søndag 29. august 2010

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese

Enda en gang har jeg lest en bok jeg har lest en gang tidligere, men jeg husket bare at jeg likte denne boken så godt, så jeg måtte bare lese den en gang til å finne ut om den var så bra som jeg husket den var for 10 år siden.

På bokens bakside leser jeg: På et middelaldertorv i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæringen.
Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? I flere hundre år har hemmeligheten ligget der, en hemmelighet som kan avsløre hvorfor paven drikker så god vin, og hvordan det en gang var mulig a kjøpe seg et kardinalembede for en altertavle og noen sekker vin. En dag finner en ensomm bibliotekar de glemte fortellingene.
Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten ig virkeligheten. Da bibliotekaren gir seg i kast med papirene fra Vatikanet, blir resultatet skjebnesvangert.
Vi lever i de tapte miraklenes tid.

Og nå ti år etter er boken kanskje enda bedre. Det er forskjellige historier i historien som veves sammen på en fin måte. Det er vanskelig å komme med noen bra omtale av denne boken, for det finnes mange av dem om en bare googler på bokens tittel. Men jeg vet allerede nå at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen!

1 kommentar:

  1. Nydelig bok. Jeg har ikke turt å lese den igjen, men kanskje jeg skulle...

    SvarSlett

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som ...