Biografi lesesirkel X

Hjem av Anne Karin Eldstad

Denne runden har jeg ikke lest boken fra perm til perm, men heller bladd litt i den for å friske opp det jeg leste den gangen jeg faktisk leste "Hjem" av Anne Karin Eldstad. Jeg tør altså ikke å sluntre unna Ingalills biografisirkel, men neste år kan du komme med noe annet enn forfattere, det er så vanskelig! :)

Anne Karin Eldstad er en stor favoritt hos meg. Jeg har lest "Innhaug"-serien flere ganger, og bøkene om Julie har jeg også lest mer enn en gang. At handlingen er hentet fra hjemlige trakter liker jeg godt, og det skulle bare mangle at Anne Karin Eldstad ikke hentet inspirasjon siden hun er født og oppvokst i Valsøyfjord på Nordmøre.

Jeg gledet meg som sagt til å lese om Anne Karins liv, men denne boken falt som sagt ikke helt i smak. Den tar faktisk for seg mest av tiden frem til Eldstad blir 16 år og tar seg jobb som tjenestejente hos en riksmannfamilie i  Kristiansund.

Anne Karin mistet moren sin da hun var bare 12 år gammel, og dette preget henne gjennom ungdomsårene. Hun måtte ta morens plass på gården, og være den som lagde mat og holdt orden hjemme. Dette beskriver Anne Karin fint, men jeg klarer ikke helt å tro på at hun var helt alene om dette.

Språket er det ingenting å si på, hun greier å engasjere leserne sine, slik som hun har gjort gjennom alle sine bestselgere. Og som en liten morsomhet til slutt: Familien som Anne Karin fikk jobb hos som 16-åring kom med mann, kone, tre barn og tjenestejente til mine besteforeldre. De leide ut noen rom på gården til byfolk som ville på bygda om sommeren. Eldstad ble med den ene sommeren og var med på setra og kinna smør, Akkurat det syns jeg er litt morsomt.

Og siden hun er fra nabobygd så har jeg hørt nyss om at noen av historiene i boken er litt pyntet på, men for all del, Anne Karin Eldstads bøker fortjener å få nye lesere.

Bildet har jeg lånt fra Bokklubben og flere omtaler finner du hos Ingalill i dag.

Kommentarer

  1. Eg las den for nokre få år sidan, og då las eg den som ei rein skjønnlitterær bok. Eg er veldig glad for at eg las den innføre husets fire vegger då tårene rant. Idag husker eg ikkje kvifor tårene rant, men det var nok fleire årsaker.

    Innhaug-folket fekk eg i bursdagspresang av ein leseglad onkel for sikkert 10-12 år sidan, og las bøkene på videregåande. Idag liker eg best å slå opp ganske langt bak i den siste boka, og lese om Mons og kona hans, det er ein sterk historie.

    Har du lest Odel, Gro? Det er ei Elstad-bok eg liker veldig godt. Slektshistorie har alltid fascinert meg, kanskje fordi eg har ei så mangefasettert og stor slekt sjølv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker faktisk best bok en i Innhaugserien Elida, for historien om Oline og Peter (tror jeg han het), er så fin. Og så var det så trist siden han døde også. Historien om Mons og kona husker jeg ikke så godt, jeg husker mer hvordan Margret strevde stakkar.

      Jeg har lest Odel ja, den likte jeg veldig godt da jeg leste den, syntes den var vel kort da jeg leste den fordi jeg likte historien så godt.

      Men jeg gråt ikke da jeg leste "Hjem" :) Og egentlig har jeg litt vanskelig for å gråte av bøker, jeg blir mer rørt av store sportsprestasjoner enn å lese en bok. Men det finnes unntak Elida, for jeg gråt av "Idas dans" og "Regines bok" altså.

      Slett
  2. Helt riktig innstilling dette. Ingen unnasluntring mulig!
    Dessuten gis det en helt spesiell premie til de som har deltatt på 100 av 100. Det vil d vel ikke gå glipp av??

    Om Elstad: Du leste vel det teoretiske selvbiografiinnlegget til Marianne der hun forklarer alt om pynting og fiktive elementer i selvbiografiene. Intet er ekte under solen eller mellom permene, selv om det må være irriterende å vite akkurat hva denne pynting består i. Mine favoritter er Lenabøkene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, unnasluntring er ikke aktuelt. Gleder meg til premie i 2050 eller noe sånt, det er for tidlig om morgenen til at jeg gidder å finne ut når det er :) Den er mitt mål nå! :) Men da sitter jeg vel snart på gamlehjemmet og plager livet av de andre beboerne med snakket mitt :)

      Nei, jeg leste ikke Marianne sitt innlegg, det skal jeg gjøre. Men jeg synes at biografier skal inneholde sannheter og ikke pyntes på. Det er vel helt umulig og bare en drøm sikkert.

      Lena-bøkene har jeg også lest for over 20 år siden, og tror jeg var litt for ung for dem da, tror jeg ville ha likt de bedre nå.

      Herre med bart er neste kategori altså, der er det vel bare fantasien som setter stopper for hva en kan velge vil jeg tro :)

      Slett
  3. Jeg leste det meste av Eldstad før, på 80-tallet. Likte det da… Synd boka ikke falt helt i smak hos deg.
    Å finne forfatterbioer kan da ikke være så vanskelig?? Sigrid Undset, Knut Hamsun, Jens Bjørneboe, Agnar Mykle, Dag Solstad, Amalie Skram, Ragnhild Jølsen, pluss en drøss utenlankske.. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste mye av Eldstad på 90-tallet, da oppdaget jeg henne og ønsket meg bøkene hennes til jul og bursdag, og likte de veldig godt :)

      Anita...!! Hysj!! Nå virker det som om jeg ikke har anstrengt meg i det hele tatt for å finne en biografi (noe som er sant, siden jeg leser norsk på spreng!). Men nå har jeg fått gode tips til neste gang forfattere kommer opp, det er greit å få tips og her var det mye bra! :)

      Slett
  4. Jeg har bare lest Innhaug - bøkene og det begynner å bli veldig mange år siden. Så egentlig har jeg ikke noe særlig forhold til Elstad. Hva var det med denne boka som gjorde at den ikke falt helt i smak?
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes den var OK da jeg leste den, men så like etter at den var lest så fortalte mamma om mange av historiene, at de var pyntet på. Fordi noen vi kjenner har gått i klassen til Anne Karin, og de kunne fortelle at dette stemte ikke helt. Det er hovedgrunnen.

      Men i tillegg hadde ikke denne boken den samme magien som Innhaug-serien og Julie-serien, så det ble bare en passelig leseopplevelse, dessverre :)

      Klem

      Slett
  5. Må beskjemmet innrømme at jeg ikke har lest noenting av Elstad...(heller)... Livet er langt -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Marianne,det er mange forfattere jeg heller ikke har lest noe av, og som deg tenker jeg..., livet er langt :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri