mandag 23. februar 2015

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Jeg leste "Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer i oktober, og var med på bloggernes bølge av begeistring da. Nå er boken med på kortlisten i romanklassen til Bokbloggerprisen, og da tenkte jeg at jeg skulle lese den om igjen. Det er februar som er "Unnskyld" sin måned når det gjelder samlesing og jeg slengte meg med. Og boken er faktisk bedre denne gang, synes jeg,

Boken handler om et par, hun og han som møtes en sommerkveld. Hun er 21 år, han fem år eldre og de flytter sammen umiddelbart. De planlegger bryllup og seiletur og verden ligger for deres føtter. Så kommer stadig avgrunnen nærmere og nærmere, og det blir mer og mer ekkelt å lese denne boken. En får lyst til å legge den under sofaen, så en ikke ser den eller gjemme den et lurt sted, men hele tiden vil en lese hva som skjer med de to, til tross for at jeg faktisk vet det!

Ida Hegazi Høyer skriver virkelig godt. Det er lange setninger som flyter fint og det er aldri tungt eller kjedelig å lese. Boken starter faktisk med slutten, og hele boken dras som slutten som ikke kommer som en bombe på leseren, men er likevel overraskende. Mange har klagd på noen logiske brister underveis, men de glemmer jeg lett, her lar jeg meg drive med av en veldig god roman.

Denne boken var en favoritt hos meg i fjor, selv om den ikke nådde helt opp på mine lister. Nå blir det spennende når jeg skal lese Kaldhol sin bok enda en gang i tillegg til Aina Bassos bok Finne Ly, det er i hvertfall en veldig god start på årest samlesing.

Gå også inn på Silje sin blogg for mer stoff om boken og forfatteren og her er alle omtalene samlet.

mandag 16. februar 2015

Biografi lesesirkel XI

Nytt år, nye biografier og nye kategorier. Og første kategori ut er "Menn med bart". Jeg er selvsagt med når Ingalill drar i gang biosirkelen, men det er av og til vanskelig å finne bøker som virkelig fenger og som en har lyst til å lese. 

Allikevel falt valget denne gang på Jimi Hendrix. Jeg vet jo såpass lite om han, at jeg i starten trodde det var vokalisten i The Doors, de levde på samme tid (ble nesten akkurat like gamle), men han var lys i huden og Jimi Hendrix var mørk. Ellers er det sikker mange andre forskjeller også, uten at jeg skal gå innpå de her.
Jimi Hendrix ble født i 1942 og døde nesten 28 år senere av en overdose sovepiller. Han ble ikke så gammel, i likhet med flere andre rockestjerner på den tiden, men rakk å utrette mye. Boken er skrevet av han selv, står det som omslagstekst. Han skrev visst over alt, på servietter, små papirlapper og i notatbøker, han hadde en plan om å skrive en bok, men så langt kom han ikke.

Denne boken preges mest av historier fra innspillinger, at han og gruppen var på turne. Det første kapitlet står det mest om barndom og at han var i militæret, men ellers preger hans liv som musiker hele boken. Og i begynnelsen var det spennende å lese om musikerlivet, men etterhvert ble det repeterende for meg. 

Innimellom tekstbolkene, så er det små avsnitt i kursiv, der det står at han har ramponert hotellrom, ble arrestert i Canada med narkotika i bagasjen osv. Men de tingene skriver han ikke om selv. Han skriver ikke om alle problemene han møtte på da han ikke ga ut plater, da han ble tvunget på turne for å betale alle utgiftene osv. Derfor ble det ikke en biografi etter mitt ønske, men jeg vet mer om Jimi Hendrix enn hva jeg gjorde i 2014.
Flere biografier kan du lese på bloggen til Ingalill. Og forresten, Jim Morrison hadde vel ikke bart, men det hadde Jimi Hendrix.

tirsdag 10. februar 2015

Vakre Norge om vinteren :)

Disse bildene er tatt med min gamle Iphone, da jeg var ute og løp i går, men sjekk hvor fint det er i Norge, også om vinteren. Løpingen ble så som så, da jeg snudde hodet mitt rundt hele tiden for å se hvor nydelig solnedgangen var. En fin naturopplevelse etter jobb ble det i alle fall :)




mandag 9. februar 2015

Liljekonvall er hvit som snø av Maria Lang

Da har jeg lest enda en Maria Lang bok, det er en stund siden sist siden jeg prioriterte norske bøker i høst da denne boken kom ut og jeg fikk den som leseeksemplar av Silke Forlag.

Maria Lang skrev mange kriminalbøker og hennes første bok kom på svensk i 1949, og akkurat "Liljekonvall er hvit som snø" kom på originalspråket i 1957. Og denne boken er ganske lik som alle de andre, bare at i denne boken får ikke etterforsker Christer Wijk hjelp av Puck, og hun var vel ikke akkurat noe savn heller.

Det er den vordene brud Anneli Hammar som blir funnet drept, på et svaberg. Hun skulle ha giftet seg på lørdag, men har vært forsvunnet siden fredag, og dukket opp død på et svaberg på søndag.

Det er få personer som er i søkelyset som mulig morder, men søkelyset settes på tidligere arbeidsgiver, forlovede, en sjarmerende kamerat og svigerfar. Christer Wijk får hjelp fra sine kolleger, og mysteriet blir løst til slutt.

Dette er en grei bok å lese, en kosebok på toget, hvor en prøver å unngå å sovne, Men de begynner å bli like, og bøkene er spunnet over samme lest. Jeg skal lese den siste boken som jeg fikk med Silke Forlag, og jeg har i tillegg kjøpt bok en, så jeg skal lese alle. De er så korte og lettleste at det går helt fint, men det er ikke en bok som jeg husker til neste år dessverre. Takk til Silke Forlag for leseeksemplar.

Andre bloggere som har lest denne er Heartart, Karin.

lørdag 7. februar 2015

Brudekisten av Unni Lindell

Jeg har lest alle Unni Lindells bøker om Cato Isaksen, så derfor sto denne boken på julegavelisten i 2014. Selv om anmeldere og bloggere har skrevet varierende omtaler om denne boken, så skremte ikke det meg fra å ønske meg denne.

Og boken er lett å lese og sidene går unna i en rasende fart, og det er mange tråder som Unni Lindell mesterlig knyter sammen til slutt.

Det hele starter med et mord, selvsagt. Aud Johnsen blir drept på Halloween-kvelden, og det bare noen timer etter at hun møtte ei venninne fra barndomstiden, Emmy Hammer. Johnsen ville snakke med Hammer, for å fortelle at hun skulle publisere en artikkel om en ulykke som skjedde på Gaustad nesten 25 år tidligere, da ei annen jente ble funnet død i kjelleren på Gaustad. Var det en ulykke, eller et drap? Og tre uker før foreldelsesfristen går ut, så bestemmer Aud Johnsen før å røre i gammel historie, noe som endte med døden for Aud Johnsen.

Og med nyseparert Cato Isaksen, som er sliten og trett om dagen, og Marian Dahle som blir hentet ned til Isaksens etterforskningsgruppe så vendes alle steiner for å finne Aud Johnsens morder, men også for å gjenåpne saken fra 25 år tidligere og finne ut om det var ulykke eller drap.

Det er ikke mange overraskelser i historien, men Lindell greier allikevel å fange meg som leser. Jeg prøver å tenke på hvem som er morderen, og jeg greidde det ikke, men lar meg ikke ikke overraske når den avsløres. Lindell har mange personer å holde styr på, men selv det synes jeg hun greier veldig bra, uten at det blir forvirrende. 

Jeg kommer nok til å holde ut ventetiden til neste bok, for den må komme pga av slutten på denne boken, men jeg kommer helt sikkert til å lese den. Mange bloggere har lest boken, noen er veldig positive, andre mer skeptiske, men klikk innom disse for å lese: Tine, Rita, Anita, Rose-Marie, BokbloggBerit, Åslaug, Heartart, Ina.

mandag 2. februar 2015

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Jeg er allerede i gang med å lese bøker som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015, og denne gangen har jeg lest en bok som er beregnet for ungdom mellom 11-16 år.

"Kjære søster" handler om søstrene Eli Anne og Amalie. Boken er skrevet som oppdateringer på Facebook veggen til Amalie som døde i en ulykke. Eli Anne sitter igjen med en bunnløs sorg og skriver til søsteren sin. Hun skriver hvor mye hun savner henne, hva hun har gjort og hvor sjalu hun var på henne og hennes status blant deres felles venner.

Eli Anne og Amalie er på slutten av ungdomstrinnet på skolen, og er aktive på Facebook. Og mange ganger lurer vi vel på hva som skjer med Facebook siden og veggen når et menneske dør. Mange bruker denne siden som en slag minnebok, og det er det "Kjære søster" mest av alt er, Eli Anne som minnes søster si og ser på bildene på veggen. Jentenes far vil at Facebook siden til den døde søsteren skal slettes, men det prøver Eli Anne å unngå, men som hun skriver til søsteren sin, den dagen nærmer seg.

Jeg synes dette var en veldig fin og hjerteskjærende bok. Den er skrevet på nynorsk, som jeg blir mer og mer begeistret for. Og det er så trist, men så ektefølt, en kjenner tristheten og sorgen til Eli Anne krype inn under huden. Selv mistet jeg en fire år eldre bror i en ulykke for over 20 år siden, så kanskje var det derfor denne traff meg? Da fantes ikke sosiale nettverk på nettet, men jeg kunne selvsagt ha skrevet en dagbok, altså ingen unnskyldning der, men jeg kjente igjen sorgen til Eli Anne.

Jeg anbefaler boken, ikke bare for ungdom, men også foreldre til ungdom i aldere 11-16 år. Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar og les gjerne Eli sin omtale av boken også.

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...