvekst og at det en stund var et problematisk forhold mellom de to. Særlig da Vetle Lid Larssen ble rundt 20 og utover, da han ønsket å bli mer "populær" enn sin far i kulturlivet. Parallelt skriver Lid Larssen om sykdommen som utvikler seg og som gjør faren mer og mer redusert og til slutt hvor han døde på Uranienbor...

Da er det allerede klart for sjuende runde i Bokhyllelesingen som Hedda administrerer. Jeg synes ikke det det var så lenge siden vi leste en bok i denne lesesirkelen, men det er vel et tegn på at ukene bare flyr!  Denne gangen var temaet les en bok av en forfatter som skriver på fransk. Og jeg har to uleste bøker av Anna Gavalda i bokhylla, og tenkte først å lese "Lykka er ein sjeldan fugl". Hadde planer om å lese den i ukes ferien jeg hadde i august, men da ble jeg så slapp av forkjølelse at jeg heller prioriterte "Ein vakker dag" da jeg kom tilbake fra ferien. Og denne boken likte jeg :) Søsknene Simon, Garance og Lola er på vei til et bryllup, sammen med Simons pripne kone Carine. Men vel fremme hvor vielsen skal foregå bestemmer de seg for å reise fra vielsen, Carine og resten av slekta og besøke sin lillebror Vincent som jobber som guide på et slott ikke langt unna. Handlingen foregår fra morgenen den lørdagen de reiser på bryllup til morgenen etter nå...

Jeg var overlykkelig da jeg omsider fant boken "Historien om et godt menneske", av Birger Emanuelsen i butikken, for jeg likte så godt hans forrige bok: "Fra jorden roper blodet". Men dette ble ikke den oppturen jeg håpet på, faktisk var dette en bok på det jevne, selv om den åpner bra. Bokens bakside sier at dette er en roman om å tvile på sannheten om seg selv. Thomas er hovedpersonen og han har skrevet et intervju med en dikter, som ble godt mottatt av leserne. Problemer er bare at intervjuobjektet tok opp intervjuet og fortalte Thomas sin sjef at ingenting som sto der ble sagt under intervjuet. Og vips mistet Thomas jobben, og da fikk han og kona en god grunn til å ta med seg sønnen og flytte til Sørlandet hvor de kommer fra. Thomas sier han sa opp, og ikke at han ble sparket og vil se til sin syke mor, når folk lurer på hvorfor han flyttet hjem. Og hjemme på Sørlandet er alle hans barndomsvenner også, men de har de forandret seg? Og hva skjedde egentlig u...

Dette er en bok jeg ikke hadde noen planer om å lese i det hele tatt, men så leste jeg Ingalills omtale og ble omvendt. Boken ble lastet ned fra e-bib, og det var til tider ganske fornøyelig, men vanskelig å omtale. Boken består av små tekster hvor "Fotturar i Norge" er hovedpersonen. Enten "Fotturar i Norge" er en person, eller en bar, eller sneglegift for å nevne noe. En historie er om "Fotturar i Norge" som kjører langtransport og forelsker seg med ei var Litauen eller Latvia og har det fint, helt til han en dag får et illebefinnende på kjøretur og omkommer. En annen historie er om to gamle klassevenner som møtes på baren "Fotturar i Norge". Han ene har kreft i tarmen og han andre er narkoman og de finner tonen. Og historiene varierer fra veldig korte til de som er som en novelle. Ingalill mener at dette er et blikk på Norge, og det er jeg enig i. Det er hverdagsmennesker og hverdagsøyeblikk som preger boken, og den er så absolutt le...

Enda en gang har jeg lånt en bok på e-bib, men denne tok det lengre tid å lese enn den forrige. "Klokken og sengen" av Eline Lund Fjæren er en tung bok å lese, og jeg leste ofte bare et kapittel for å ha en pause på noen timer og lese videre. Boken handler om ei ung jente på nitten år som flytter til Bergen for å studere og jobbe ved siden av. Hun flytter inn i en liten ett-romsleilighet, men møter ikke opp på forelesningene. Hun søker på jobber, men får ingen. Ei venninne har hun i byen og det er snille Julie, som tar kontakt og prøver å ha henne med ut.  Hun har altså flyttet fra det trygge barndomshjemmet, til en tilværelse hvor hun er helt alene, og etterhvert blir hun blakk og ensom. Boken er krevende å lese fordi det er ikke så mye som skjer, og vi hører om forfallet til denne jenta etterhvert som tilværelsen blir mer og mer ensom og trist. Hår som faller av i dusjen og støv som samler seg i alle kroker av leiligheten.  Jeg anbefaler flere blogger å lese denne...