Groskro leser

Leseeksemplar : Jeg fikk enda en gang en hyggelig forespørsel fra forfatteren Myriam H: Bjerkli om jeg ville lese den tredje boken i Kodal-triologien (Lille linerle og Stella Polaris var de to første). Jeg hadde lest de to første og takket derfor ja til å lese denne også. Og min ærlige og oppriktige mening er at jeg likte boken. Lille Eivind som forsvant på slutten av Lille linerle dukker opp i denne boken, da han blir forsøkt kidnappet. Alle politiberedskap settes inn på denne forsvinningen, selv om samme ettermiddag forsvinner også 17 år gamle Tobias.  Kidnapperen er storesøsteren til Eivind som forsvant i Lille linerne, og Stella med sønnen Marius fra Stella Polaris har også viktige roller i denne kriminalromanen. Det at Myriam H. Bjerkli trekker sammen trådene fra bok en og to i denne boken, gjøre boken veldig leseverdig og god. Det blir en helhet som jeg liker. Boken er veldig lett å lese, men jeg synes at det bare trekker opp. Av og til kan det være noen avsnitt som ...

To leseopplevelser på slutten av april som var vidt forskjellige. Den ene hørte jeg på og den andre leste jeg, den jeg hørte ble ikke noen favoritt for meg, men den jeg leste ble det. For meg ble "Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting en skuffelse, mens "Aldri, aldri, aldri" av Linn Strømsborg er en favoritt. Historien om Edvard Hirefjell som reiser fra Saksum til Shetland og Frankrike for å finne ut hva som skjedde med foreldrene da de omkom i 1971 og han var bare tre år ble for omstendelig og kjedelig for meg. Historien høres spennende ut, og den fikk gode omtaler, men jeg ble bare skuffet. Noen har på Instagram nevnt at det kan være fordi jeg lyttet og ikke leste, mulig det, men sånn ble det denne gang. Linn Strømsborg sin bok om hun på 35-år som ikke ønsker seg barn selv om alle rundt henne forventer det er en god bok. Mange mener den er lettlest, det er nok riktig, men boken er uansett god! Denne boken er nominert til Bokbloggerprisen og det er ba...

S ent i mars kom boken til Ann Helen Kolås Ingebrigtsen som en hyggelig overraskelse i posten. Jeg skulle ha kjøpt meg boken uansett, men det var hyggelig å få den. Og nå som den er lest så vil jeg bare føye meg inn i rekken av andre bloggere som elsket denne boken, den var virkelig god! Synne er 15 år og har ADHD. Bestevenninnen Torunn blir raskt venninne med Instagramdronningen Kine, og ikke nok med det, den nye kjekke gutten i klassen, Johan, fatter interesse for henne. I tillegg har foreldrene til Synne akkurat skilt lag og det er mye å stri med for ei som har ADHD hun ønsker å skjule for alle på skolen, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen skriver drivende godt. Nynorsk er et språk jeg synes kan være tungt å lese, men ikke når det skrives som det Ann Helen gjør. En sitter og tenker tilbake til da en selv var 15 år og hvordan en hadde det, og nikker til tider gjenkjennende av lærere og medelever. Noe har selvsagt forandre seg på 30 år, men så er det noe som ikke endrer seg også.  ...

Har dere lest Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg? Jeg har det, og tenkte å skrive om det på slutten av måneden? Jeg ser på Bokbloggerprisen sin side at fire har lagt inn anmeldelsene sine og tenkte nå å dra frem noe av det de skriver, slik at flere får lyst til å lese boka nå i april og også senere i sommer. Elida skriver om boken i sin anmeldelse: "Denne boka traff meg veldig i tematikken barn ikkje-barn og er ei bok eg anbefaler varmt". Åslaug har også skrevet et handlings-referat fra boken, som en kan lese og finne ut om en har lyst til å lese boka. Tine skriver i sin anmeldelse: "selv om handlingen er ganske forutsigbar, så er refleksjonene kraftfulle og verdt å lytte til".  Og Elin skriver i sin anmeldelse: " Linn Strømsborg skriver knakende godt, så dette er ei bok jeg føler har manglet i livet mitt. Ja, dette er en bok jeg kommer til å kjøpte etterhvert, og ei bok jeg håper mange vil lese, både folk med og uten barn".

Mitt leseår 2020 har ikke vært all verden, når en tenker på antall bøker, men bøkene jeg har lest har stort sett vært gode. Jeg leser mye på toget, men i år har jeg liksom ikke klart å konsentrere meg så godt, så da er det godt å ha disse bøkene å se frem til: Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigsten er et leseeksemplar fra Samlaget , gleder meg veldig til å lese den, da Ann Helen er en blogger jeg har fulgt i lang tid, først på blogg og  så på Instagram. Djevelens Yngel er siste bok i Kodalstriologien av Myriam H. Bjerkli og jeg fikk også denne gang en hyggelig forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese boken, og siden jeg likte de to første så takket jeg ja. Gleder meg til denne krimboken nå i påsken. Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg har jeg lest, men siden det er samlesing av denne i april, og jeg har ansvaret, så har jeg kjøpt denne selv for å lese den om igjen. Og jeg liker den godt selv om jeg leser den for andre gang. Silkehjelm av Miriam Stendal Boulos har jeg...

På bloggen Bokbloggerprisen  samleses det i april boken "Aldri, aldri, aldri" av Linn Strømsborg. En bok jeg leste i fjor, da lånte jeg den på ebib, mens i år har jeg kjøpt den, og den skal leses nå. Denne boken er en av tre nominerte i klassen årets skjønnlitterære bok 2019. Jeg personen i boken er 35 år og samboer med Philip, på åttende året. Hun ønsker seg ikke barn, men han begynner tvile på hva han ønsker eller ikke. Jeg personen møter venninner som får barn og har ei mor som ønsker seg barn og er fremdeles fast på den beslutningen hun har tatt. Det er Ragnhild som administrerer denne samlesingen, av alle de nominerte bøkene til Bokbloggerprisen, og jeg vil rette en stor takk til henne som tar på seg dette ansvaret.

I ferien min fikk jeg en forespørsel fra forfatter Myriam H. Bjerkli om jeg ønsket å lese hennes siste krimbok: Stella Polaris. Og siden jeg likte hennes første bok "Lille Linerle" så takket jeg ja, derfor er dette en reklamebok (på en måte). Men det er min egen mening som jeg skriver om noen lurer på det. For jeg likte boken. Første tredjedel var kanskje litt rolig, ikke kjedelig, men på det jevne, mens de to siste tredjedelene var veldig spennende og med veldig godt driv i handlingen. Boken handler om Stella som bor sammen med sin samboer Aleksander og deres lille sønn Marius. Samboerforholdet og huset lider under alkoholmisbruk og at gutten ikke har det aller ryddigste hjemmet og de beste forholdene, men Stella er til tross for det en god mor. Men en dag har barnevernet hentet sønnen i barnehagen og Stella griper til samboerens bil og leter etter Marius.  Dessverre er det med alkohol i blodet, og Stella krasjer med stedets postmann og påfører han lammelse for livet,...

Da har jeg også lest den siste boka hvor Harry Hole er hovedpersonen. Jeg kjøpte den midt i måneden og ble først ferdig nå. Det vil si at dette er ikke den aller beste boken jeg har lest av Jo Nesbø. Faktisk syntes jeg det var litt kjedelig frem til ca halvveis, men derfra og ut ble det svært spennende. Boken starter med at Harry Hole er helt på felgen. Han er kastet ut av kona Rakel og går nå på fylla igjen. Og når han prøver å ringe Rakel så tar hun ikke telefonen og han føler seg enda verre, i tillegg til at han ikke har noen jobb å gå til. Det vil si, han har en jobb hvor han sitter og løser gamle saker som ikke er oppklart av politiet. Men ganske raskt får han noe annet å tenke på, og han blir edru ganske raskt, mens han på ny jakter en morder. Her er alle bøkene i Harry Hole serien, de siste er blitt mørkere og dystrere også når en sammenligner omslagene.

Pleier å ta turen innom Bookcrossing-hylla på Østbanehallen når jeg har god tid før toget går. Og i forrige uke sto denne boken der, Krittmannen. En bok jeg husker godt fra i fjor da mange bloggere skrev om den, og nå har en som har lest den ut lagt den i hylla til nye lesere. Og jeg sto og virret og var litt usikker på om jeg skulle lese den, men tok den med meg og angret ikke på det. Det er to historier i denne boken. Den ene er fra 2016, og Ed Adams er 42 år og lærer i en litt rolig engelsk landsby. Han har to av sine barndomsvenner der, og ei ung jente som leietaker i boligen sin. Livet går i sin vante tralt, helt til han mottar en et brev med et kritt og en kritt-tegning. Da skrus livet tilbake til 1986 da skumle ting skjedde i i en rolige landsbyen. Forferdelige ting som skjedde på den tiden rulles opp, med flere drap. Og i tillegg er kritt-tegninger veldig sentrale i det som skjedde da. Disse to hendelses-løpene blir presentert for leseren i annenhvert kapittel. Egentlig et...

M ai kom og gikk for min del, og når det kommer til lesingen var det ganske begredelig. Jeg ble så glad sa jeg oppdaget Søsterklokkene av Lars Mytting på mai-salg og kjøpte den første dagen. Men gleden ble kortvarig, for denne boken fenget meg ikke i det hele tatt. Historien om Astrid Hekne de to beilerne, presten og arkitekten og det som skjer når stavkirken med to viktige kirkeklokker skal rives ned planke for planke og bygges opp igjen i Dresden i Tyskland ble rett og slett for kjedelig. Og denne brukte jeg nesten fire uker på, så kanskje skulle jeg ha lagt den bort. Men andre halvdel var bedre enn den første delen. Ellers ble mai preget av salg i forskjellige former for meg. Kjøpte også fjorårets bok av Vigdis Hjorth på salg, i tillegg til to strikkebøker. Og som om det ikke var nok så solgte jeg leiligheten min i Oslo. Så her gikk det slag i slag. Nå er det bare å få overlevert nøklene i leiligheten som har stått tom en stund og føle at den "børen" er over. ...

Denne ble jeg ferdig med 30/4, men rakk ikke å skrive om den da, så derfor ble det i mai istedet. Men boken likte jeg godt. Ivana blir kontaktet av Kaja. Hun er forlovet med Jostein som er utro med Sunniva. Hun vil at Ivana skal bli venninne med Sunniva og betaler henne godt for at hun skal bli det og så få Sunniva til å slå opp med Jostein. Ivana har all tid i verden, da hun ikke har fast jobb og bruker tid på å søke på Teaterhøgskolen, hvor hun ikke har kommet inn så langt etter flere forsøk. Ivana begynner på treningsstudio og går på samme tider som Sunniva og blir venninne med henne sakte men sikkert. Etterhvert blir de gode venninner også, og Ivana får problemer med å gjennomføre det som Kaja har "ansatt" henne til. Victoria Durnak har skrevet en historie om noe som jeg ikke klarer å sette meg inn i, men allikevel synes jeg at boken er god. Durnak skriver godt, og til tider er det humoristisk også. Virker litt forvirrende med alle navnene i starten, men det ødel...

T il tross for mange fridager i april, så leste jeg ikke så mange bøker, men det kom av at jeg var mer sosial på grunn av tur hjemme og påsken. Da blir det mer skravling og strikking og mindre lesing. Derimot var jeg veldig fornøyd med de bøkene jeg leste. Svikne dagar av Elena Ferrante var min første bok av denne forfatteren som mange har trukket til sitt bryst. Boken som handler om Olga som blir forlatt av sin man til fordi han har truffet ei veldig ung og ny kjæreste. Språket er så bra og historien så bra fortalt at en ble veldig grepet av boken. I anledning påsken så leste jeg en krim, og det ble Camilla Läckbergs foreløpig siste bok om Falck/Hedström. Den var god, men jeg syntes hun trekte historien litt langt med den ene tilståelsen etter den andre. Så litt strammere redigering så hadde dette vært hennes beste, mener jeg. I går fullførte jeg en bok som jeg fikk som leseeksemplar av Flamme Forlag. Victoria Durnaks bok: Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. var morsom, sprø og...

