lørdag 16. mai 2009

Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø

På omslaget står det: En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Tilsynelatende uten forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som fikk han til å løpe? Hvem er han? Og er det egentlig noen som kjenner han?

To av de som ser på denne hendelsen, blant annet den kvinnen som ble kysset, er bokens hovedpersoner. Kvinnen er mannes elskerinne og den andre er hans datter, de løper ikke til for å hjelpe mannen, men går derfra. Men Selma Lønning Aarø lar leseren forstå hvorfor, da hun skriver hva de opplever før under og etter påkjørselen.

Boka har flere individuelle historier som henger sammen. Det handler om den gravide Helen (elskerinnen), om hennes foreldre (Georg og Marta), Alma (mannens kone) og Elvira (mannens datter).

Og alle disse er i ferd med å miste noe. Helen ser altså mannen hun elsker, men er gift med Alma, bli påkjørt, før hun får fortalt at hun er gravid. Elvira har mistet søsteren sin, og er nå redd for å miste faren. Alma mistet sitt pene ansikt i en brann og Georg mister Marta til Alzheimer og på den måten mister også Marta livskvaliteten uten at hun selv er klar over det.

Det står på omslaget at boka er en rørende og betagende fortelling om hvor lite man kjenner sine nærmeste og om ensomhet i fellesskapet. Og for eksempel visste ikke Helen far at Helen var gravid, før hun var høygravid, de to snakket jo aldri sammen, Alma snakket heller med sin vaskehjelp, fremfor å snakke med datteren.

Selv om det er en trist bok på mange måter, så kan jeg anbefale denne boka. Du får lyst til å lese videre for å finne ut hva som skjer med Helen, Elvira og mannen som ligger i koma, og de andre. Og den jeg fikk mest sympati med var Elvira. Hun føler at moren ikke elsker henne og at hun ønsket henne død fordi brannen ødela morens ansikt. Faren tok seg av Elvira, de var på turer i skogen og snakket sammen, men han ligger som sagt i koma. Og Elvira mistet sin yngre søster i kreft, og kommuniserer med henne ved å skriv brev. I tillegg mister hun sine beste venner og føler seg utenfor.

Og tittelen er en forklaring på hvordan en turist i Roma skal kaste en mynt i Trevi-fontenen dersom en ønsker seg tilbake.

5 kommentarer:

  1. Denne hørtes fin ut. Fikk lyst til å lese den. Jeg har aldri lest Aarø og det har jeg snart lyst til.

    SvarSlett
  2. Ja, denne var virkelig fin, men jeg kan også anbefale "Vil ni åka mera?" med samme forfatter.

    SvarSlett
  3. Etter å ha lest innlegget ditt setter jeg den opp igjen på sommerlisten min. Begynte på den, men ga meg. Men som sagt: nå skal den leses.

    SvarSlett
  4. Janke: Så rart at noen bøker er tregere å lese for andre - for denne boka leste jeg ut på noen dager, og det er sjelden det skjer! :-)

    SvarSlett
  5. Denne boken har jeg også lyst til å lese. Kanskje allerede i sommer :)

    P.S.: Takk for kommenatr i bloggen min :) Jeg har også gått der mange ganger. Er så herlig å sitte nede på piren/kaia :)

    SvarSlett

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...