søndag 24. april 2016

Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Jeg har lånt enda en bok på e-bib, og jeg valgte nok en kort bok. Synes det ofte er greit når jeg leser på iPhonen, selv om jeg leser bøker med mange sider, hvis boken fenger meg.

Men altså "Far og Sachsenhausen" av Karin Kinge Linboe valgte jeg først og fremst fordi jeg synes historier fra overlevende i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen er spennende. Jeg blir så imponert over at disse mennene, som jeg har lest mest om, at de holder ut. 

Dette er historien om Steff Kinge som overlever over 2 og et halvt år i konsentrasjonsleiren. Han ble tidlig introdusert for ovnen, hvor de døde ble brent. I begynnelsen var sovesalen kald og trekkfull, men de fikk en mindre trekkfull brakke etterhvert.

I begynnelsen måtte de gå ute i all slags vær og teste støvler som tyskerne skulle bruke i krig, og de ble servert samme suppa med en brødbit hver kveld. Etterhvert fikk de lov til å sende brev hjem til Norge, men de måtte være skrevet på tysk, og brevene de fikk i retur måtte også være på tysk. Det som holdt Kinge opp var brevene fra foreldrene og Mari som var kjæresten hans, og som han senere giftet seg med.

Karin Kinge Linboe har skrevet en varm bok om faren sin, og den er fin å lese. Innimellom at vi leser det som skjer i konsentrasjonsleiren så leser vi at faren er dement og på hjem hvor han savner sitt eget hjem. Det er også litt rørende.

Bildet har jeg lånt fra Haugen Bok.

2 kommentarer:

  1. Jeg ikke flink med bloggrunder for tiden merker jeg og går sikkert glipp av mange omtaler. Selv om det forsåvidt ikke var noe nytt i beskrivelsen fra konsentrasjonsleiren så er det alltid gripende lesing likevel,helt grusomme hendelser folk ble vitne til og utsatt for der.Er enig med deg i at de delene fra krigen gjorde mest inntrykk, selv om de andre delene var rørende, men sånn er det jo når man blir så gammel vil jeg tro.
    Har lagt inn link til omtalen din.

    SvarSlett

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokblogge...