søndag 11. mars 2018

Tung tids tale av Olaug Nilssen

Da har jeg lest "Tung tids tale" av Olaug Nilssen. en bok vi samleser å i mars, fordi denne boken er nominert til årets roman av oss bokbloggere. Og jeg forstår hvorfor, for denne boken er god. Det er en tynn bok, men handlingen rører leseren, om den selv har barn eller ikke.
"Tung tids tale" er Olaug Nilssens kjærlighetshistorie til sin eldste sønn, Daniel. Boken er fortellingen om gutten som allerede som to-åring snakket lange setninger, sang barnesanger helt riktig og var langt fremme i utviklingen, men som i tre-års alderen endret adferd. Han mistet deler av språket, ble utagerende og måtte ha mye tilsyn. Han hadde utviklet regressiv autisme.

Og måten som Olaug Nilssen behandler og takler sønnen sin er rørende å lese. Hun er tålmodig og kjærlig, mens gutten blir mer og mer utagerende. Fullt så tålmodig ovenfor det offentlige var ikke Olaug Nilssen, men det er forståelig, for det var en lang kamp for å få hjelpen som sønnen trengte.

Les flere omtaler og anmeldelser i kommentar-feltet til Norske Bokbloggere.

2 kommentarer:

  1. Ja,det er en god bok! Men i mitt hode er det en sakprosabok og ikke en roman og det forstyrrer litt uavhengig av innholdet i boken. Nå banner jeg sikkert i kirken men jeg merker jeg blir mer og mer ambivalent til boken etter som tiden går.

    SvarSlett
  2. Jeg har en gutt i familien som har utviklet seg på samme måte. Fortvilende og utfordrende for foreldre og støtteapparat. En skjønn gutt, men måten utfordringene ble møtt på i det offentlige er en stor skam for Norge! Olaug Nilssens erfaringer er lang fra unike dessverre :-/

    SvarSlett

En kort oppsummering av "En sånn jente" og bittelitt om hva jeg synes

Det er 30.april, og jeg har ikke vært så aktiv som jeg hadde tenkt angående samlesingen. Det er mange grunner til det, men jeg synes denne ...