Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti
.JPG)
Boken starter med at samlivs-terapeuten Rebekka som akkurat har mistet sin yngre søster Marion, begge to adopert fra Korea til Norge da de var barn. Under en sørgemiddag hvor foreldrene har invitert venner av Marion, kommer en av vennene med forslaget om at Rebekka burde oppsøkte Marions biologiske mor. Vennen mente at også hun burde få beskjed om at Marion var død.
Rebekka fungerer dårlig i jobben og får permisjon og reiser til Sør-Korea for å finne bakgrunnen til seg og søsteren. I Korea velger Rebekka å bo hos en koreanske familie og blir dermed kjent med I-Sook og datteren. I-Sook går og bærer på en sorg over et barn hun adopterte som ung og ugift, for å ikke bringe skam over familien. Noe hun unngår å fortelle til sin datter og Rebekka, men nor som forfatteren avslører. Mye av faktene og personligheten til Rebekka er likt det som I-Sook har og en aner at det er en relasjon der, som aldri blir avslørt.
Rebekka finner ikke svar på hvem Marions mor var, men hun føler at hun kommer nærmere seg selv ved å oppsøke sitt fødeland. Gyldendal sier at det er en historie om mødre, søstre og døtre og om det å høre til. Og akkurat det synes jeg er en fin beskrivelse.
Det er en fin og lettlest roman. Jeg synes forfatteren skriver fint om det å sørge, samtidig som det ikke blir for klissete. I tillegg er det fine beskrivelser om hvordan mat blir lagd i Korea og hvordan de bor, noe som jeg synes er spennende å lese om.
Mange bloggere har lest og likt boken, blant annet: Beathe, Tine, Birthe, Isabella og Bjørg
Takk til Gyldendal for leseeksemplar
Takk for tipset. Jeg må visst oppdatere meg på hva jeg selv har lest av norske 2014-bøker snart!
SvarSlettDet er så mange fine bøker av litt ukjente forfattere, synes jeg og de må opp og frem. Jeg kommer nok til å lese Lindell og stiller, men prioriterer de ikke i høst :)
SlettTror jeg hengte meg opp i den relasjonen som nesten ble avslørt, og at navnet var så likt forfatterens eget. En fin bok, men unødvendig med sånne ting som tar vekk oppmerksomheten. Takk for linking :)
SvarSlettJeg tenkte også litt på at hun brukte deler av sitt eget navn i boken, men jeg ble ikke forstyrret av det. Selvsagt linker jeg :)
SlettJeg lot meg heller ikke forstyrre av at forfatteren brukte deler av sitt eget navn i fortellingen, og syntes egentlig at det gav ekstra spenning. I likhet med deg syntes jeg dette var en fin roman.
SvarSlettDette er en fin roman, og jeg ser fler har lest og likt den, det liker jeg! Og så er det så morsomt å lese gode bøker av debutanter, synes jeg.
Slett