tirsdag 4. april 2017

Senteret av Victoria Durnak

Dette er første gangen jeg leser en bok av Victoria Durnak og det blir ikke siste gang. Jeg kommer til å lese hennes neste bok også, for denne var god.

Boken handler om den ung alenemor som flytter fra Oslo og han som skal bli far, men ikke ønsker å ha noe med babyen å gjøre, til Skien. Der bor hun i en leilighet og dagene består i å stå opp, ta med seg den lille på trilletur og hjem igjen.

Det er nokså tydelig at hun er deppa etter fødselen. Vil ikke ha noe med familien å gjøre, og det er noen som ringer og inviterer seg hjem til henne, men hun vinner alltid på unnskyldninger for å ikke være hjemme eller travel de dagene. Det virker som om det er noen i familien som vil se jenta. Jenta som faktisk er navnløs lenge.

Alenemoren ønsker heller ikke kontakt med andre mødre med barn på samme alder som sin datter. Men hun går på senteret hver dag og observerer de som jobber der og ønsker å bli venn med dem. Og når hun først møter noen som snakker til henne så er det noen outsidere. Det virker som om hun støter de "normale" og A4-menneskene vekk.

At jenta er ensom er heller ikke vanskelig å skjønne, når hun hele tiden går på senteret og ser på de som jobber der. Ved en anledning spør hun om den ene jenta i en butikk vil spise lunsj med henne. Jenta fra senteret takker ja, men utfra dialogen så syntes hun nok at dette var litt rart og gikk ganske fort.

Språket til Durnak er lett å lese. Hun skriver lavmælt, og det er litt trist, fordi en synes synd på alenemoren. Men forfatteren klarer å få frem en troverdig historie til tross for et tungt tema som fødseldepresjon og ensomhet er.

Takk til Flamme Forlag for leseeksemplar og Ann Helen har skrevet en fin omtale her.

2 kommentarer:

  1. Så fint det har blitt her. Føles som om jeg har oppdaget en helt ny blogg.
    Boka? Litt i Birgit Alm eller Eikemogata? Ikke sikker på om det er ei gate, hvis det er, jeg gidder vandre i riktig ennå. Blir så mange bøker av folk som virrer og ikke makter forholde seg. Aktuelt. Virklige. Og alt det der. Vet jeg må inn dit iløpet av året, men tror jeg sparer emnet til bokhøsten. Det kommer nok mange flere.

    (Prøvde å ta et 2017 tak på eBokBib idag, valgte ei bok, leste 100s før jeg oppdaget at den var fra 2012).

    SvarSlett
    Svar
    1. Og vips så endret jeg den igjen, fordi jeg ikke fant ut hvor jeg kunne se hvor mye jeg hadde blogget og etikkene raskt. Det ble jeg litt frustrert av :)

      Har ikke lest Birgit Alm, men dette var mye bedre enn Alt inkludert. Det var ingenting som irriterte meg her, sånn som i Eikemoboka. Den var frustrerende. Men jeg holder en knapp på denne og Kaldhol (i åpen klasse) så langt.

      Det var synd du ikke oppdaget at boken var fem år gammel tidligere, men kanskje den er verdt å lese allikevel?

      :)

      Slett

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...