Biografi lesesirkel XVII

Spiral av løgner - Lance Armstrongs fall av Juliet Macur

2016 starter med at jeg fikk velge kategori i Ingalills biografi lesesirkel, og siden jeg er veldig glad i sport, så ble kategorien ganske enkel. Tenkte å lese om Zlatan, men siden jeg hørte at både Ingalill og Elisabeth tenkte å lese den, gikk jeg i bokhylla og plukket fra historien om Lance Armstrongs fall fra da han var en bejublet syklist til å bli sportens største juksemaker.
Lance Armstrong er syklisten som ble verdensmester i Oslo, før han var 22 år. Han var sønn til Linda som oppdra han alene og han var et supertalent. Det gikk noen år, han tok bronse i OL 1996, men var ikke frisk. En tur til legen viste at han hadde testikkelkreft med spredning og prognosene var dårlige. Allikevel mindre enn tre år etter diagnosen vant han den første av i alt sju strake Tour de France titler.

Han vant i 1999, året før var et skandale år i Tour de France fordi da ble veldig mange tatt i doping. Men med Armstronsgs historie og seier så var TdF berget, en suksess, men så var alt basert på løgn og juks!

Det å lese denne boken har gjort meg sint. Jeg har vært rett og slett forbannet på Lance Armstrong, over at noen faktisk lyver, manipulerer, betaler seg ut fra problem på den måten som han gjorde. Det er en utrolig god bok om en er litt interessert i sport, men en kan bli forbannet som jeg ble. 

Jeg har brukt lang tid på å lese boken, og jeg har blitt sliten av å lese den. Det har vært mye doping terminologi, men aller mest er jeg sliten av å tenke på hvor mye jobb de la i det å skjule jukset og at jeg har blitt lurt!. Det var som å lese om mafiaen - rett og slett.

Jeg har ikke så mye annet å si enn at denne boken fikk frem sinnet, fikk meg sliten og jeg er glad det finnes modige folk som sto opp og sa sannheten om hvordan Lance Armstrong oppnådde alle seirene på sykkel, og at Juliet Macur skrev boken.

Les om flere omtaler hos Ingalill her. Og jeg har lånt bildet fra Platekompaniet.

Kommentarer

  1. Uff ja--- bøker kan både glede og provosere. Holder for meg å lese innlegget ditt, boka frister ikke. Armstrong go home. Det er så mye dritt i toppidrett og i det hele tatt der det er mye penger å hente..
    Ha en fin dag, håper du får et mer oppløftende biovalg neste gang:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Armstrong go home og skam deg!! Men boken var god - det var bare det at sannheten som kom frem provoserte og provoserer meg enda! Det er mye dritt idretten ja, men noen idretter er verre og det er denne boken et godt bevis på.

      Neste gang skal jeg lese om Rod Stewart, han er en rockemusiker leste jeg på Wikipedia, og siden jeg har boken går jeg for den :)

      Slett
    2. Joda, Rod var vel litt glamrocker han også på 70-tallet, ikke veldig glam, men litt.. og stemmen var hås og rockete, jeg likte mye av musikken hans.:) Tonights the night feks, er en sånn fin danselåt.:)

      Armstrong kunne holdt seg til månegang.;) (nei, da tulla)
      Ja, det er nok mye dritt i mange idretter..

      Slett
    3. He-he, jeg tenker på Rod Stewart som en puddelrocker :) Eneste sangen jeg kjenner til er Sailing...

      Armstrong, jeg spyr av den mannen!! :)

      Slett
    4. Joda, litt glampuddel? (uten rød sløyfe)

      Slett
    5. He-he, gleder meg ihvertfall til å lese om han :)

      Slett
    6. Ja, det skjønner jeg. Han har hatt samme hårsveisen helt frem til nå, enn det.. :) Så ham i Skavlan for ikke så mange uker siden.

      Slett
    7. Ja, og den hårsveisen er ikke så veldig fin heller..., men han holder på imaget sitt da :)

      Slett
    8. Nei, da er sveisen til Keith Richard (han tenker jeg at jeg velger til rockerunden)- artigere.;)

      Slett
    9. He-he, ja det har du rett i Anita :)

      Slett
  2. Den Armstronhistorien er så omfattende, at den er vanskelig å tro. Ikke bare juks. Men organisert juks, bøllete oppførstel, trusler, løgner og en arroganse, som ingen ville kjøpt at det vært fiksjon. Man kunne ikke laget en film om sykkeljuks på dette nivået - for alle ville fnyst av overdrivelsene. Jeg ordinerer gammeldagersykkelboka jeg leste. Den vil plastre såret!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, tenkte jeg litt på, at denne historien er for utrolig til å være sann, for det er alt det andre i tillegg til jukset som er så vanvittig! At det går an å oppføre seg på den måten, og at han kan se mennesker i øynene igjen, det er en helt vanvittig historie på alle måter.

      Den gamledagerssykkelboka er vel på engelsk, og da leser ikke jeg - jeg leser kun på norsk :)

      Slett
  3. Stod faktisk med ei Lance Armstrong-bok i handa då valet falt på Steffen Iversen, men tviler på at Armstrong var betre enn Iversen. Sykkel interesserer bare så lenge det er eg som sykler ;-) Betre lukke neste gong!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare bra du tok Steffen Iversen altså Elida, for den er mye triveligere enn Armstrong boka. Jeg gleder meg til neste gang, da er det Rod Stewart :)

      Slett
  4. Ein gong var eg ein stor beundrar av Lance Armstrong. Eg tykte han var ein fantastisk syklist og ein mann som kjempa for gode saker (kreftsak, kreftforsking, Livestrong). Då det vart avslørt at han var tidenes juksemakar vart eg så skuffa som eg nesten aldri har vore verken før eller sidan. Det gjer vondt enno inni meg berre eg tenkjer på det.
    Så eg skjønnar godt at du føler deg sliten og sint etter å ha lest om alt dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, jeg var også en stor beundrer og var super fan, men aldri har noen idrettsutøver skuffet meg så mye. Selv ikke Muhlegg under OL i 2002, for det var så åpenbart at han jukset.

      Kjenner faktisk større glede med lesing nå, nå som jeg ikke skal lese den boken mer. Har aldri følt på et sånt sinne til en bok jeg leser. Men journalisten har gjort en veldig god jobb altså :)

      Slett
  5. Er ennå ikke ferdig med å tenke på hva jeg synes om at Hushovd holdt skjult hva Armstrong fortalte han om dopingen, før Armstrong selv innrømmet at han hadde dopet seg til hun Opera W. Det er rimelig råttent hvor enkelt de tar det at de har jukset til seg ære og berømmelse og masse penger. Tror ikke jeg kommer til å lese boken om Armstrong.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er sant. Jeg har glemt at Hushovd hadde holdt skjult det Armstrong sa til han, også noe jeg ikke liker. Er helt enig at det er råttent at de har lurt seg til ære og berømmelse,men de blir heldigvis tatt til slutt fordi andre ikke klarer å tie stille om løgnene. Og det er jeg glad for! :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri