fredag 30. august 2013

Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

Dette var en UHYGGELIG god bok! Uhyggelig skriver jeg fordi det var mye uhygge i denne boken, og faktisk ga den meg pusteproblemer underveis. Men god, det var den!

Erika er en politikvinne i Stockholm som blir mishandlet av sin mann , politimannen Göran. Hun bortforklarer blåmerker og benbrudd med all verdens hjemme-ulykker for at ingen av kollegene skal merke noe. En kveld, etter å ha bli mishandlet, greidde hun å rømme til ei venninne i Göteborg. 

Der for hun vikariat hos politiet, men er hele tiden på vakt for Göran som vil ha henne hjem. Han på sin side setter ut rykter om alkohol- og pillemisbruk i tillegg til at hun slo en av sine kolleger i Stockholm, bare for å gjøre hennes hverdag verre.

Erikas første sak i Göteborg er en forsvinningssak. En mann melder sin kone savnet da hun ikke kom tilbake fra et besøk hos sine foreldre. Når Erika da begynner å nøste i saken så er det mye "snusk" i Plan- og bygningsetaten som den forsvunne kvinnen jobbet i. 
Forsvinningssaken i Göteborg er bare en bi-historie i denne boken. Det er Erikas flukt fra den voldelige ektemannen og hvor engstelig hun er i hverdagen som er den virkelige historien. Ingrid Elfberg skriver virkelig godt og greier å skape en uhyggelig stemning og jeg leste og leste for å vite hvordan det skulle gå med Erika. Det var helt umulig å legge fra seg boken, og jeg er glad jeg tok den med hjem i ferien.

Andre bloggere som har lest boken er Karin, Anette og Randi

Takk til Silke Forlag for leseeksemplar.

søndag 25. august 2013

Lines lesesirkel - 1001 bøker

Drep ikke en sangfugl av Harper Lee

Denne boken kom ut i 1960 og ble raskt en bestselger og vant den gjeve Pulitzer-prisen i 1961, og boken ble filmatisert i 1962. "Drep ikke en sangfugl" er augustboken i Lines lesesirkel og er av mange karakterisert som tidenes beste roman. Boken er forøvrig den eneste Harper Lee noengang skrev og det overordnede temaet er rasisme.

Dette er første gangen jeg deltar i Lines lesesirkel og det er først og fremst fordi jeg har prøvd å lese boken før, men måtte legge den fra meg. Historien fenget meg ikke da, men det gjorde den nå. Faktisk likte jeg boken, men den er ikke den beste jeg har lest, allikevel ble den lest relativt raskt på en solseng på Kreta i 30 graders varme.

Bokens hovedperson og forteller er "Småen" Finch, som egentlig heter Jean Louise. Hun har akkurat begynt på skolen når boken starter og skildrer sin hverdag med broren Jem, deres advokatfar Atticus Finch og deres svarte hushjelp, og handlingen er lagt til sørstatene i 1930-årene.

Hovedhandlingen er at faren forvarer en farget mann som har voldtatt en hvit kvinne. Dette er det dødsstraff for i sørstatene i 1930 årene, og i den lille byen Maycomb er det lynsjestemning. Familien får høre det etterhvert som det nærmer seg rettsaken og de synes det er vanskelig når stygge ord hagler rundt dem. Barna stiller spørsmål ved hvorfor faren må forsvarer den fargede mannen og får til svar at alle trenger en forsvarer, så særlig når en sannsynligvis er uskyldig.

Historien er fin og trist, men minner meg om en TV-serie som gikk på NRK på 1990-tallet som het "En vakker dag". Serien som jeg husker det er en far, to barn og en farget hushjelp, stemmer ikke det?

Alt i alt var dette en fin leseopplevelse og synes at dette sitatet fra faren da han gir barna to luftgeværer som bursdags gaver er så fint: "Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl".

PS: Knirk har gjort meg oppmerksom på at den fargete mannen ikke voldtok den hvite kvinnen, men var anklaget for det og ført til retten. Når favorittbloggere korrigerer meg, da tar jeg det på alvor :)

onsdag 21. august 2013

Valgets kvaler :)

Nå skal jeg hjem til mor og jeg MÅ ha med meg bøker selvsagt. Vet ikke helt hvilken jeg skal lese, men disse to blir med i kofferten i tillegg til "Øyer i hjertet" som jeg også leser, en bok jeg fikk av snilleste Rose-Marie.
"Frost i mai" fikk jeg av av en annen snill bloggkollega, nemlig Elin og fra Silke Forlag fikk jeg "Til døden skiller oss ad", en bok jeg er veldig spent på. Men hvilken jeg skal starte på og lese i ferien er jeg ikke sikker på enda :)

lørdag 17. august 2013

Bokpakke :)

Det er noe som heter borte bra men hjemme best og slik føler jeg det nå :) Har hatt en strålende ferie på Kreta med sol og 30 graders varme i to uker. Men det er godt å komme til litt kaldere vært. 18-20 grader og sol på Østlandet er aldeles nydelig.
Men vel hjemme fikk jeg denne bokpakken fra Silke Forlag og jeg gleder meg spesielt til å lese "Til døden skiller oss ad". Leste Ingrid Elfberg forrige roman, "Se til meg som liten er" og den var veldig bra. Karin Brunk Holmquist er vel som før, men "Før flommen tar oss" virker spennende.

torsdag 15. august 2013

Biografi-lesesirkel II

På gyngende grunn - Samtaler med Odd Børretzen av Niels Chr Geelmuyden

Biografi-sirkelen er noe en må ta på alvor, for da jeg tenkte å sluntre unna denne gangen på grunn av ferie og en annen lesesirkel bok så var ikke det grunn god nok. Det var selveste Moshonista som mente det, en blogger jeg har stor respekt for, og jeg kjøpte sporenstreks den tynneste e-boka jeg fant i kategorien "Biografier - forfattere" på Bokklubbens sine sider. Og det ble denne boken, "På gyngende grunn. Samtaler med Odd Børretzen" av Niels Chr. Geelmuyden. 

