Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons
Omtale om denne boken leste jeg først hos Bokelskerinnen
som blant annet skrev at den kunne minne om Kate Mortons bok ”Tilbake til
Riverton”, noe jeg vil si meg enig i.
Boken starter med Elise Landau, ei ung jødisk jente i 1938
som bor i Wien. Når andre verdenskrig nærmer seg så må hun reise fra sine
foreldre og søster og skaffe seg arbeid som stuepike på den engelske
landsbygda. Borte fra overklasse livet hun levde i Wien, til å bli ei som ble
kommandert i. Elise havner på godset Tyneford, men savner sårt sin familie og
skriver lange brev til de i Wien og søsteren som har reist til USA med sin
mann.
Elise har med seg ett minne fra sin far forfatteren Julian
Landau, en fiolin med en fortelling i. Julian hadde tatt med seg fiolinen til
en filiolinmaker og fikk den demontert, la manuskriptet i fiolinen og monterte
den igjen. Fra moren operasangeren Anna Landau, fikk Elise med seg et
perlekjede. Disse to tingene er det kjæreste hun har og vokter det hver dag.
Livet på Tyneford var tungt for Elise i starten, men etter
hvert ble hun venner med de andre i tjenerstaben og med godseieren Mr. Rivers
og hans sønn. Det er vel ingen overraskelse å si at Elise forelsker seg i
sønnen. Jeg føler ikke at det er
hovedhistorien i denne romanen.
Det er Elises liv og forandring fra bortskjemt overklasse
jente i Wien til en selvstendig jente som tar ansvar for godset når krigen
kommer blant annet må de ta inn lotter på godset som jobber mot fienden. Og de forskjellige karakterene er også veldig
fine, spesielt må jeg trekke frem Mr. Rivers. Han var stiv og kjedelig i
starten, men alltid snill mot Elise. Han lot henne lese avisen når han var
ferdig med den blant annet. Og når krigen kom, var han med i gårdsarbeidet.
Mange har kritisert litt språket i denne boken, men det
var ikke noe jeg hang meg opp i. Den var litt omstendelig i starten kanskje, og
det tok lengre tid å lese den delen, enn siste halvdel som raste av sted.
Boken anbefales.
Andre bloggere som har lest boken (utenom Bokelskerinnen)
er:Lena (Les mye), Berit (Bøker og bokhyller). Bildet er lånt fra Cappelen Damm.
Boken: lånt.
Tusen takk for fin omtale:-) Jeg gleder meg mer og mer til å ta fatt på denne boken,virker som en fin bok.
SvarSlettHa en fin kveld:-)
Du kan bare glede deg Beathe, denne boken er veldig fin :-)
SlettNå gleder jeg meg virkelig! Fin omtale :) Sikkert et dumt spørsmål, men er det en tjukk bok? Ha en fin dag!
SvarSlettTakk Karete, det er vel verdt å glede seg :-) Og som Kindlejoy sier, den er på rundt 400 sider, som blir lest i en fei :-)
SlettEr kommet ca. midt i historien og nyter boka. Det "lokale" spåket er jo så jærsk som det kan få blitt, og jeg syns det passer så utrolig godt på landsbygda og blant tjenerne på Tyneford. Er fra Stavanger selv og føler veldig på akkurat språkdelen. (Vi syns jo at dem som bor på Jæren er bønder ;-) Gleder meg til fortsettelsen som jeg skal nyte til lunch idag. Karete - boka er på 400 sider. Og de syns jeg sålangt er lettleste.
SvarSlettHe-he, jeg skjønner at du liker dialekt delen da ja :-) Selv er jeg fra Nordmøre, men det var ikke vanskelig å forstå for det, og boken er lettlest men veldig fin.
SlettJeg synes også denne var lettlest, og et litt bedre språk enn hva man finner i mange andre, såkalte dameromaner. Men har bare lest den på engelsk. Fin omtale :)
SvarSlettTakk Bokelskerinnen :-) Jeg har ikke noe å utsette på språket, kun at den var litt mindre lettlest i starten, men det hang jeg meg som sagt ikke opp i.
SlettKjempefin omtale, Gro. Nå fikk jeg virkelig lyst til å lese denne romanen :-)
SvarSlettJa Silje, denne må du lese - den er så fin :-)
Slettfin omtale- og jeg liker at du trekker fram Mr. Rivers rolle- ser for meg flere skuespillere som hadde passet til rollen hvis boka skulle blitt filmatisert ;o)
SvarSlettHei Berit, vet du - jeg satt og tenkte på den når boka var ferdig "håper den blir filmatisert". Men jeg har ikke noen spesiell favoritt til rollen jeg altså :-)
Slett