Groskro leser

August, en måned der jeg kjente leselysten melde seg igjen. Jeg har slitt en sommer med svimmelhet og var helt sikker på at jeg så dårlig og synet var ikke på sitt beste. På grunn av det sjekket jeg synet men det var nesten helt perfekt. Men når det sakte og sikkert ble kaldere og regnet kom, så ble svimmelheten borte også. Og jeg begynte å lese i Tante Ulrikkes vei. Siden jeg hadde brukt mye tid på Grensen (leste 23 sider men jeg hadde den med i vesken i 3 uker), og Berge (som jeg leste halve boka), så begynte jeg å bli stresset i forbindelse med nomineringen til årets Bobloggerpris. Derfor lastet jeg ned Fabel og lyttet meg gjennom boken. Og for en bok. Jeg ble veldig begeistret for historien om Jamal og Mo og det var morsomt å høre meg igjennom boka. Oppleserne var kjempeflinke og det var ikke kjedelig et minutt. Jeg syntes også at historiene om Mo og Jamal er svært troverdig. Er veldig glad for at denne kom med som Joker på årets kortliste. Så har jeg lest Jan Grues bok, som...

Det er 30.april, og jeg har ikke vært så aktiv som jeg hadde tenkt angående samlesingen. Det er mange grunner til det, men jeg synes denne boken var en veldig sterk historie. Måten Monica Flatabø har skrevet om historiene ga meg frysninger og vondt langt inni sjela. Samtidig er det viktig at det kommer ut en bok som etter fokus på voldtekt og den ukulturen som finnes i flere miljøer, slik a at unge jenter og gutter ikke går i den fellen flere ganger. Og jeg skulle ønske at 9. og 10. klassinger ble oppmerksom på denne boken, slik at temaet kunne belyses i skolen.  Dette er ikke en bok jeg leste ut på noen dager, selv om boken til tider var lettlest. Jeg tror jeg brukte litt over to uker før jul, og da gikk det sakte, men først og fremst var det historiene som gjorde at jeg la den fra meg. Flere bloggere har skrevet om boken, og det er bare å Google og de aller fleste synes dette er en sterk og rystende dokumentar om voldtekt.  

Dette er en bok jeg har lest mye fint om, og det er med rette. En bok jeg leste i påsken. Jeg byttet bort krim med denne da den dukket opp i e-bok appen min.  Naja Marie Aidt har skrevet om tiden etter hun mistet sønnen sin Carl. Men for å bearbeide sorgen, skriver hun også om episoder av livet til sønnen før han døde. Aidt er en prisbelønt dansk forfatter som egentlig bodde i USA på den tiden sønnen døde, men akkurat den helgen han skadet seg så hardt at han døde av skadene var hun hjemme i Danmark. Vi får vite litt om litt av hva som skjedde, han hoppet naken ut av femte etasje fra et leilighetsbygg i narkorus. Måten hun beskriver sorgen på er med dikt og poesi, i tillegg til de episodene hun minnes når hun går igjennom tingene hans. Veldig vanskelig å skrive noe fornuftig om denne boken, for den må nesten leses selv, for den er trist, rørende og god. En bok jeg leste på noen dager, måtte bare lese i små etapper for det er brutalt det som blir lest. Jeg har lest...

Boken vi skal samlese i forbindelse med Bokbloggerprisen er boken "En sånn jente" av Monica Flatabø. Dette er en sakprosa bok, og en bok jeg selv har lest. Bokens under tittel er "en dokumentar om voldtekt", og er en veldig tøff bok å lese.  Monica Flatabø har gjort et veldig godt arbeid med å skrive en dokumentar om hvor utbredt voldtekt er. Om unge jenter som blir utnyttet av både eldre og jevnaldrende gutter, om rykter som spres om de på skolene de går på. Men det er også historien om henne som bodde hos ham som fikk norgeshistoriens strengeste straff for å ha voldtatt sin samboer i månedsvis, i tillegg til å torturere henne. Han fikk også dommen for å ha voldtatt ukjente kvinner i årevis. Monica Flatabø er featurejournalist i VG's lørdagsmagasin, og dette er hennes første bok. Har du lest boken, så legg inn linken i presentasjonsinnlegget på Norske Bokbloggere her .  Bildet av boken har jeg lånt fra Vigmostad og Bjørke her .

Da har jeg lest "Tung tids tale" av Olaug Nilssen. en bok vi samleser å i mars, fordi denne boken er nominert til årets roman av oss bokbloggere. Og jeg forstår hvorfor, for denne boken er god. Det er en tynn bok, men handlingen rører leseren, om den selv har barn eller ikke. "Tung tids tale" er Olaug Nilssens kjærlighetshistorie til sin eldste sønn, Daniel. Boken er fortellingen om gutten som allerede som to-åring snakket lange setninger, sang barnesanger helt riktig og var langt fremme i utviklingen, men som i tre-års alderen endret adferd. Han mistet deler av språket, ble utagerende og måtte ha mye tilsyn. Han hadde utviklet regressiv autisme. Og måten som Olaug Nilssen behandler og takler sønnen sin er rørende å lese. Hun er tålmodig og kjærlig, mens gutten blir mer og mer utagerende. Fullt så tålmodig ovenfor det offentlige var ikke Olaug Nilssen, men det er forståelig, for det var en lang kamp for å få hjelpen som sønnen trengte. Les flere omtaler og an...

Dette er en debutant fra Vigmostad & Bjørke .  Boken handler om Zygmunt Svensson. Et litt merkelig navn, men gutten holdt på å dø da han var nyfødt og ble oppkalt etter legen som reddet han. Og navnet passer til hovedpersonen, for han er litt merkelig. Dette er en roman med mange små tekster som danner livet til Zygmunt Svensson. Han er lektor og vi hører litt om lærervirket hans, men plutselig er han i et sydlandsk land og nyter livet der. Plutselig har mannen som var singel blitt gift med Gunhild. Altså små tekster som hopper i tid og sted. Forlaget sier at dette er en eksperimentell bok, og det kan jeg være enig. Eller har jeg lite å si annet at den var relativt lettlest. Den er kort, ca 165 sider så det går fort å lese. Og tekstene var interessante og gode nok til at jeg leste hele boken, for av og til kan jeg legge bøker som ikke fascinerer meg fra meg. Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.

Første bok ut i samlesing av bøker som er kortlistet til Bokbloggerprisen er en bok i Åpen klasse, nemlig "Anorektisk" av Ingeborg Senneset, Ingeborg skriver om sin tis som pasient med spisevegring. Det som danner grunnlaget for boken er hennes blogginnlegg og dagboknotater. Dette er en bok med mye luft og den er egentlig ganske lettlest, men allikevel brukte jeg over 2 uker på boken. Dette fordi jeg måtte ha pauser innimellom, jeg måtte lese teksten i korte drag. fordi dette var en vond historie å lese. Vond å grunn av tilstanden og ikke minst behandlingen av Ingeborg. Men allikevel er boken GOD. Forfatteren skriver godt og nakent, og så er det også en viktig bok. Å ha spisevegring har blitt tiet om av mange, men det burde den ikke. Men for meg var behandlingen overraskende. Nådde de ikke vektgrensen, så ble de truet med at nådde de ikke den neste gang så ble det en tenkeuke hjemme. Som selvsagt gjorde at pasienten gikk enda mer ned i vekt. I tillegg til spisevegri...