Odd Børretzen ble født i 1926 og døde i 2012, så det er en voksen mann jeg leste om. Han var forfatter lenge før han utgav musikkalbum. Hans første bok var en barnebok som het "byen er en brannbil" som kom ut i 1959. Det var var først i 1974 han kom ut med sitt første musikkalbum, og det er som artist han er kjent som, først og fremst.
Jeg må si jeg trodde denne boken skulle gå mer inn på Odd Børretzens 78-årige liv. Grunnen til at jeg skriver 78 når han ble nesten 86 år er at boken ble skrevet sommeren 2005. Boken er for det meste samtaler omkring livet og døden.

Selvsagt ble Odd Børretzen formet av sine kristne foreldre i barndommen og krigen i ungdomstiden. Men allikevel kunne jeg ha tenkt meg å lese mer om hans barndom, da han var uheldig å ta livet av en katt, da han og noen kompiser stjal en bil under krigen og måtte gå fra Sollihøgda og til Oslo da bilen streiket. Noen små historier som det sikkert er flere av som jeg hadde likt å lese.

Noe annet som opptok han denne sommeren som også blir beskrevet i boken er at han er alene etter 30 års samliv med Eva. Han kan ikke forstå at det er av interesse for andre, og føler seg litt på "gyngende grunn" når han i en alder av 78 år var blitt singel.

Det kommer frem at angst og skepsis ofte har forfulgt Børretzen. Slik jeg oppfatter han i boken virket han litt pessimistisk, og hadde ingen tro på platesuksessen som han og Lars Martin Myhre oppnådde. Som ung var han faktisk redd for å sove med åpent vindu i tilfelle rommet skulle være fullt av engler da han våknet.

Jeg likte å lese om Børretzen og synes det var spennende å lese hans tanker selv om det ikke var en ren selvbiografisk bok. Samtalene fant sted i båten hans og at boken ble hetende "På gyngende grunn" har da flere tolkninger ved seg. 

I følge Wikipedia så har Odd Børretzen som var glad i øl og vin sagt: Kroppen består av 94 % vann og enda er ikke avholdsfolket fornøyd". 

Og Moshonista, jeg får ikke linket for jeg er på Kreta, er det OK? :)

søndag 11. august 2013

Mysteriet mamma av Trude Lorentzen

Tidlig i sommer fikk jeg en mail journalist Trude Lorentzen i Dagbladet med forespørsel om jeg kunne tenke meg å lese hennes bok som kommer i august og heter "Mysteriet mamma". Jeg trodde hun var en bok-debutant, men det viser seg at hun ga ut en reportasjebok på Kagge Forlag i 2005 som het for "E6 en reise gjennom nordmenns liv". Boken "Mysteriet mamma" kommer forøvrig ut på Oktober Forlag. Jeg takket selvsagt "ja" til å lese boken, og den kom til meg i manus-utgaven, siden den ikke var ferdig trykket enda.

Og boken den ble lest ut i rekordfart, for dette var en veldig bra bok. Jeg vet hva som skjer, men allikevel må jeg lese videre, i denne vakre, triste og vemodige historien om Mia Skøien Lorentzen som tok livet sitt i midten av 40-årene. Og gjennom boken prøver forfatteren å finne svar på hvorfor hun valgte å ta sitt eget liv, Trude selv var bare 15 år den gangen.
Boken starter med at Trude prøver å rydde i eskene til moren på fars loft, men minnene bare strømmer på. Så begynner historien om moren som starter med hennes ankomst til verden. Ei jente som bodde på gården der Mias mor fødte under krigen levde enda, da Trude Lorentzen begynte med researchen til boken. Senere får vi lese om morens barne og ungdomsår og til hun treffer mannen i sitt liv, og han som skal bli far til hennes barn, på Universitetet i Oslo.

Det bildet som datteren tegner av sin mor er en livsglad dame som setter pris på datteren, jobben og livet. Mia ble skilt da Trude var liten, og fikk hovedansvaret for jenta tidlig. Og at det var god oppfølging er det ingen tvil fra historiene i boken, dette var en mor som så datteren sin. Alt gikk bra, helt til hun fikk psykiske problemer på grunn av et ustemt piano. 

Da var Mia inspektør på en vidergående og hun følte at hun sviktet i jobben sin da en av elevene skulle spille "Deilig er jorden" på et ustemt piano. 472 dager etter denne hendelsen, og flere innleggelser på psykiatrisk avdeling senere, tar Mia sitt eget liv ved å hoppe ut av 7 etasje på SiA.

At dette er sårt og trist for datteren kommer tydelig og klart frem i boken og det tar over 20 år før hun greier å gå igjennom morens esker på farens loft.  Boken er lettlest, og det er først og fremst fordi det er godt skrevet. Som personlig historie er dette ikke for "klamt" som slike bøker kan bli.

Mange vil nok kalle denne boken en "sidevender", jeg hadde i hvertfall vanskeligheter med å legge den fra meg. Jeg anbefaler boken.

torsdag 1. august 2013

August :)

Det er endelig august, selv har jeg har hatt en strålende vår og sommer, har aldri hatt så fin juli i Oslo på mange år blant annet :)

Men i morgen reiser jeg på to ukers ferie. Og jeg gleder meg!! Det skal bli så godt å slippe å sette på klokken til 06.00 hver dag. Så to uker i sol og varme det skal bli fint, men noen blogginnlegg har jeg planlagt allerede :)

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...