søndag 29. september 2013

Odinsbarn av Siri Pettersen

I sommer fikk jeg et ukorrigert forhåndseksemplar av "Odinsbarn" av Siri Pettersen, en bok som overraskende dukket opp i postkassen min. Overraskende fordi: jeg hadde ikke spurt etter den, og jeg leser ikke fantasy, derfor jeg la denne boken til side og hadde ingen planer om å lese den. 

Men så kom Bokbloggertreffet og jeg ble sittende å snakke med Elisabeth som snakket så varmt om boken. Og senere ble jeg sittende på samme bord som Mette, Silje og Solgunn og alle snakket om boken og hvor bra den var, derfor svelget jeg alle mine prinsipper om fantasy og ga meg i kast med boken på over 600 sider.
Og for en bok!! Jeg har i hele helgen nilest, jeg måtte bare vite hvordan det ville gå med Hirka, den halelause. 

Hirka er bokens heltinne på 15 år, hun er annerledes enn alle de andre i Ymslanda, hun er nemlig halelaus. Det betyr at hun er fra en annen verden, hun er et Odinsbarn, et menskr. De andre i Ymslanda tror hun vil spre råte. Hennes far forteller sannheten om Hirka til henne rett før tar sitt eget liv.  Rett etter drar Hirka til Manfalla og vise sine evner i Favning.

Siden hun er et Odinsbarn har hun ikke Evna og klarer derfor ikke å favne. Når rådet oppdager det så så blir det en kamp på liv og død for Hirka. Hvem skal hun stole på? Hvor kan hun gjemme seg? Hvorfor er de andre i Ymslanda så redd henne, en femtenår gammel, spinkel jente? Dette er en utrolig spennende bok. 

Men jeg må si at det var litt vanskelig å holde styr på alle "landene" og navnene i starten, men Silje har laget et glimrende blogginnlegg som jeg stadig vendte tilbake til i starten for å holde oversikten. Og når brikkene var på plass, da var det umulig å legge fra seg boken.

Siri Pettersen har skapt en fantasiverden som jeg faktisk greidde å forestille meg, og det er godt gjort for realisten Gro. Jeg gleder meg allerede til bok 2 og 3. Boken er beregnet på ungdommer, men jeg mener voksne vil ha stor glede av den også.

Les Elins intervju med forfatteren her. Takk til Gyldendal for forhåndseksemplar.

lørdag 28. september 2013

Bokbloggerprisen 2013 - om hvordan jeg ligger an

I år har jeg vært stolt av av meg selv når det gjelder bøker jeg har lest. Jeg har lest til lesesirkler og jeg følte selv at jeg hadde lest mye norsk. Men så tok jeg en opptelling denne uka, og oppdaget at jeg ligger dårlig an til Bokbloggerprisen og bøker jeg kan nominere. 

Tre bøker er ferdig lest og en holder jeg på med, men det positive er at de neste bøkene som jeg har planer om å lese er også av norske forfattere og fra 2013.
På den andre siden er det godt å se at jeg har lest en dokumentar (Mysteriet mamma), og holder på med en fantasy (Odinsbarn) - begge deler i åpen klasse. I kategorien skjønnlitteratur og krim har jeg lest to,  en krim (Politi) og en roman (Fyrsten). Det er lett å se hva jeg skal ha fokus på fremover, selv om jeg skal lese en biografi og en klassiker før vi sier farvel til 2014.

Ser det er mange bloggere som har laget et innlegg om sine forberedelser, men jeg viser kun til Rose-Maries innlegg som har samlet alle linkene.

søndag 22. september 2013

Ti for Grete i år også

Dette er en bevis på at jeg gikk/jogget "Ti for Grete" i år også, en medalje som gikk også fikk de to foregående årene også.
De to første årene var jeg fornøyd. Det første året at jeg faktisk ikke omkom på veien rundt i Oslos gater og i fjor med at jeg løp seks minutter fortere enn året før. I år er jeg 10 % fornøyd og resten misfornøyd. Jeg tenkte på å bryte og det tenkte jeg fra 6 km til 8 km, men jeg fullførte som sagt og det er bra. Men tiden, den var så dårlig at jeg skal bruke den som motivasjon til neste år.

