torsdag 27. mars 2014

Det skulle være sol, vi skulle reise til Lódz av Marit Kaldhol

Jeg må si det med en eneste gang, men det er noe eget med bøker som er skrevet på nynorsk. Språket er ofte malerisk og poetisk så det er en fryd å lese, og slik er det også med Marit Kaldhols bok: "det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz".

Når jeg ser på bokomslaget og leser på tittelen, så tenker jeg at denne boken må være fin og lystig bok å lese, men det er en trist bok.

Boken handler om søstrene Jenny og Solrun, som bor i et hus med moren sin og bestefaren i nabohuset. Barnas far reiste tilbake til Polen da barna var små. Det er lillesøstra Jenny som er fortellerstemmen, og den som passer på storesøstra som blir rusmisbruker. Hun blir den som må passe på søsteren sin, da moren  omkom i en ulykke med en eksplosjon. 

Og det er Jennys engstelse og fortvilelse over sin storesøster som jeg mener er bokens tema. Et søsterforhold, der den er en yngste som må passe på den eldste. Et annet tema er også Jenny som er en pårørende til en rusmisbruker. 

Romanen er skrevet som små historier, som går over en kvart side til en og en halv side. Historiene hopper litt i tid, slik at en får vite at Solrun var ivrig svømmer får hun begynte med rus, og at Jenny så opp til henne. Disse små historiene blir knyttet strålende sammen gjør at romanen er lett å lese og i tillegg til at språket er nydelig. 

Boken er en nydelig perle, den er på bare 176 sider, men jeg skulle ønske den var lengre. Takk til Samlaget for leseeksemplar. Les også Lenas sin fine omtale.

8 kommentarer:

  1. I går fikk jeg tid til å lese denne vakre romanen, skrive om den har jeg tilogmed gjort - det er lenge siden sist. Noen ganger forundrer jeg meg over hvor mye man får plass til å fortelle og formidle på så få sider. Det er intet mindre enn imponerende.

    Jeg har forresten blitt bortskjemt til å tro at alle tekster som skrives på nynorsk må være poetiske, det er sikkert feil, men så langt har jeg tilgode å lese en roman på nynorsk som ikke er det. Fortsatt fin tirsdag, Gro!

    PS. Føler meg heldig som får legge igjen den første kommentaren på det fine innlegget ditt om denne lille skatten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig med en kommentar på denne bokomtalen. Den er litt kort, men jeg ble så satt ut, for denne boken er så fin. Jeg bare elsket den, og det er ikke mange slike bøker i løpet av et år.

      Jeg ble så glad når jeg så du likte boken Mari, jeg er redd jeg blir skuffet om noen misliker den, selv om det er lov. Men det er nesten så jeg ikke kan forstå at noen kan mislike den :)

      Takk for at du likte innlegget forresten :)

      Slett
    2. Jeg har nå lest de omtalene jeg har kommet over i bloggland, tror det er 11-12 stykker. Det har vel ikke vært en negativ omtale å lese, en litt ambivalent resten av innleggene var lovord. I grunnen er det litt sjeldent, for i fjor var det jo mange delte meninger om for eksempel "De usynlige". Det er jo mulig det vil endre seg for denne romanen også når vi kommer så langt som til samlesning, dersom den er på kortlisten vel og merke. Jeg er så spent!

      Slett
    3. Jeg sitter bare og venter på en litt lunken anmeldelse, for noen må få store forventninger av en bok som "alle" liker tenker jeg. For i høst var det mange som leste den, i forhold til hva som var tilfellet her i våres da den kom ut.

      :)

      Slett
    4. Det kan jo bli litt interessant å finne ut av hva enkelte ikke liker ved romanen.

      Slett
    5. Jeg lurer på hva de hadde av innvendinger i så fall :)

      Slett
  2. Jeg er vitterlig verdens dårligste til å kommentere andre blogger! Gro, jeg husker så godt at du nevnte innlegget mitt om denne boka allerede i september. Det var veldig hyggelig at du hadde lagt merke til det. Jeg nominerte boka til Bokbloggerprisen og er ganske sikker på at den kommer med på kortlista. Helt enig i at boka gjerne kunne ha vært lenger. En fin omtale. Nynorsk er såvisst et poetisk og nydelig språk. Jeg tenker at omslaget kanskje gjenspeiler det evige håpet de pårørende har? Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lena, takk for hyggelig kommentar. Ja, jeg måtte nevne bloggomtalen din da jeg endelig møtte deg, for din omtale var så fin og den kom samme dag som min også. Også ble jeg så glad da jeg så at andre likte den, for denne boken var helt magisk.

      Om litt over en uke vet vi om den er på kortlisten, men jeg synes uansett utfall at det er gøy å lese alle de positive omtalene som boken har fått i bloggeland!

      Det var forresten en fin tolking av omslaget, det hadde jeg ikke tenkt på :)

      Slett

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boke...