Nå i forbindelse med påsken og Heddas boksirkel Bokhyllelesing , så tok jeg frem den tiende krimboken som Camilla Läckberg har skrevet om Erica Falck og Patrick Hedström. Hun forfatter, han politimann, men tilsammen (og med Patricks kollegaer), så løser de alle slags kriminalsaker i Fjällbecka. Denne gangen er det en 4 år gammel jente som blir funnet drept, på nøyaktig samme sted som en fire årig jente for 30 år siden. Begge bodde de på samme gård, og begge var det like kvikke. I tillegg så ble to jenter på 13 år dømt for mordet for 30-år siden. Den ene, Helen, bor fremdeles på hjemstedet, mens den andre, Marie, er en filmstjerne som vender tilbake for første gang på 30 år. Er det det tilfeldig? Og Erica skal skrive om det gamle mordet, og leter selvsagt etter paralleller. Dette er en bra kriminalroman, for samtidig som ugjerningen rulles opp, så får vi høre om privatlivene til de rundt ekteparet Falck/Hedström, og det er alltid morsomt å lese. Det jeg derimot har en innvending t...

Altså, dette er den første boka jeg har lest av Elena Ferrante og la meg si det med en gang, jeg ble ikke skuffet. Denne boken var en av mange på Mammutsalg, og jeg er veldig glad jeg kjøpte denne. Boken handler om 38-årige Olga, som lever et familieliv i Italia med sine to barn på ti og sju år og mann Mario. Når boken starter så begynner det med at Mario vil skilles, han har funnet seg en ny kvinne. Etterhvert kommer det frem at det er ei ung jente på 20 år som Mario var privatlærer for, for fem år siden. Det gjorde dette ekstra tungt for Ola, som nå ble sittende med to unger, en hund og alt det andre som følger med i en husholdning. Og en varm sommerdag i august, noen måneder etter bruddet er det i ferd med å gå aldeles galt, da sønnen blir feber syk og hunden dør av forgiftning og hun ikke greier å åpne døra ut av leiligheten. Hun blir reddet av naboen sin, som ringer på og lurer på om alt er OK. Fra den dagen slutter Olga å synes synd på seg selv, men heller jobber med å ...

Mars ble en måned hvor jeg leste tre bøker av kvinnelige forfattere hvorav to er norske og to helt nye forfatter for meg. Og her er oppsummeringen: Mars startet med et smell, da jeg leste Maria Kjos Fonn sin bok Kinderwhore, om den forsømte jenta Charlotte. Dette er en bok som kom på kortlista til årets Bokbloggerpris, og det kan jeg skjønne. En utrolig god bok. Etterpå kastet jeg meg meg på Elidas lesesirkel om å lese 1001 bøker en bør lese før en dør, og kategorien denne gang var å lese ei bok på den listen som var skrevet av kvinner. Jeg valgte meg Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, en bok som sto i bokhylla også. Den er ganske aktuell om dagen, også på grunn av TV-serien som er laget. Dette var også en bok jeg likte godt, av en forfatter jeg ikke har lest noe av fra før. Deretter begynte jeg på Jeg vet meg et land av Victoria Bø, men det ble en langdryg affære. Jeg ble ferdig med boken, men den brukte jeg nesten to uker på. Jeg har i år bestemt meg for å fullføre bø...

Jeg leste Victoria Bø sin forrige bok "Adresse Alberta", som var en bok jeg likte godt. Derfor gledet jeg meg til å lese hennes nyeste bok "Jeg vet meg et land", fordi jeg hadde forventninger om en historie som jeg kunne like. Men der tok jeg feil, for dette ble for meg en litt langdryg affære, som jeg brukte to uker på. Liker ikke å legge fra meg bøker som ikke er ferdig lest, selv om det har skjedd en del ganger de siste årene. Denne boken handler om musikeren Eilif Abelsen og hans vinter og vår i 1941. Der han reiser fra en Oslo som er invadert av tyskerne til Valdres hvor han får jobb som organist. Men han sliter med helsen, er lungesyk og svak, men føler han har vanskeligheter med å stole på folk, da moren hans gifter seg med en nazist og broren melder seg inn i NS. Han har med seg noen brev opp til Valdres som ikke må komme i feil hender og det har han store bekymringer for, da de ikke må komme over i feil hender. I tillegg er han forelsket i studenten As...

Fordi Elida har startet med 1001-lesesirkel, om tidligere var noe Line driftet, så kastet jeg meg på mars utfordringen som var å lese en 1001 bok skrevet av kvinner. Hedda, som driver bloggen Boktanker , har en kategori i mars i sin lesesirkel om å lese en bok fra bokhylla av en forfatter som ikke kommer fra Europa, så også der har jeg et kryss. Men dette er en spesielle bok, en såkalt dystopi, som kom ut i 1985, men som de siste årene har blitt aktuell igjen på grunn av filmatiseringen av HBO og også måten Donal Trump driver sin politikk, men å ønske å sette opp en mur mellom USA og Mexico. Hovedpersonen er tjenerinnen Offred som bor i et hus med et barnløst par og deres tjener, der lever hun for å bli gravid med mannen og være rett og slett en fødemaskin. Kan hun ikke bli gravid så kan hun rett og slett bli hengt i verste fall, men også stemplet som Ukvinne, Det er ganske tøffe kår Atwood tegner opp, og kvinnene har ingenting de skulle ha sagt, og får ikke ha egne penger elle...

Denne boken kom på kort listen til Bokbloggerprisen i romanklassen, og da satte jeg med på reservasjon på e-bib. Det tok bare noen timer før den ble ledig og jeg kunne lese den, og dette var en drøy leseopplevelse. Boken er veldig god, det må jeg si, men historien er så vond og grusom at jeg hadde nest lyst til å legge den fra meg. Jeg gjorde ikke det, og med den slutten som er i boka, så er jeg glad jeg leste den ut. I Kinderwhore møter vi Charlotte, først som sjuåring som bor sammen med sin mor. Hun lar datteren gå for lut og kaldt vann mens hun selv får dagene til å gå ved å ta piller, sove og stadig ta med seg nye menn hjem. Charlotte er flink, greier seg godt selv, har venner på skolen og greier seg veldig bra i timene, helt til hun blir tolv år og en av morens kjærester misbruker henne. Og derfra går det nedover med henne. Hun tar piller fra moren, drikker alkohol, skulker skolen, og prostituerer seg.  Hun kommer innom fosterhjem og diverse institusjoner, men det er fø...

I februar leste jeg ut fire bøker og har en som blir ferdig i løpet av morgendagen, så jeg føler at februar forsatte på samme gode måte som januar. Jeg leste ut Jørn Lier Host sin "Det innerste rommet", en krimbok som jeg likte godt. Fortsatte med en bok jeg fant på e-bib av Brit Bildøen "Tre vegar til havet". Det er en bok som mange har løftet frem på slutten av fjoråret, men den ble ikke noen innertier for meg. Øystein Orten sin bok "Aldri kome tilbake" var en fin bok fra Samlaget. Det er en sterk bok om noen som aldri slutter å lete men også om svik og skyld. Det var absolutt en opptur i februar. Så rakk jeg å lese om Skijentene som er best i verden også, før VM satte i gang. En bok jeg likte, men så er jeg svært interessert i ski-sport også da :) I forbindelsen med Bokbloggerprisen, så lånte jeg to bøker som er på kortlisten til romanklassen. Jeg har begynt å lese Kinderwhore av Maria Kjos Fonn. En bok som slo meg fullstendig ut i starten, men so...

Før helgen ble jeg ferdig med denne boken: Skijentene - best i verden. En bok jeg lånte på e-bib og som var veldig lettlest, men som jeg likte. Og la oss ta det med en gang, grunnen til at jeg likte boken veldig godt er på grunn av min store sportsinteresse. Jeg liker å lese biografier om sportfolk, og historier som dette om skijentene.  Hanna Nordberg har skrevet en informativ bok som starter fra skijentenes spede begynnelse da Ingrid Wigernæs fikk lov til å konkurrere, og da de slo igjennom for alvor under OL i 1968 med gull på 3 x 5 km stafett. Hanna Nordberg skriver om de litt kjedelig 70-årene  og fram til 1982 da medaljene var få. Men under VM på ski i Oslo i 1982 ble det flere gull på Berit Aunli og de tok med stafettgullet i tillegg, og det var til tider ganske bra med noen VM-medaljer og OL-medaljer, frem til Bente Skari kom og dominerte frem til hun la opp i 2003. Men da sto Marit Bjørgen klar til å bli tidenes ski-jente, og nå er det Therese Johaug som har ov...