Prosten og hans forunderlige tjener av Arto Paasilinna
Arto Paasilinna har blitt en favoritt-forfatter i løpet av 2010, så jubelen sto nesten i taket da jeg fikk denne boken av Mettemor til jul. Men denne boken skuffet. Enten hadde jeg for store forventninger, eller så er det bare en kjedeligere bok...
Boken handler om den 50-årige prosten Huuskonen og og bjørnen som først blir kalt Dægern og etterhvert Faen. Huuskonen får bjørnen som gave på sin 50-årsdag fra innbyggerne i sognet der han var prost. Bjørnen var bare en bjørneunge og mistet moren sin i en ulykke i høyspentledningene. Huuskonen tar med seg bjørnen inn i huset, lar den sove inne, spise inne som et vanlig husdyr. Kona til Huuskonen takker for seg og reiser, biskopen griper inn og gir han permisjon og i det hele tatt - bjørneungen utløser at Huuskonen må si farvel til sitt gamle liv og begynne på nytt.
Og da begynner galskapen. På flere steder har jeg lest at dette er som en slags "roadmovie", og det kan jeg være enig i. De reiser til iskalde Russland, varme Malta og seiler med en båt som kan synke når som helst. Hele tiden er bjørnen med, og de vekker oppsikt overalt.
Det som jeg synes er litt kjedelig med denne boka i forhold til de andre er at det virker som om han gjentar seg selv. Jeg kommer nok til å lese flere bøker av finnen, men jeg kommer nok ikke til å glede meg like mye, dessverre.
Boka: Julegave
Dårlige bokopplevelser har vi nok alle opplevd. Jeg kan selv nevne: Michael Nyqvist - Når barnet har lagt seg
SvarSlettSynd at den ikke falt i smak!
SvarSlettEg leste/høyrte alle Paasilinnas oversatte bøker i 2010, også lånte eg denne i begynnelsen på månaden, men den skuffa meg og:( Har høyrt rykter om ny oversatt Paasilinna-bok, så det blir spennande:)
SvarSlettNå har jeg hørt den som lydbok - kjedelig!
SvarSlettEnig Solgunn, veldig kjendelig!!
SvarSlett