mandag 13. september 2010

Den ulende mølleren av Arto Paasilinna

Nok en gang har jeg lest en Arto Paasilinna bok, en bok jeg fant på bakgårdssalget. Også denne boken, "Den ulende mølleren" likte jeg godt, og må si den kommer på andre plass av de jeg har lest av Paasilinna, "Den elskelige giftblandersken" er fremdeles best i mine øyne.

Den ukjente mølleren heter egentlig Gunnar Huttunen, som kommer til en nordfinsk bygd rett etter 2de verdenskrig. Han kjøper den gamle mølla i bygda og setter den i stand. De andre i bygda tror han er gal, men det er han ikke. Han har en "svakhet". Møter han motstand må han ut i skogen for å ule. Dette forstyrrer nattesøvnen til bygda og de har etterhvert ett mål: Å få erklært Gunnar Huttunen sinnsyk og få han sperret inn på galehus. Etterhvert blir dette en kamp mellom Gunnar og beboerne i bygda.

Det er jo et alvorlig tema i alt det humoristiske og artige som Huttunen kommer opp i. Jeg leser med et smil om munnen og synes samtidig veldig synd på han. For hvordan skal han som skiller seg litt ut, klare å bli akseptert blant de trangsynte i bygda som mener at deres måte å leve på er den som er akseptabel? Den ulende mølleren er nesten dømt til å tape, der han etterhvert kjemper i ødemarken og bygger leirer som blir sabotert av de som leter etter han.

1 kommentar:

  1. Og om noen dager kommer en helt splitterny Paasilinna bok ut :-), handler om en bjørn og en prest? tror jeg, men det kan vi sikkert prate mer om i morgen :-)

    SvarSlett

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokblogge...