torsdag 21. mai 2015

Farlige drømmer av Maria Lang

Så har jeg lest enda en Maria Lang krim, en serie som Silke Forlag gir ut og jeg liker disse krimhistoriene. Jeg kaller de mest for kosekrim, for det skjer et mord eller to, men det er så brutalt og utspekulert som det er i krimbøkene som kommer ut nå.

Bokens handling er i villaen til Andreas Hall. Han er en veldig berømt svensk forfatter med en norsk kone, men nå som hans neste bok nærmer seg slutten, så brekker hans sekretær og datter armen. Hun kan derfor ikke skrive ferdig boken som Andreas Hall dikterer og han får en vikar, Malin Skog fra forlaget.

I villaen til ekteparet Hall bor i tillegg Andreas Hall sin syke eldste sønn og kone, og ekteparets to barn og i tillegg er det en livlege som kommer og går som han vil. Og så blir Malin en av beboerne.

Som utenforstående synes hun at stemningen er spent, og ikke lenge etter dør en i familien, og Malin blir mistenkelig. Hun lufter sine tanker for en hyggelig mann på et bakeri som tilfeldigvis er i politiet og ikke lenge etter kommer kriminalkommisær Christer Wijk for å løse floken.

Ikke den mest kompliserte krimgåten, men det er godt at det finnes slike bøker også. Morderen var ikke overraskende, men det ødela ikke helhten. Selv om dette ikke er en bok jeg kommer til å huske til evig tid, så var dette en fin bok, og veldig kjekk å ha med seg på toget. Er det noe jeg skulle kritisere, så er det omslaget. Jeg likte bedre de andre, dette får det til å se ut som om jeg leser en legeroman, og særlig med tanke på tittelen.

Andre bloggere som har lest boken er: Heartart, Beathe, Astrid Terese. Takk til Silke Forlag for leseeksemplar.

torsdag 14. mai 2015

Imot naturen av Tomas Espedal

Før jul lurte Mettemor på om jeg hadde lest noe av Tomas Espedal. Jeg svarte nei, at det hadde jeg ikke, rett og slett for jeg trodde at hans bøker ikke ville falle i smak, at det ville bli litt for krevende. Men allikevel fikk jeg boken "Imot naturen", og jeg har nå lest den. Jeg ble veldig glad for gaven jeg fikk - jeg likte boken kjempegodt.

På bakside-teksten står det at romanen er en undersøkelse av arbeidet: arbeidet i fabrikken, skriverarbeidet, kjærlighetsarbeidet. Arbeidet for å leve i samsvar med samfunnet og naturen.

Jeg skjønte ikke helt boken i begynnelsen, og leste faktisk første delen som var på rundt 30 sider en gang til. Men da konsentrerte jeg meg om skifte fra han skriver om seg selv og kjæresten og til han skriver om Abélard og Hèloïse, en mann på 38 år og hans elskerinne på 16. Han selv, jeg-personen i boken er 48 år med en kjæreste i 20 årene og sammenligner seg selv litt med de. Boken slutter med at hun, den unge kjæresten, går fra han og han er fra seg av kjærlighetssorg.

Men i kapitlene mellom her så skriver han om arbeidet på fabrikken, forholdet til kona som ble mor til hans datter. Hun som tok med seg han og dattera til Nicaragua for å livnære seg som skuespiller. 

De kapitlene er morsomme (over at han lar seg rive med av alt kona fant på) og triste (når kona dør, dattera flytter hjemmefra og kjæresten forlater han). Tristest av alt er allikevel siste kapittel som heter "Notabøker", hvor han fører dagbok for dagene og ukene etter at den unge kjæresten flytter ut og hvor fra seg han er av kjærlighetssorg, den delen skjærer i hjertet å lese.

Jeg anbefaler andre å lese denne boken, en bok som vant Brageprisen i 2011. Andre bloggere som har lest og likt boken er Marianne, Rose-Marie, Tone Kulturbloggen til Guffen, Mette. Takk til Mette for en kjempefin julegave.

mandag 11. mai 2015

Finne ly av Aina Basso

Omsider har jeg lest "Finne ly" av Aina Basso, en bok som er manges favoritt til å vinne Bokbloggerprisen senere i år. Og det kan jeg faktisk forstå etter å ha lest Bassos fjerde bok, for det er en god bok, selv om jeg ikke ble helt overbevist denne gang.

Boken har to hovedpersoner som alt dreier seg om og historien sirkler rundt de to. Den ene er den unge tjenestejenta Hanna som søker arbeid på en liten husmannsplass i Finnskogen. Dette er i 1849, og Hanna er av romani-folket, men de på gården er ikke begeistret for de omreisende.

På gården bor en enkemann og hans to sønner, Harald og Johannes. Johannes, som er den andre hovedpersonen, svermer for Hanna, men er redd for å nærme seg. Broren Harald prøver seg også på Hanna, men kun når han er på fylla. Han er i tillegg veldig nysgjerrig på Hanna og hennes fortid, akkurat som om han har en mistanke om at hun er av romani-folket. 

Handlingen i boken drives frem at begge forteller sin versjon av historien. I starten syntes jeg dette var litt forvirrende, for det var vanskelig å skille hvem som var hvem, men etterhvert var dette lett å skjønne. Historien var ganske treg en lang stund, men det ble veldig spennende på slutten og det var ikke mulig å legge fra seg boken før siste side var lest.

Men det som drar opp for min del er Aina Bassos nydelige språk. Hun har en måte å skrive på som gjør at det er en sann glede å lese hennes bøker. Jeg har lest alle Bassos bøker, og alle har nydelig språk, selv om historiene ikke fenger like mye hver gang. Om denne boken når opp til å vinne Bokbloggerprisen det gjenstår å se i september.

Flere omtaler av denne boken finner du på Norske Bokbloggere.

søndag 3. mai 2015

I beste mening av Benedicte Meyer Kroneberg

I følge forlaget så er dette en roman om å høre til, og det er jeg enig i etter å ha lest denne boken fra ebib.

"I beste mening" er skrevet at Benedicte Meyer Kroneberg og dette er den første boken jeg har lest av henne, og jeg vet flere bloggere likte godt hennes forrige bok: "Hvis noen ser meg nå". Kanskje det var derfor jeg var ekstra spent på denne romanen.

Boken handler om Helene. Hun er er tidligere fosterhjembarn og bodde hos Anna og Helge fra hun var tolv til nitten år. Nå er hun gift med Karl og har barna Mathilde og Elias.

Bokens kapitler fortelles elegant mellom nåtid, når Helene er gift, har to småbarn bor i sitt barndomshjem og venter på Karl som pendler mellom jobb og hjem. Men nå er det et kraftig snøvær og Karl utsetter hjemreisen, noe som gjør at Helene tenker grundig gjennom ekteskapet deres. Men annenhvert kapitler har tilbakeblikk til Helenes ungdomsår, studier i Bergen og begynnelsen av ekteskapet med Karl.

Man har hele tiden en følelse av at Helene savner noen. Hun følte seg som en gjest hos Anna og Helge, selv om de så absolutt viste at de var glade i henne, med å ha bilde av henne innrammet på seksjonen etter at hun ble voksen. Hun hadde flere kjærester i ungdomsårene og under studiene, men trakk seg unna når det ble for seriøst, på samme måte som hun også trekkes lengre og lengre bort fra Karl, selv om det ikke er det hun ønsker.

Les Ann Helens gode omtale av boken, der hun beskriver at alt Helene gjøre er "i beste mening", men ender opp med å støte mennesker hun er glad i lengre fra seg.

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, o...