Krystallottet av Jeanette Walls

"Krystallslottet" er en bok jeg har lest mye positiv omtale av og jeg ble veldig glad da jeg vant denne hos Leserommet i en julegiveaway.

Forfatteren Jeanette Walls beskriver sin barndom. Og boken starter med at hun ser moren sin rote i søpla på fortauet i New York for å finne mat. Da begynner Jeanette å tenke tilbake på sin barndom og oppvekst, og det er det boken handler om.

Moren er en sart kunstnersjel, som ikke er i stand til å seg av sine fire barn, og faren som er alkoholiker. Han får jobber, men mister de like fort og det er den ene unnskyldningen etter den andre når han forklarer hvorfor, hver gang.

Barna må greie seg selv. De er lei av å fryse, sulte og gå i skitne klær, men det er først når de er ferdige med high school at de reiser til New York for å studere videre på college og komme seg unna sine foreldre. De hater ikke foreldrene sine, men de er slitne og frustrerte av å leve under kummerlige forhold.

Boken er bra og lettlest, men allikevel synes jeg den blir litt for "utrolig". Jeg skjønner ikke at noen kan bo under slike forhold uten at samfunnet rundt reagerer, og da tenker jeg på skole og naboer. En annen ting er at det er mye forfatterinnen husker fra hun er 3 - 4 år, som jeg synes er i overkant. Men bevares, jeg skjønner at boken treffer hjertene til folk, men jeg ble ikke helt bergtatt.

Og i fjor leste jeg Åsa Linderborgs "Meg eier ingen". Disse to ligner mye på hverandre, om alkoholisert far, og barn som lider under det. Men jeg syntes Åsa Linderborgs historie var langt mer gripende enn "Krystallslottet".

Bildet har jeg lånt fra Pantagruel Forlag. Andre og fine anmeldelser er Leserommet, Bokelskerinnen, Moshonista, Jorid, Astrid Therese, Rose-Marie blant annet.

Boken: vunnet i en give-away.