søndag 28. september 2014

Rovdyret av Jan-Erik Fjell

I dag har jeg nærmest sittet pal for å lese ut "Rovdyret" av Jan-Erik Fjell. Jeg har lest de tre første bøkene i rekkefølge og likte "Tysteren" og "Hevneren" veldig godt, mens "Skyggerom" som bok nummer to var kjedelig. Og denne "Rovdyret" er også veldig god krim, selv om jeg har noen innvendinger.

Bokens etterforsker er Anton Brekke, som igjen er tilbake til Kripos etter at han ble suspendert for pokerspill i tiden mellom bok to og tre. Han blir bedt om å etterforske hvorfor Oscar Fiva ble dømt for mord på sin beste venn i 2006, når den "avdøde" dukker opp som et lik åtte år senere i Hirtshals.

Fiva har sittet uskyldig i fengsel i åtte år, og etterforskes det hva som egentlig skjedde da Oscar Fiva ble dømt.I tillegg går en leiemorder løs i Oslos gater som ingen i Kripos er klar over enda, men noe som gjør at jeg tror det kommer en bok til med Anton Brekke.

Dette er en bok som er lett å lese, det er mange cliffhangere, og korte avsnitt. Handlingen er lagt til nåtiden men har også tilbakeblikk på når Oscar møtte sin beste venn og deres samarbeid som narkoselgere før Oscar Fiva ble pågrepet og dømt. Dette gjør boken spennende, selv om det ikke er en original vri.

I tillegg er skrivemåten til Jan-Erik Fjell lett å lese, mange dialoger og mye humor, så også det gjør boken lett å lese, men den burde han vært kuttet ned noe. Boken er på nesten 500 sider, og det er i hvertfall 100 for mange. Noen dialoger, noen beskrivelser av møterom osv kunne ha vært strammet inn og da tror jeg handlingen hadde vært enda bedre og boken enda bedre.

Takk til Juritzen for leseeksemplar.

onsdag 24. september 2014

Elskeren av Marguerite Dumas

Etter at jeg ble kjent med Line så har jeg hørt uttrykket "1001-bok" ofte. En sånn bok er en bok som er på lista over 1001 bøker en bør lese før en dør, eller noe sånt. Jeg skal være fornøyd om jeg rekker 100 av de, og jeg har lest en nå nettopp.

Denne utgaven av "Elskeren" av Marguerite Duras fikk jeg av Rose-Marie. Jeg hadde den som tog-lektyre i forrige uke og jeg var litt småflau da jeg tok den opp på toget, men det er sikkert ingen som blir sjokkert over denne boken den dag i dag.

Boken er ganske kort, og det er en aldrende dame som ser tilbake på sitt liv da hun som femtenåring ble elskerinnen til en 12 år eldre søkkrik kineser i Indokina. Bokens hovedperson er en europeisk jente, fra en fattig familie hvor moren er ganske så på styr og oppfordrer datteren til å opprettholde forholdet på grunn av alle penge datteren får fra elskeren. I tillegg har hun to brødre, en eldre som er slem og ikke passer sin jobb blant annet og en yngre som er snill med dør tidlig.

Bokens hovedperson ser tilbake på livet sitt som ung og da hopper hun litt i tid og noen ganger omtaler hun hovedpersonen som "jeg" og noen ganger som "hun". Jeg ble litt forvirret av det i starten, men etterhvert var det ikke så forvirrende, men passet godt på historien som ble fortalt.

Jeg ble ikke så begeistret over denne boken. Hva grunnen er vet jeg ikke, men jeg hadde forventet meg en bedre historie når det er en 1oo1-bok. Mange har hevdet at dette er en selvbiografisk bok, da forfatteren har hentet mange elementer fra sitt eget liv i historien, uten at det endrer på helhetsinntrykket som jeg fikk fra denne boken.

