Inn i elden av Aina Basso

På Bokbloggertreffet i september lå denne boken av Aina Basso på byttebordet. Den ble med meg hjem, men ble stående i hylla lenge, helt til vi nå skal lese Aina Bassos "Finne ly" til bokbloggerprisen, da tenkte jeg det var en passende anledning til å lese hennes nest siste bok også.

"Inn i elden" har handling som foregår rundt 1620. På den tiden var det ikke sjelden at kvinner som kunne og visste mye ble sett på som trollkjerringer og brent på bålet, noe vi får høre om her også.

Boken har to hovedpersoner. Den er den fattige Elen som bor sammen med mor si og sin bror Minus. Moren blir besøkt titt og ofte av kvinner som trenger hjelp, blant annet til å stoppe blod og menn som trenger litt varme for en natt, for å si det sånn. Elen har i hvertfall mange halvbrødre som har reit ut av barndomshjemmet og funnet seg arbeid. 

Hun andre hovedpersonen er rike Dorothe, hun er bare 16 år (det samme som Elen) og bør i København. Hun blir gift med en langt eldre mann fra Norge, og reiser med han fra sitt beskyttet liv til et mer tøft liv i Vardø.

Livene til Elen og Dorothe krysses til slutt, og det på det mest dramatiske vis, men Aina Basso klarer å skrive det så fint. Hennes språk er så nydelig og poetisk og en fryd å lese, og jeg gleder meg til å lese "Finne ly" også.

Mange bloggere har lest boken og likt den, her er noen linker: Mari, Ann Helen, Silje, Eli, Solgunn, Elin (Av en annen verden), Elin (Bokelskerinne), Kari, Tine, Anita, Beathe og Tone.

Kommentarer

  1. Denne er så fin, og vond. Jeg klarer ikke helt å riste av meg forestillingen av det grusomme, at vi har brent mennesker på bål her i verden, bare fordi de var annerledes eller hadde gjort noe naboen ikke likte. Så mange skjebner, det gjør vondt i sjelen bare jeg tenker på det.

    SvarSlett
    Svar
    1. At dette er en fin og vond bok er jeg enig med deg i Mari. Det er helt uforståelig at det finnes mennesker som bestemte at noen skulle brennes på bål fordi de var annerledes. Men tenk også på torturen i forkant: strekkbenken, svovelmerking blant annet.

      Men Aina Basso skriver så fint! Jeg har lest de tre første bøkene hennes og de er veldig gode alle tre!

      Slett
    2. Ja, hele prosessen var grusom. Det fleste ville latt seg friste til å tilstå for å slippe videre tortur, uff.

      Slett
    3. Og hvis du ikke tilsto så slengte de deg på vannet og så om du fløt. Fløt du, da var du ei heks, fløt du ikke så druknet du. Så uansett var du "lost" om du fikk en mistanke på den tiden! Grusomt å tenke på at det skjedd, må bare si det enda en gang.

      Slett
  2. Jeg er så glad i Aina Bassos bøker, ikke minst fordi hun skriver bøker som denne. Jeg er helt enig i at den er fin og vond på samme tid. Med et nydelig språk og en skikkelig medrivende historie.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig med deg Astrid-Terese, bøkene til Aina Basso har sterke historier med et nydelig språk. Nå gleder jrg meg til å lese "Finne ly" :)

      Slett
  3. Aldri hørt om boka før, høres spennende ut. Jeg er veldig dårlig til å lese norsk, sjelden jeg også finner noe jeg liker blant norske forfattere. Kanskje jeg burde lese bøker av denne forfatteren en gang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boken er veldig lettlest Elin, så ikke bli skremt selv om det er på nynorsk. Og Aina Basso er ei av de beste forfatterne jeg vet om som skriver på nynorsk. :)

      Slett
  4. Jeg er så glad for at jeg har kommet over "nynorskangsten" min, og derfor har lest bøkene til Aina Basso. De er utrolig fine, og jeg kan ikke si annet enn "gled deg til Finne ly" :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig bra du har kommet over nynorskangsten Tine, for det er mange fine bøker på nynorsk og Aina Basso's sine er noen av de fineste :)

      Slett
  5. Jeg har lest alle bøkene til Basso, men denne er definitivt min favoritt. Handling og språk er så fiint i den boken (men det er det jo i de andre bøkene også da). Jeg synes forøvrig at det er litt komisk at det finnes noe sånt som nynorskangst. Jeg tenker ikke over hvilken målform bøkene er før jeg leser dem - og ikke alltid da heller. Norsk er norsk, men nynorsk er hakkt mer lyrisk og vakkert da (subjektiv? Neei..)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest den siste av Basso, men jeg likte denne veldig godt, og kanskje best av de tre jeg har lest av henne :) Jeg kan forresten skjønne de som har nynorsk-angst for det hadde jeg før også, selv om jeg er oppvokst et sted hvor nynorsk er hoved-skriftspråket vårt :)

      Og jeg er enig med deg, nynorsk er mer lyrisk og vakkert enn bokmål :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri