Jeg vet meg et land av Victoria Bø

Jeg leste Victoria Bø sin forrige bok "Adresse Alberta", som var en bok jeg likte godt. Derfor gledet jeg meg til å lese hennes nyeste bok "Jeg vet meg et land", fordi jeg hadde forventninger om en historie som jeg kunne like. Men der tok jeg feil, for dette ble for meg en litt langdryg affære, som jeg brukte to uker på. Liker ikke å legge fra meg bøker som ikke er ferdig lest, selv om det har skjedd en del ganger de siste årene.
Denne boken handler om musikeren Eilif Abelsen og hans vinter og vår i 1941. Der han reiser fra en Oslo som er invadert av tyskerne til Valdres hvor han får jobb som organist. Men han sliter med helsen, er lungesyk og svak, men føler han har vanskeligheter med å stole på folk, da moren hans gifter seg med en nazist og broren melder seg inn i NS.

Han har med seg noen brev opp til Valdres som ikke må komme i feil hender og det har han store bekymringer for, da de ikke må komme over i feil hender. I tillegg er han forelsket i studenten Astri, som er fra en fin familie, men han har problemer med å være helt ærlig i den relasjonen, da misforståelser oppstår.

Alt i alt var dette en seig historie, og karakterene kom liksom ikke frem, jeg håpet at det skulle bli bedre lenger frem i boken, når historien fikk satt seg. Dette var et leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.  To andre bloggere som har lest boken og likt den er Tine og Åslaug.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Anne Karin Elstad et portrett (som hennes dager var) av Hilde Hagerup

En kort oppsummering av "En sånn jente" og bittelitt om hva jeg synes