Andre som har lest boken kan du se fra Lines bibliotek hvor denne boken ble lest i mai 2011.

søndag 21. september 2014

Ti for Grete i år igjen

I fjor var jeg sikker på at jeg aldri skulle delta på "Ti for Grete" igjen. Så jeg brukte tiden fra oktober til april godt. Jeg så på TV, strikket og spiste god mat og trimmet en gang i mellom, men tanken på å begynne å jogge igjen hadde jeg slått helt fra meg.
I april hadde jeg allikevel lyst til å røre litt på meg, sola begynte å varme og løvet spratt. Da fikk jeg som råd å gå. Gå så fort jeg greidde i flere uker, og være ute i mer enn en time. Og det gjorde jeg. Formen kom sigende, og jeg begynte å jogge og så meldte jeg meg på "Ti for Grete".

Og jeg har trent godt og vært flink, selv om jeg nå siste uka før løpet har hvilt meg i form :) Jeg satte meg to mål. Ett var å slå min personlige rekord fra 2012 på 1.05.40 og det andre var å løpe under timen. Da jeg kom i mål viste GPS på telefonen min tiden 1.00.50. Altså jeg greidde ett av to mål. Men tiden som er offisiel ble 1.01.01 og jeg er slettes ikke skuffet. Jeg greidde ett av to mål, og nå har jeg to mål til neste år også, og da skal jeg trene på å løpe lengre for jeg holdt i sju kilometer.

De første 6.5 kilometerne løp jeg på 33.33 og de siste 3.5 km på over 27.minutter så da vet jeg hva jeg har å jobbe med og jeg gleder meg til neste år allrede :)

onsdag 17. september 2014

Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg har lest en god bok! "Sju dagar i august" fikk jeg som leseeksemplar av Samlaget og med det ble det en god start på bokhøsten min.

Denne boken er lagt frem i tid, til en uke i august 2019, åtte år etter Utøya-tragedien. Romanens to hovedpersoner er Sofie og Otto.Sofie er en kvinne i 50 årene, hun er leder for det nye Munch-museet som har åpnet, men sliter fremdeles med savnet etter tenåringsdatteren Marie som døde på Utøya.

Sofies mann, Otto, er leder for FROM som er Foreningen for rom-folket. Han har en sønn som er dykkerinstruktør og bor i Australia, men har lite kontakt med han. 

Gjennom denne uka, de syv dagene i august, får vi fort inntrykk av alt er ikke som det skal være mellom Sofie og Otto. hun skjuler for mannen sin et flåttbitt som stadig blir mer betent, mens han på sin side skjuler en flørt han har gående med Sofies beste venninne og kollega. Sakte mens følelsene bygger seg opp, så blir kommer en tropisk storm til Oslo også, der hvor ekteparet bor og har hytte. NRK's anmelder mente at naturen er brukt for å illustrere hvordan Sofie har det, energisk og svak om hverandre. En sammenligning jeg synes passer svært godt.

Det som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan Bildøen beskriver sorg på. Sofie sørger, naturlig nok, enda over datteren som hun mistet åtte år tidligere. Sofie går enda og lurer på hvorfor datteren ikke ringte da hun gjemte seg, som de fleste andre som omkom gjorde. Også samspillet mellom et par som sakte men sikkert sklir fra hverandre og skjuler ting for hverandre, beskriver Brit Bildøen veldig troverdig. Det går aldri over til å  bli klisjéfylt eller spekulativt.

"Sju dagar i august" er en lavmælt bok som grep meg da jeg leste den i forrige uke. Det er en bok en leser sakte, men plutselig er den slutt fordi en ikke greidde å legge den fra seg.  Takk til Samlaget for leseeksemplar.

søndag 14. september 2014

Bokbloggertreffet 2014

I går ,13.september, var det nok en gang Bokbloggertreff. I år møttes vi hos Aschehoug, i deres kantine, og 40 bloggere var samlet. Line, Elin, Lise, Silje, Rose-Marie og jeg dannet en komite på vårparten 2012 for å arrangere Bokbloggertreff under Oslo Bokfestival og dette har nå blitt en årviss tradisjon.
I år som i de to andre årene hadde vi bokbord, men denne gangen var det bloggerne selv som sto for det. Vi tok med bøker som vi hadde lest, eller visste aldri kom til å bli lest og la på bordet. Det ble en fin samling av bøker og alle fant noe de ville ha.
Årets bokbord var bøker som bloggerne selv hadde med. Og det ble et stort bokbord, med mange foskjellige bøker så alle fant noe de ville ha.
Jeg fikk med meg to bøker, som faktisk flere har kommentert er gode så det blir fint å lese. I tillegg tok jeg med meg en bok av Alice Hoffmann som Ingalill presset på meg, da jeg presset på henne en av "mine" bøker.
Så var det utdelingen av Bokbloggerprisen 2013. To kategorier og to vinnere. I klassen årets roman vant Agnes Ravatn for "Fugletribunalet" og i åpen klasse vant Ruth Lillegraven for diktsamlingen "Urd". 
Og nettopp Bokbloggerprisen var en opptur under årets treff. Vi bobodet 4 av forfatterne, de fire som kom, og alle fikk blomster. I tillegg fikk vinnerne en bok med alle omtalene som bloggerne har skrevet om boka deres. Og det virket som om forfatterne selv koste seg under arrangementet og satte pris på alle oppmerksomheten som deres bok hadde fått.

Og nå gleder jeg meg til neste år. Det blir nye nominasjoner, nye samlesinger og avstemninger og vinnere til Bokbloggerprisen. Og ikke minst vi bloggerne får møtes til en ny sosial happening!

søndag 7. september 2014

Bokhyllelesing IV

Da er jeg igjen med på bokhyllesingen som Bjørg dro igang på nyåret, men som Hedda følger opp nå for en periode. Etter å ha hoppet over utfordringen med en spansk forfatter, er jeg nå med når turen har kommet til en bok fra Asia. Det var i utgangspunktet en annen bok jeg hadde valgt ut, men så fristet denne Haruki Murakami boka enda mer, en bok jeg har hatt i over 2 år.

Boken har tre hovedpersoner som handlingen er sentrert rundt. Det er Sumire, en 22-år gammel jente og forfatterspire. Hun ringer sin gode venn, læreren K, midt på natten og snakker som sine tanker og ideer, går kledd i oversized klær og endrer stil når hun forelsker seg i Miu.

Miu er en en sytten år eldre forretningskvinne som møter Sumire i ett bryllup. Miu ansetter Sumire som sin sekretær og sammen reiser de to til Europa på forretningsreise. K er Sumires beste venn, en som er dypt forelsket i Sumire. Men siden følelsene ikke blir gjengjeldt så trøster han seg med andre damer, men er alltid lyttende og oppmerksom til Sumire.

Under Europaturen, på en øy i Hellas forsvinner Sumire, og Miu tar kontakt med K. Han kommer fra Japan for å lete med Sumire er ikke å finne og både K og Miu må reise fra Europa uten Sumire.

Boken handler dypest sett om ensomhet som jeg ser det. Alle disse tre har hverandre, men allikevel er de helt alene. Sumire er forelsket i Miu, K elsker Sumire og Miu er helt følelsesløs, nesten som et tomt skall får en inntrykk av. Hun har ikke alltid vært sånn, men det skjedde etter at hun overnattet i et pariserhjul som ung. 

Haruki Murakami har en egen evne til å fange leseren, synes jeg. Dette er kun den andre boken jeg har lest av han, den første var "Kafka på stranden" for mange år siden. Han fletter inn overnaturlige og urealistiske ting i bøkene sine, noe jeg vanligvis ikke liker, men jeg likte det veldig godt i denne boken også. Den hendelsen i pariserhjulet, hvor overnaturlige ting skjer er veldig bra og passer godt i Murakamis bøker, men det er ikke sikkert jeg har likt det i en annen bok. Alt i alt var dette en veldig god leseopplevelse.

Og siden dette er en bok i en lesesirkel, linker jeg kun til lesesirkel-generalene. Men google "Elskede Sputnik" og det er en hel drøss av omtaler av den på nettet.

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...