Jeg kan si det med en gang, hadde det ikke vært for blogger, så hadde jeg aldri plukket opp denne boken på Mammutsalget i år. Og tenk hvilken perle av en bok jeg ville ha gått glipp av! Omslaget til boken er veldig fint, og det er bokens tema også; å ta vare på hverandre. Et gammelt ektepar reiser fra landsbygda i Sør-Korea og inn til Seoul for å besøke den ene av sønnene deres. Mannen er alltid to skritt foran kona, men vant til at hun henger med. I det mannen går ombord på toget på jernbanen i Seoul, så rekker ikke kona å komme seg med før dørene klapper sammen, og kona/mamma er bort. De fire barna og mannen leter desperat etter henne og henger opp etterlysningslapper etter henne, men hun er og blir borte. Med mamma borte, så begynner barna og mannen på å tenke på hvem mamma var, hun som tok vare på alle. Hun som alltid var der og de tok henne for gitt. Den ene av døtrene var forfatter, men hun visste ikke at moren var analfabet. Men moren fikk folk til å lese hennes bøker for...