Allikevel er glad for at jeg er med. Det er en folkefest av en annen verden, mange blide mennesker som smiler, er konsentrert og nervøse men klare til å svette seg gjennom distansen de har valgt. Grete Waitz var en foregangskvinne for at kvinner skulle løpe og trene, og jeg tror nok hun ville ha vært glad over alle kvinnene, og selvsagt mennene også, som løp i år. Og Grete Waitz mente at det viktigste var ikke å løpe så fort som mulig, men å løpe og trene for å være litt i form.

Jeg konkurrerer kun med meg selv. Så hadde jeg brutt i år, så hadde jeg skuffet meg selv, i stedet fant jeg en ny motivasjon til å trene noen ganger i uka. Så sitter jeg her i sofaen i dag, med PC'en på fanget og spiser brødskive med majones, det er da ett helt år igjen til neste "Ti for Grete". 

torsdag 19. september 2013

Stiklingen av Audur Ava Ólafsdóttir

Jeg sier det med en gang, jeg liker bøkene til Pax Forlag, og dette leseeksemplaret er intet unntak. Boken er skrevet av en islandsk forfatter og ble utgitt for noen år siden. Samme år som den ble utgitt ble den også nominert til Nordisk rådslitteratur pris.

Bokens hovedperson er en 22 år gammel gutt som blir kalt Lobbi. Han tar farvel med sin gamle far og utviklingshemmede tvillingbror og reiser med tre rose-stiklinger fra Island og til et sør-europeisk kloster. Det klosteret har en berømt rosehage som har blitt vanskjøttet men som Lobbi skal få den til å blomstre igjen, blant annet med de tre stiklingene. 

De stiklingene er fra et roseslag som moren dyrket frem, en mor som betydde mye for Lobbi, men døde i en bilulykke for noen år siden.Lobbi ble også far sju måneder før han dro, etter et one-night stand i morens drivhus. Bildet av datteren bærer Lobbi med seg som noe kjært.

Når hovedpersonen ankommer klosteret blir han tatt vel i mot av munkene og spesielt pater Thomas blir en god venn, der de snakker om livet mens de drikker vin og ser på filmer. Etter noen uker kommer barnemoren med hans datter og ber han om hjelp. Han har ingen erfaring som hverken far eller kjæreste og hverdagen blir annerledes enn det Lobbi forestilte seg.

Dette er en lang introduksjon til en fin bok. Det er en litt langsom men ikke kjedelig historie, med det mener jeg at det er ikke noen sidevender, men jeg ville lese videre hele tiden. Lobbi gjennomgår en forandring underveis.I starten var han rastløs, men så ankommer han klosteret, rosehagen og jobben sin og ble han på en måte voksen. Han roet seg ned, men kanskje det blir sånn når en er sammen med munker mesteparten av dagen?

Boken er delt opp i små kapitler hele veien og språket er lett. De delene av boken jeg likte best var da han var sammen med datteren sin, først som en usikker far, men etterhvert stadig sikrere i selskap med datteren som han blir kjent med da hun kom til klosteret. 

Alt i alt, jeg likte boken og anbefaler den videre.

Mary, Beathe og Ann-Sofi har også anmeldt boken.Takk til Pax for lese-eksemplar.

tirsdag 17. september 2013

Bokskatter fra medbloggere :)

Heldige meg! 

Ikke bare fikk jeg med meg noen ny-utgivelser fra bokbordet, men jeg fikk tre bøker, som er utgitt i år, av tre medbloggere.

Elin fikk et ekstra leseeksemplar av "Hulemannen" av Jørn Lier Horst og lurte på om jeg var interessert i den. Selvsagt var jeg det. Serien om William Wisting liker jeg utrolig godt selv om jeg ikke leser dem i kronologisk rekkefølge.

Av Ingalill fikk jeg selvbiografien av Rod Stewart. En bok som har fått god omtale, så selv om jeg ikke er noen fan av han så blir det spennende å lese den.

Elida kom med Kate Mortons "Hemmeligheter" i kofferten. Hun spurte på Facebook om noen ville ha diverse bøker som hun ville gi bort. Jeg har lest de tre første bøkene og er en stor fan, så var jeg glad for å kunne få denne.

Og i tillegg til bøker som jeg tok med meg fra borbordet, så mangler jeg ikke lesestoff med det første.

søndag 15. september 2013

Bokbloggertreff 2013

I går gikk tidenes andre Bokbloggertreff av stabelen og det var veldig vellykket om jeg selv skal si det. I år som i fjor fikk vi låne fine lokaler til Gyldendal og vi var ca 45 bloggere.
Og etter hvert som bloggerne ankom lokalene så ble det mer og mer summing og høye "hei" og klemming, en helt annen stemning enn i fjor da mange var litt stillere siden vi da arrangerte det første gang. Det ble en god del mingling i begynnelsen med quiz og bokbord. Bokbordet var leseeksemplarer som vi hadde fått fra diverse forlag.
Det ble en lunsj med baguetter og brus før vi fikk to fine innlegg fra Elin om tips til flere treff på bloggen og Line som snakket om litteraturkritikk på blogg. Like etterpå kom forlagssjef Anne Fløtaker fra Cappelen Damm og fortalte om hvordan en bok blir til, og at det er et trangt nåløye for å komme igjennom og få utgitt en bok. Et spennende innslag.

Og til slutt ble kvelden avsluttet med et tapasbord som vi spiste i Gyldendals lokaler. En god mat og fin avslutning på et vellykket bokbloggertreff. 

Og de som ville kunne være med på festen på plassen som var avslutningen på Oslo Bokfestival. Jeg for min den var sliten og syntes det var godt å komme hjem og se på bøker og la inntrykkene sige inn.

Takk for et hyggelig treff til alle som var der!

fredag 6. september 2013

Leserprofil

Hundre år etter alle andre tar jeg også utfordringen om leseprofil som først startet hos Bokmerker og som siden har gått som en farsott blant bokbloggerne.

1) Hvilken bok leste du sist?
- det var "Frost i mai" av Sarah Jio. En god underholdningsroman som jeg ble positivt overrasket over.



2) Hvilken bok skal du begynne på?
- nå skal jeg lese boken det er bilde av under, Stiklingen av Audur Ava Ólafsdóttir. En bok som gis ut av Pax Forlag nå i høst og det blir spennende å se om denne lever opp til forventningene mine. 

3) Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
- en rask titt i hylla viser at det er overvekt av menn, men ikke bare en liten overvekt. Kommer nok av at jeg liker å lese krim.

4) Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok eller tenker "nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten" eller lignende?
- ja det gjør jeg alltid. Enten de er fordi de er supergode og ikke ønsker de skal ta slitt eller fordi det er en bok som småkjeder meg.

5) Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
- fra blogger for det meste. Men noen ganger får jeg bøker i gave som jeg ikke har hørt om og blir positivt overrasket.

6) Når er en bok for lang?
- når den ikke har noen fremdrift i handlingen eller gjentar seg selv. Da er en bok for lang, enten det er på side 50 eller side 450.

7) Leser du like gjerne på engelsk som på norsk?
- nei, jeg leser kun bøker på norsk. Skal jeg lese på engelsk så må jeg slå opp i ordboken mange ganger på bare en side, så det tar for lang tid.

8) Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
- egentlig ingen, men for lenge siden maste jeg på mange om at de måtte lese "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson. En bok som fremdeles er en av mine favoritter.

9) Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? Og i så fall - når gir du opp?
- jepp, det kan jeg. Jeg prøver å lese så langt som jeg kan, men jeg kan legge den bort til slutt. Men det er før jeg er kommet halvveis.

10) Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din - og hvilken finnes ikke?
- absolutt mest krim, det er det ingen tvil om. Har alltid likt og lest mye av den sjangeren og vil nok gjøre det fremover også. Fantasy bøker finnes det lite av, selv om jeg faktisk har "Ringenes herrer" i bokhyllen. En bok jeg har lest og likt.

tirsdag 3. september 2013

Øyer i hjertet av Tove Nilsen

Ferien hjemme var av det avslappende slaget og dette er den tredje boken jeg leste ut på ferien. Boken "Øyer i hjertet" av Tove Nilsen fikk jeg av snille Rose-Marie i juli. Med en gang jeg satte meg ned i sofaen eller stolen, da kom katten Snapp hoppende opp på fanget mitt for å kose.
"Øyer i hjertet" er en perfekt sommerbok i mine øyne. Tove Nilsen skriver godt om ferier hun har vært på gjennom livet, enten det var fra da hun var ei lita jente og ferierte ofte på Skåtøy utenfor Kragerø eller da hun ble voksen og reiste til Kreta.

Ferieminnene som Tove Nilsen deler med oss er fine og noen ganger rørende. Blant annet satt hun og ventet på at Ågot og Olav skulle stå opp på sitt lille småbruk på Skåtøy. To mennesker som knapt har vært utenfor Skåtøy og en tur til Kragerø var en skikkelig bytur for dem.

Andre minner er fra da hun med døtrene og kjæresten sin tok seg av en hund som hadde vondt i en fot, og det var på Kreta, uten mulighet for å ta den med hjem. Eller den gangen hun så Kretas tynneste mann som gikk for å bade. Tove Nilsen skriver så levende og fint at det ser det hele for seg.

Det er vanskelig å skrive en omtale om denne boken, for det er minnene til Tove Nilsen som blir beskrevet, men det er en bok som gir reiselyst. En får lyst til å finne frem passet og reise til Gardemoen og ta flyet til en feriedestinasjon og få fine ferieminner på egenhånd. 
  
Dette er den første boken jeg leser av Tove Nilsen og jeg må si jeg likte den og det var en fin leseopplevelse. Tusen takk for boken Rose-Marie :)   

søndag 1. september 2013

Frost i mai av Sarah Jio

Denne boken fikk jeg av snilleste Elin, og jeg tenkte at dette var kanskje en litt små-kjedelig bok. Grunnen til det inntrykket var bakside teksten, som var noe som jeg kunne ha lest før.

To historier i en bok. Den ene handlingen er lagt til Seattle 1933, i begynnelsen av mai. Vera Ray er en alenemor som jobber hardt for å få endene til å møtes og må gå på nattevakt selv om hennes treårige sønn ligger og sover alene. Han forsvinner denne natten, en natt hvor vinteren kommer til Seattle og snøen laver ned, en fenomen som kalles Blackberry Winter.

Den andre historien er lagt til Seattle 2010, nøyaktig på dagen 77 år etter kommer Blackberry Winter igjen. Claire Aldridgeer journalist og blir oppringt av sin sjef for å dekke dette fenomenet og begynner å grave i historien fra 1933. Hun blir mer og mer ivrig på å komme til bunns i historien om den treårige gutten som forsvant og hans mor. Og denne etterforskningen viser etterhvert at det er en link mellom saken for 77 år siden og henne selv.
Dette høres vel i utgangspunktet ut som en OK bok, men dette var bra saker. Jeg merket at det var vanskelig å ikke få sympati med alenemoren Vera som gjorde det hun kunne for å finne sønnen sin. Alt som var fra gutten etter at han forsvant, var en bamse som lå i snøen, alle andre spor var visket vekk.

Claire Aldridge har sine egen problemer, med et ekteskap som skurrer. Ekteskapet har skurret i ett års tid siden de opplevde en ulykke der de mistet sitt ufødte barn. På den måten kunne Claire identifisere seg med Vera og det gjorde hennes historie enda bedre.

Forfatteren har ett godt grep om historien, og selv om handlingen er forutsigbar var den aldri kjedelig. Bokelskerinnen  har skrevet en fin omtale her.

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...